Rosa Belle Amour

Den fikk en tøff start Rosa Belle Amour - eller i alle fall det jeg tror er en Belle Amour. Den skulle egentlig være en Mme Hardy, men så viste det seg å være noe annet nydelig.

Første sommeren ble den beitet ned av rådyr! Da kjøpte jeg Revira, men det var for sent for blomstring det året. Så kom det to tøffe vintre og den frøs ned - helt ned. Bye, bye til blomstring - så kom det jordrotter og denne var en av rosene som rottene hadde bitt seg gjennom - over okuleringskronen. Det året hadde jeg lyst til å legge ned rosehagen - skrinlegge hele prosjektet og heller begynne med marikåper - for de vokser desto mer...

Da skaffet jeg meg to nye katter - plantet rosene i bur og denne satt jeg i en potte, fordi den hadde satt røtter over okuleringskronen. Så fikk den stå i potta over sommeren og fikk en plass i bedet utpå høsten. I fjor blomstret den for andre gang - og jeg visste jo ikke hvilke roser jeg egentlig hadde reddet etter jordrottene. Da var det denne som kom - og som sagt, jeg tror det er Belle Amour - og herdigheten er antagelig sone H5.

Om det er en Gallica, en Damask, eller til og med en Alba, se det strides de lærde om har jeg fått lære meg. Mer å lese på Rogue Valley Roses.

Uansett, den er utrolig vakker og er ekstra fin i år. Blitt ganske stor og vid, siden den nå står på egen rot. Godt jeg greide å redde den. Den var en av fem som overlevde rotteangrepet.

Rosa Aimable Amie - favoritt hver gang den blomstrer

 

Den er en liten tøffing - ser helt død ut hver vår - og er like levende hvert år og vakker og ven.

I år er den ekstra blomsterrik, men henger allikevel ikke med hodet. Den strutter imot meg og dufter helt vilt.

Aimable Amie er en gallicarose - som i alle fall tåler inntil sone H5 - antakelig litt mer. Den har stått hos meg siden 2010. Den er ikke så veldig stor, og egner seg godt i forkant av andre litt høyere roser. Den er ikke kravstor til jord, men blir litt finere hvis den får litt mat, litt rosegjødsel om våren og nok vann. Alle roser liker nok vann. Jeg vet at noen ikke vanner rosene sine fordi røttene skal bli dype nok, men min erfaring er at de liker vanning fra tidlig vår - og en rotbløyte eller to (tre) hvis det er tørt.

Dersom du liker duftende roser og de skal være rosa - og de moderne dør (Austin, Kordes osv.) bør du sjekke ut gallicarosene. Jeg er helt sikker på at du ikke vil angre. Hvis du vil ha blomstring utover kan du plante sammen med pioner, klematis, liljer og georginer - da vil du ha blomstring fra juni til september.

Les litt mer om rosa på Helpmefind.

Honningrosen Helenea Hybrida

Helenea Hybrida har overlevd i hagen - på rosebuen og i kirsebærtreet på 5. året nå. Jeg har klippet den ned to år på grunn av frostskader - men den kommer tilbake og i år er det veldig mye blomster. Den er gulere enn den pleier - og jeg har erfaring med at mine roser skifter farge etter klimaforholdene. Jeg har mye jern og mineraler i jorda - og noen år er rosene skarpere - og med mer farge. I år er det sånn. Bilde nr. 1 er fra tidligere, 2013 tror jeg. De to siste fra i fjor.

Rosene har mye blomster i år - og mange har overlevd. Jeg klippet ned noen i vår og var litt deppa. 5. året på rad med nedklipping - men de som overlevde er desto finere - og litt mer gul eller rosa enn den pleier å være.

 

Jeg gjør opp status i disse dager i hagen - hva skal skje videre - er jeg ferdig, hvor mange roser har jeg og hva skal jeg fortsette med. Graver ut stauder som er pene - men altfor store. Planlegger innplanting av andre - innkjøp venter jeg med til neste år. Jeg må se på slutten av sesongen hvordan det ser ut.

 

Kalde netter gjør at rosene blomstrer lenge - og i år er jeg hjemme hele juli for å nyte blomstringen. Det føles som om jeg har fått lønn for strevet i år!

 

Honningrosen Helenea Hybrida er en slyngrose - herdighet til sone H6 - og hos meg har den greid seg siden 2010 og har opptil flere skikkelig tøffe vintere og en grusom vår - året i år har vært snilt og det virker som om den har det bra. Verre er det med Nymphe Tepla... Det er en annen historie!