To sikre roser–og nå er jeg helt sikker!

Dette er to du kan stole på – de to gullene mine (hvit) Louise Bugnet (H7) og (rosa) Therese Bugnet  (H7).  De tåler alt, (unntatt råtter som sagt) – og de er de eneste to som er uberørt av vinterens kulde og vårens iskalde vind. Jeg har bare måtte klippe noen få tuster på dem og de står der sprekkeferdige og stunke og vakre – uten en eneste prikk! Egentlig kunne man kledd hele hagen med disse. De er utrolig vakre. Blir litt store busker (som kan klippes), dufter, blomstrer hele sommeren – og nærmere en “kinderegg”-rose enn dette kommer du ikke! Godt at det er noen lyspunkter. Halvparten av rosene døde og den neste halvparten er tatt av greinbrann eller frysetørket i den kalde vinden. Vel, jeg har trua – og noe kommer. Noen stiklinger har jeg satt og noen roser er grønne helt, helt nederst.  I dag har jeg forøvrig brukt tid til å glede meg over det som er vakkert – og sett bort fra at jeg har funnet de første brunsnegleegg, liljebillene, døde roser, døde stauder og jordrotter som har tatt over bedene… Rådyrene har jeg ikke sett noe til – så langt! Pionene er flotte. Liljene er flotte. Marikåpe, geranium, lammeører og forglemmegei er supre – noen Hauchera også. Syrinhortensia lever, et par tre klematis – inkl. min Vitticella – Etoile Violettes. Vrihassel og bronsehassel er flott! Plommetreet har mange blomster – kirsebærtreet også! Det er mye å glede seg over, når alt kommer til alt. At bestillingen på hvite påskeliljer nesten gikk bra – og at to av tre tuer er hvite er ikke galt! Ruteliljene er superfine.  Tynt med roser blir det – men pytt…

Den store rosedøden…

Jeg fulgte ikke mine egne råd og jeg fikk svi. Det vil si – jeg fikk ikke svi. Det var rosene mine som fikk svi. Cirka 30 stykker. Døde alle sammen. Rota gnagd over og ingen røtter å få næring av. Det var bare å dra rosa rett opp! Æsj, æsj og dobbelt æsj! Det var ikke nok at pelargoniaene mine frøys i høst…

Constance Spry, Rose de Resht, Grace, Mme Plantier, Mme Hardy, Pergolese, Georg Vibert, Peace, Belle Amour, Duchesse de Montebello (snufs), Therese Bugnet, Stanwell Perpetual – og flere… Ingen var døde av frost. Alle hadde friske, grønne greiner… Jeg har forsøkt å sette noen stiklinger – og dersom jeg er heldig får jeg noen! Det var digre hull og ganger – og udyra har i tillegg spist noen hundre tulipaner, floks, iris og sannsynligvis en klematis. Vet ikke med hosta. Pinseliljer, allium, revebjeller, honningknoppurt, noen klokker, et par krokus, marikåpe og geranium har fått stå i fred… Jeg skjønner det virkelig ikke – tror de rett og slett har manglet mat i år… De har da aldri spist for eksempel floks… merkelige greier! Nå skal jeg kjøpe harpiks og jevnlig ødelegge jordgangene. Svigerfar brukte dette harpiksen i fjor. Jeg får håpe at det hjelper at jeg har fått to katter til. Vi får se… Jeg har grini en skvett i dag – men det er tross alt bare roser. Det er ikke potetavlingen eller risavlingen som familien er avhengig av for å overleve! Tross alt *snufs*. Hagearbeid er krevende greier, sånn sett… rådyr, vånd, elg, bladlus, sikader, biller… Jøje meg – merkelig at det går an å ha det bra med dette? Nye roser – tja, vi får se… Kanskje bare plante pioner? Iallefall noen georginer…

Vånd (jordrotte): Ofte er det ikke rotter man har observert, men isteden Vånd (jordrotta). Denne skapningener både mindre, rundere og har kortere hale. Den lever ikke inne i huset, og er heller ikke smittebærere i samme grad som den brune rotta. Da de stort sett spiser røtter kan de medfører stor skade på prydbusker og hagevekster. Vånd kan være vanskelig å bekjempe da de er immune mot vanlig rottegift (store mengder k-vitamin i blodet som er motgift), men det finnes likevel råd (www.hushjemhage.no): • Man kan spyle gangene fulle med vann (drukner/jages). Da må jorden være våt fra før ellers renner vannet vekk. • Stikk grener av hegg i hullene (avskyr lukten), de liker visstnok heller ikke hvitløk, møllkuler, solbær eller gressløk. • Stapp spekesild i hullene. Jordrottene avskyr denne lukten også. • Man kan bruke rottefeller med eple eller gulrot som åte. Sett helst fella ved åpningen, og under en kasse o.l. slik at ikke fugler eller andre mindre dyr kommer i den. Kilde: www.sarpsborg.com

Status…

Det er noe dødt – men noe lever også.. Queen of Sweden har 10 cm grønt. Det samme har Lady of Shalott. Buskrosene – de historiske, er fine alle sammen. Unntaket er Rose de Resht. Alle stilkroser er helt døde – men de har stått opp fra de døde før…

I dette bedet hadde jeg 4 roser. Gertrude Jekyll i midten – to Rosenborg og en Harlow Carr. Harlow Carr flyttet jeg i fjor – den ble kvalt (rart). Harlow Carr lever. De andre er døde helt til bunn og jeg klippet det bort i dag. Kanskje jeg ikke skal ha noen roser her – evt. en større busk i midten.

Det er deilig å rote i jorda igjen. Oppskrapa av roser og små brennesler som biter! Jeg pleier å bli immun utover sommeren, men ikke i går og i dag. Brenner lett på hendene. Pytt sann! Jeg er spent på pionene i år og anemonene. Håper de har klart seg…

Første hagedag…

Therese Bugnet strutter etter den vanskelige vinteren. Hun er en tøffing! Mange av rosene ser flotte ut – det er verre for Austin-rosene, stilkrosene og noen klaseroser! De trenger ikke være døde – jeg må bare vente å se en måneds tid!

Edelweiss er sjekket ut og ryddet rundt. Hun lever – tror jeg… Solhatt og Alunrot også – flere av dem og det er små spirer av allium, pioner og pinseliljer. Noen få tulipaner er det også! Krokusen kommer og flere roser ser riktig flotte ut! Juleroser og marikåpe. Jøss som jeg gleder meg… Jeg velger å se det vakre, ikke det stygge…

Det er spennende å se hva som dukker opp i hagen. Jordrotta har herjet, men forhåpentligvis er det bare en rose den har spist – og kanskje en klematis og antakelig noen tulipaner… Kanskje alle de doble orange… Æsj, det får bare være som det er… Nå har vi iallefall fått to katter til – kanskje må jeg ha ennå to? Den store katten har jo tatt seg av rådyrene… Katter er flotte dyr … I morgen blir det kanskje like flott og da bruker jeg dagen i hagen – helt sikkert!

Tulipaner–tulipaner–tulipaner i lange baner

Man kan ikke bli lei av tulipaner – særlig ikke hvis de ser ut som disse! Smart nok har jeg vært til å sette disse ved inngangsdøren. Når disse er i avviklingsfasen skal Allium, Purple Sensation komme, så rosene, stokkroser og klematis. En skikkelig opptur! …. men hva gjør disse tulipanene i dette bedet…? Det er ikke godt å si, feil er det – selv om de er vakre!

Double Beauty of Apeldoorn–doble piontulipaner

Jeg er litt usikker på hva jeg tenkte her – men antagelig har jeg tenkt at disse skulle blomstre sammen med lilla Allium. Disse begynte ca 17. mai og blomstre. Jeg ble litt overrasket da de kom fordi jeg trodde jeg hadde plantet rosa tulipaner. Det hadde jeg ikke. Jeg må innrømme at de er vakre selv om de er gule… en orange… noen er råtnet i regnværet i fjor høst, men det er ikke så rart. Ja, de er jo vakre…

Jordrotta har gjort rent bord…

Bare for artighetens skyld ville jeg vise frem et bittelite knippe av hva jordrotta faktisk har spist… Tenkte bare dere ville vite det…  Alt dette kunne vært i min hage i år – og mere til… Jeg er ikke sur – bare litt sinna og frustrert over at det bor dyr i naturen… De kan vel flytte ut av hagen og inn i skogen. De trenger ikke være på mine tre mål – de kan ta de resterende 267 eller noe sånt… Den gaupa er hjertelig velkommen – håper den liker rotter også…

Gjødsel og kalk

Jeg har bestemt meg for å bruke litt mer tid på hele hagen i år. For eksempel å huske å kalke – og gjødsle alt, ikke bare rosene. Jeg har forsøkt å lese meg opp på “jord” i vinter. Hva som vokser hvor – og hvorfor. Det er ikke rart at det er eget fag på universitetet. Foreløpig har jeg gitt litt kalk til alt – unntatt surjordsplanter, som jeg ikke har noe særlig av. Saken er at jeg kanskje kunne hatt det. I tillegg har jeg vassjuk jord med mose og sopp i rosebedet… Ikke bra! Rosene skal få ny plass – grus i bunn og georginer skal inn. Hvilket minner meg på at jeg ikke har satt dem til driving. Da blir det vel ikke blomster på dem før i september, sammen med selvsådde sommerblomster…

Høstkatalogen er kommet og bestilling er sendt!

Det er fordi jeg elsker alt det vakre…. Forventningen om vårblomstringen er den ultimate venting – lukten av rå, våt jord. Vakre tulipaner og krokus. Jeg venter på våren ;) Godt å ha noe å glede seg til…

Vårdronningen

Dicentra spectabilis - Løyntnantshjerte, en av de virkelig store i haven på våren. Den blir større og større for hvert år og kan med fordel deles etterhvert. Desto mer stell og mindre ugress - desto flottere blir den. Den er en ekte oldemorsplante og har stått i haven i mange, mange tiår. Den hører hjemme her og har stått på en plass - og der skal den stå, uansett! I dag var jeg ute i kveldslyset og i ett øyeblikk var den i dette lyset. Det eneste den mangler er duft.

Hos meg blomstrer den i flere måneder og hvis jeg husker å klippe den ned, kommer den tilbake med et lite flor senere på sommeren. Da blomstrer den sammen med hvite presekrager i bedet. Ganske pent!

Jeg fant en produsent av stauder, som heter "Sissels stauder". Det var veldig flotte lister med navn og herdihetssoner.

Blåstjerner

Disse små er så utrolig søte og yndige der de står. Forsøkte med noen få - og til neste år blir det flere. De er helt perfekte under roser og andre blomster som ikke har blader ennå. Innen bladene er på er de visnet ned uten å skjemme i høyden (som tulipaner, pinseliljer osv.). 

De er blåklokkeblå og passer derfor sammen med mange forskjellige blomster.

Vakre tulipaner i gammelt spann.

Mens jeg ventet på mine egne, kjøpte jeg noen som var drevet frem. Disse fikk en plass i sinkbøtta og får en plass i jorda når de er avblomstret. Rådyrene rakk å smake på tulipanene i bedene før jeg fikk strødd ut Revira - men nå har husbonden gjort jobben og hagen har fått et usynlig gjerde med Revira. Det er andre året jeg forsøker det - og rådyret kom ikke tilbake etter at jeg hadde lagt ut Revira. Det ligner på bittesmå leca-kuler og jeg måtte forsøke igjen i år. Det kan fremstå som dyrt - men, det er også ganske dyrt hvis rådyret skal spise opp tulipaner og roser også.

Akkurat nå er det bare en bukk og ei rå som går her - og det er nok bukken som er blomstertyven. Han er veldig flott og stor - men han kan gå å spise i skogen. Han trenger virkelig ikke mine tulipaner og roser! Jeg fikk ikke laget noe avsnitt her - så all tekst er samlet, det tåler dere ikke sant? Nå skal jeg ut å nyte siste fridag i hagen - enn så lenge. Jeg har tatt ut en ferieuke i mai også. Avsatt til tid i hagen. Ha en deilig dag dere der ute!

Hvor ofte orker dere å se bilder av stemor?

Her kommer iallefall et til. Disse ble plantet i en gammel kjele jeg fant i kjelleren i fjor. De andre står i blå krukker.

Jeg elsker disse stemorene - og i år har jeg kjøpt riktig mange. Så mange at de synes litt.

Jeg synes stemor er en deilig plante som lyser opp på våren. Jeg forsøkte å så noen selv, men ga opp og valgte å kjøpe de peneste hos mitt lokale gartneri - Thoresens gartneri, som er store på stemor.

Amplene på garasjen har fått hvite med gult øye og ved døren har jeg plantet blå/gule. Det ble fantastisk flott!

Endelig...

...noen dager med fri, som, med værmeldingen som støttespiller, kanskje kan brukes ute for å samle vitaminer og overskudd. Det er ingenting som gir sånt ett overskudd som å grave i jorda! Sola er rein bonus. Jeg elsker våren - og elsker betyr ELSKER - har alltid gjort det.


Når de første spirene kom, blåveis, hvitveis og maria nøkleblom.

Blomsterinteressen kom ikke dumpende på, plutselig, i voksen alder. Den har alltid vært der - men blitt litt mer avansert etterhvert. Nå er flere blomster å glede seg over - og ennå flere å få kjøpt. Det skal handles jord og planter for å pynte opp og så skal det glede oss i måneder - inntil frosten igjen melder sin ankomst, men først er det vår og en lang og kanskje varm sommer!

Venter på museører!

I dag har det vært så varmt at jeg kunne se at løkplantene hadde strukket seg siden i går. Jeg venter på museørene på bjørka fordi da er det varmt nok til å klippe roser og da ser man hvor mye av rosen som er ødelagt - og hvor mye man MÅ klippe.

Jeg har dessuten noen dagers lukepause fordi jeg rett og slett må vente litt til staudene titter opp før jeg begynner å røske rundt. Bare det gamle staudebedet er gjennomluket.

Jeg har to søte små hvite løyntnadshjerter som skal ut - men jeg har ikke lyst til å plante dem ut før det er helt sikkert (iallefall mer eller mindre sikkert at det ikke kommer ny nattefrost. Det var is på bilen i dag - og 21 grader på ettermiddagen. Ikke rart en får blærekatarr...

På lørdag er det nok klart - da kan jeg luke litt mer og plante litt inn som jeg har planlagt. For eksempel ett par hundre revebjeller!!! Haha... Kanskje jeg må gi bort noen - hva tror dere?

Lurer på hva jeg skal ha i betongkrukka i år!

Jeg driver og planlegger - mest inne i hodet mitt. Nå er det begynt å tørke litt opp, så det blir nok en hagedag ute i morgen. Rydde bed og få frem krokus som ligger under løvet. Betongkrukka har hatt mange forskjellige planter - og i år skal jeg forsøke å plante til noe som passer til tønna, betong og garasjen. Det som kanskje er litt dumt er at rosa i tønna er en Flammentanz opp mot en rød garasje - men sånn får det bare være. Det er Flammentanzen som gjør seg best der. Den blir noe skikkelig!

Jeg lurer på om det kunne være fint med mørkerøde blomkarse eller helt hvite. Det må iallefall være noe som gjør seg litt mot det grå. Hvitt og krem blir for blasse farger. Hva tror dere derute?

Rolls Royce stell

Dette bedet inneholder ikke mindre enn følgende: 

7 lavendel, ganske små riktignok, 4 geranium, 2 helleborus, 3 stokkroser, 1 Mary rose, 2 Felicite Parmentier, 2 Generous Gardner, 1 klematis - Etoile Violettes. I tillegg skal det sås inn noen pionvalmuer

Dette bedet får derfor litt ekstra stell. For det første ligger det ved inngangspartiet - og jeg vil ha noe pent oppover de store flatene på mitt firkanta funkis hus.

Dessuten vil jeg at akkurat disse plantene skal lyse opp fordi jeg blir så utrolig glad når jeg ser det. Det første jeg ser om morgenen og det siste jeg ser før jeg går inn. 

Bedet var nytt i fjor og steiner og alt har holdt seg på plass i vinter. Det ser dessuten ut som om rosene har klart seg veldig bra. Vi får se hva som kommer opp ellers. Forhåpentlig alt. 

Det er gjødslet og vannet etter alle kunstens regler - og forhåpentligvis vil jeg belønnes utpå sommeren. Alle rosene dufter sterkt - og alle er veldig, veldig pene. De er valgt ut både i forhold til duft, utseende og farge. Nå mangler jeg bare en stol som jeg kan ha i inngangspartiet for å sitte å lukte på roseduften.  

Overlevelsesevner!

Det var nesten så jeg ikke trodde det jeg så da jeg skulle rydde i kurvene som ble liggende i høst. Frosten kom litt brått på - med det resultat at jeg ikke fikk plantet alle løkene som var gravd opp tidligere i sesongen.

Disse tulipanløkene har ligget ved komposten fra forsommeren og til nå - og det var lange skudd på dem. Noen hadde selvsagt frosset, men veldig mange hadde overlevd. Jeg syntes at jeg måtte redde dem.
Dermed så gjort - jeg plukket ut alle de peneste løkene. Fant en stor krukke og fylte opp med plantejord. Stappet ned løken og fylte på med mer plantejord. I dag - to dager etter, har de vokst gjennom jordlaget og spirene titter opp. Det er jo ikke sikkert at det blir blomster på dette - men det er det verste som kan skje, ikke sant? Tenk hvis den plutselig står i full blomst - og pynter opp i hagen?

Sannelig har de overlevelsesevner disse løkene. Tenk hvis det hadde vært sånn med alt?

Brunt, dødt, grusomt!

Kan dette noen sinne bli pent? Jeg har iallefall begynt å gjødsle - og følger nøye med. Rosene er vannet med lunka vann og alle skal få kukompost utover i uken. Det ser så brunt og dødt ut, at man aldri kan tro at dette kan bli bra.


Sannheten er at det ser bedre ut i år enn det gjorde i fjor.

Flere av rosene har grønne punkter oppover stammen og så lenge de ikke tørker ut skal dette gå bra - trur eg! New Dawn ser svært sørgelig ut i år.

Det gjør også Brother Cadfael - men det ser ut som om Rosa Helena hybrida har klart seg veldig bra.Det samme med de historiske rosene som jeg plantet i fjor. Maidens Blush har hatt det bedre denne vinteren også. Superstar tror jeg kommer til å bli like super som den skal være. Det er utrolig spennende å se. Også på staudene jeg plantet i fjor - og pionene! Mange tulipaner titter opp - og Allium. Alt jeg trodde jeg kom til å huske i fjor - har jeg glemt. Godt jeg har notert det meste, bortsett fra ett par, tre (ti) stauder som er plantet rundt omkring. Uken nå vil vise mer - og forhåpentligvis går telen i bakken denne uken.

Kistene er blitt drivbenker - nå også med et bilde!

Kistene ble laget i fjor høst av gamle planker og fylt opp med jord. Hele 12 sekker i hver kiste. Den ene ble fylt opp med revebjeller som ble sådd våren 2010 og den andre ble sådd til med stauder. Så har det jo vært veldig spennende om det skulle gå bra - og det har det gjort, så langt. I dag ble de gjort om til drivbenker for å få litt fart på groingen. Jeg vurderte å bruke gamle vinduer - men fant ut at en lett ramme med plast gjorde samme nytten!

Det du trenger for å lage en drivbenk er dette:

1. En handymann (hvis du ikke gjør det sjøl).
2. Noen gamle planker (mine måler 1 x 2 meter - høyden er 40 cm).
3. 12 sekker med jord - de to øverste kan være såjord hvis du skal så i dem.
4. Lekter (1,5 x 4 cm.).
5. Treskruer
6. Plastikk
7. Stiftemaskin.
8. Kniv til å åpne jordposer med og skjære bort for mye plastikk.

Jeg la duk i bunn for å slippe ugress gjennom. Iallefall for en periode!

Oppdatering mandag kveld: hengsler, håndtak og kistelås er montert. Fantastisk! Det vi ikke har tenkt på er hvordan disse lokkene av plastikk vil takle regn. Det blir spennende i morgen!

Status 15. mai: staudene vokser - og de fleste kommer. Alchemilla Mollis kommer ikke - og jeg mistenker at små fugler har hatt fest i sommer. Kanskje kommer det en eneste Blå Valmuesøster. En del av benken som ikke er sådd til blir brukt til stikling av lavendel og buxbom. Prosjektet er vellykket og fungerer utmerket!