Våren, våren, våren den er her!

Sant og si ble jeg litt smådeppa når våren aldri startet og når jeg endelig fikk begynt var det bare for å grave opp den ene døde rosen etter den andre. Mange har mistet roser i år – så vi er ikke alene. Mulighetene åpner seg da for noe helt nytt! Jeg koser meg – andre helgen på rad med deilig vær, etter skrekkelig regnvær. Heldigvis ikke mer enn jorda kunne tåle! Jordene ligger fortsatt brakk – ikke sådd til ennå. Triste greier. Det har ikke skjedd så lenge jeg har bodd her. Poteter i jorda er lagt utenfor rekkevidde – men stauder, liljer, pioner og de rosene som har greid seg vokser og koser seg!

Jeg bruker muligheten til å gjøre hagen finere! Bredere bed (puhh) og flytting av stauder (puhh). I dag var jeg så slapp så det gikk skikkelig smått. I morgen, i morgen. Litt fikk jeg da gjort. Pynteklipping på de rosene som har overlevd, men som har fått greinbrann – nesten uten unntak. Bare et – par – tre som har klart seg helt godt. Plantingen jeg gjorde i høst er vellykket synes jeg. Kanskje det kommer noen bilder.

To sikre roser–og nå er jeg helt sikker!

Dette er to du kan stole på – de to gullene mine (hvit) Louise Bugnet (H7) og (rosa) Therese Bugnet  (H7).  De tåler alt, (unntatt råtter som sagt) – og de er de eneste to som er uberørt av vinterens kulde og vårens iskalde vind. Jeg har bare måtte klippe noen få tuster på dem og de står der sprekkeferdige og stunke og vakre – uten en eneste prikk! Egentlig kunne man kledd hele hagen med disse. De er utrolig vakre. Blir litt store busker (som kan klippes), dufter, blomstrer hele sommeren – og nærmere en “kinderegg”-rose enn dette kommer du ikke! Godt at det er noen lyspunkter. Halvparten av rosene døde og den neste halvparten er tatt av greinbrann eller frysetørket i den kalde vinden. Vel, jeg har trua – og noe kommer. Noen stiklinger har jeg satt og noen roser er grønne helt, helt nederst.  I dag har jeg forøvrig brukt tid til å glede meg over det som er vakkert – og sett bort fra at jeg har funnet de første brunsnegleegg, liljebillene, døde roser, døde stauder og jordrotter som har tatt over bedene… Rådyrene har jeg ikke sett noe til – så langt! Pionene er flotte. Liljene er flotte. Marikåpe, geranium, lammeører og forglemmegei er supre – noen Hauchera også. Syrinhortensia lever, et par tre klematis – inkl. min Vitticella – Etoile Violettes. Vrihassel og bronsehassel er flott! Plommetreet har mange blomster – kirsebærtreet også! Det er mye å glede seg over, når alt kommer til alt. At bestillingen på hvite påskeliljer nesten gikk bra – og at to av tre tuer er hvite er ikke galt! Ruteliljene er superfine.  Tynt med roser blir det – men pytt…

Dødt og dødt–ingenting er så galt at det ikke er godt for noe II

“Rose de Resht” er død og mange med henne. Jeg har slutta å telle nå – det blir for mye! Lavendelen er også død – alle sammen tror jeg. Rozanne Geranium er også borte – og selv om det er tidlig og de skal få stå litt til, tror jeg ikke det er mye håp! Det betyr at jeg må plante inn mye nytt i år. Mange er klipt ned også. Flammentanz, Helenea Hybrida. De to siste på grunn av greinbrann…

Når det er så galt som det er, så skal jeg iallfall gjøre det beste ut av det. Flytte de rosene som har overlevd og som er klippet ned, men som er malplasserte. Sette inn mer hensiktsmessige roser – og gjøre det litt finere, om noen års tid… Austinrosene har definitivt fått en varig plass i krukker. De har ingenting i mine bed å gjøre. Hønsenetting er kjøpt inn og hver enkelt rose skal pakkes inn… Jeg håper at noen av klematisene har overlevd. Det er liv i Nelly Moser – men det er også den eneste så langt. Tidlig ennå selvsagt – men det burde vært en liten spire iallefall. Vi krysser fingre!

Hage er som politikk. Man må være tålmodig og drive målrettet, år etter år – og hvis man er heldig får man noen vellykkede resultater stykkevis og delt. Hvis man er heldig og smart – helt! Jeg har store forhåpninger til Gerschwindrosene mine. Tre nye. “Nymphe Tepla”, Virago og  Siwa. Alle rosa og slyng. Sone H6 – det håper jeg blir fint til den gamle og den nye rosebuen! De skal få hver sin klematis som nabo også. Må bare finne noen som passer i fargen og som tåler Kopperudvinteren. Det er ikke lett å være plante hos meg gitt… Det er alltid noe nytt å kjøpe – men det blir jo fort litt dyrt da…

Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!

Når jeg har kommet litt over sjokket over å dra opp den ene buskrosa etter den andre, så tenker jeg at dette gir jo også noen muligheter – ikke sant? Jeg var jo ikke fornøyd med det bedet. Rosene var for store og feilplassert. Planen var å grave opp og flytte på dem år. Nå slapp jeg det. Jeg er fortsatt trist – men det er jo da også muligheter for å gjøre bedet bedre…

Dersom du skulle anbefalt meg en ny rose – som ikke blir så omfangsrik, hva ville du sagt til meg da? Det kunne vært gøy å høre. Rosa på bildet øverst er Felicite Parmentier – og den er slett ikke død og godt er det! Karen Blixten, Rosenborg og Duchesse de Montebello må hvile i fred…

Den store rosedøden…

Jeg fulgte ikke mine egne råd og jeg fikk svi. Det vil si – jeg fikk ikke svi. Det var rosene mine som fikk svi. Cirka 30 stykker. Døde alle sammen. Rota gnagd over og ingen røtter å få næring av. Det var bare å dra rosa rett opp! Æsj, æsj og dobbelt æsj! Det var ikke nok at pelargoniaene mine frøys i høst…

Constance Spry, Rose de Resht, Grace, Mme Plantier, Mme Hardy, Pergolese, Georg Vibert, Peace, Belle Amour, Duchesse de Montebello (snufs), Therese Bugnet, Stanwell Perpetual – og flere… Ingen var døde av frost. Alle hadde friske, grønne greiner… Jeg har forsøkt å sette noen stiklinger – og dersom jeg er heldig får jeg noen! Det var digre hull og ganger – og udyra har i tillegg spist noen hundre tulipaner, floks, iris og sannsynligvis en klematis. Vet ikke med hosta. Pinseliljer, allium, revebjeller, honningknoppurt, noen klokker, et par krokus, marikåpe og geranium har fått stå i fred… Jeg skjønner det virkelig ikke – tror de rett og slett har manglet mat i år… De har da aldri spist for eksempel floks… merkelige greier! Nå skal jeg kjøpe harpiks og jevnlig ødelegge jordgangene. Svigerfar brukte dette harpiksen i fjor. Jeg får håpe at det hjelper at jeg har fått to katter til. Vi får se… Jeg har grini en skvett i dag – men det er tross alt bare roser. Det er ikke potetavlingen eller risavlingen som familien er avhengig av for å overleve! Tross alt *snufs*. Hagearbeid er krevende greier, sånn sett… rådyr, vånd, elg, bladlus, sikader, biller… Jøje meg – merkelig at det går an å ha det bra med dette? Nye roser – tja, vi får se… Kanskje bare plante pioner? Iallefall noen georginer…

Vånd (jordrotte): Ofte er det ikke rotter man har observert, men isteden Vånd (jordrotta). Denne skapningener både mindre, rundere og har kortere hale. Den lever ikke inne i huset, og er heller ikke smittebærere i samme grad som den brune rotta. Da de stort sett spiser røtter kan de medfører stor skade på prydbusker og hagevekster. Vånd kan være vanskelig å bekjempe da de er immune mot vanlig rottegift (store mengder k-vitamin i blodet som er motgift), men det finnes likevel råd (www.hushjemhage.no): • Man kan spyle gangene fulle med vann (drukner/jages). Da må jorden være våt fra før ellers renner vannet vekk. • Stikk grener av hegg i hullene (avskyr lukten), de liker visstnok heller ikke hvitløk, møllkuler, solbær eller gressløk. • Stapp spekesild i hullene. Jordrottene avskyr denne lukten også. • Man kan bruke rottefeller med eple eller gulrot som åte. Sett helst fella ved åpningen, og under en kasse o.l. slik at ikke fugler eller andre mindre dyr kommer i den. Kilde: www.sarpsborg.com