Emmelines adventskalender–og vi er med!

Pakken er en dag eller to forsinket, men i morgen går den i posten! Gaven er med i Emmelines adventskalender – og der kan du vinne mye fint. Mitt bidrag er premie den 16. desember og jeg håper de som får den har lyst på det som er inne i pakken. Veldig, veldig spennende med kalender – eller hva synes dere?

Vi har vår egen på veggen, klar til å brytes inn i morgen. Datteren er snart 16 – men det er like moro, om ikke morsommere enn før. Jeg ønsker dere alle en god adventstid igjen – her begynner oppkjøring til årets store begivenhet på Nesodden ballettskole. Det er “blod, svette og tårer” i år med forestillingen “Fra Fame til Svanesjøen”. Moro å få være med som bistandsarbeider/ slave/ førstehjelper / formaskin…

1. søndag i advent

Lysene er hentet frem. Noen engler og noen nisser som fast får komme ut 1. søndag i advent. Advendtlysestaken er søkk borte. Skjønner ikke hvor den har gjemt seg. Vi har hatt julegrantenning i bygda og alt har foregått som det pleier. Vinduer er vasket og stjerna er hengt opp.

Det er hyggelig med lys og kos i huset. Litt slapp dag etter besøk av venner i går – men fnisingen fra i går sitter fortsatt i kroppen og det er koselig. Hyggelig med vennebesøk. Nå starter ballettskolens store forestilling og det blir to uker med fullt trøkk og mye gøy og plutselig er det over og julen synker inn. God adventstid. Husk å kose deg!

Louise Bugnet–en av de flotteste og letteste rosene.

Buskrose. Hvis du trenger en rose som er vakker og som vil få litt tøffe forhold, velg Louise Bugnet (eller den rosa søsteren Therese Bugnet). Tøffe damer! Den har allerede første sommeren hos meg utmerket seg som en flott rose. Akkurat nå er den “elgspist”, men den kommer seg nok til neste år.

Opprinnelig fra Canada (ca. 1960) og altså en moderne og “ny” rose. Den blomstrer tidlig og remonterer på sensommeren (iallefall gjorde den det her i år). I fjor plantet jeg flere Therese Bugnet, men fikk ikke tak i Louise Bugnet. Heldigvis fikk jeg iallefall en i år. Det kan tenkes at jeg kjøper flere etterhvert. Kunne tenke meg en hekk med denne. Den blir både høy og vid, så jeg regner med at den vil passe godt. “Hagen på Kleiva” har skrevet mer om Louise Bugnet – og du kan lese mer der.

Emmline trenger donasjoner til julekalender i desember

Jeg har besluttet å hjelpe henne med den jobben, dersom hun vil. Noen av dere som leser bloggen min husker “monstervalmuen” min fra i sommer. Den produserte enorme mengder med frø – og det holder både til meg, alle mine venner – og mer til.

Dersom Emmeline vil, kan noen vinne disse frøene i desember – så slik kan man spre litt glede i hverdagen . Jeg misunner ikke Emmeline som skal produsere et nytt innlegg hver dag i desember – men moro blir det lell. Dersom du har noe å bidra med – gå til bloggen hennes og gi lyd fra deg. Vi nordmenn er da dugnadsfolk – er vi ikke?

Julen sniker seg på…

… det er ikke til å unngå… man kommer ikke unna. Det er blogger overalt – det er på facebook, det er i butikkene. Det er julepresangønsker, juleavslutninger, julemarked, juleforestilling. Jeg har allerede kjøpt julepresanger, adventlys, ryddet i juleserviettene, planlagt juleblomst – og adventblomstinnkjøp. Planlagt lysinnkjøp og hvor jeg skal ha juletreet. Jeg forsøker å undertrykke det – men det går ikke. Jeg leser blogger med juleplanlegging, Tildadukker, julenisser, pakkepapir, nye lykter, osv…

Er det egentlig greit at vi begynner så tidlig? Julemat spiser vi jo hele året – godterier likedan. Hva er det som gjør at vi fortsatt er hekta på jula? Jeg tror jeg har svaret… Det er ro og fred og fri. Det er luktene, nyvasket blandet med appelsin, kanel og nellikspiker. Grønnsåpe og tyrived. Det er å være sammen og kose seg. Åpne gaver som noen har brukt tid på å finne til deg… kjenne at noen bryr seg om deg. Det er det det er – og i vår desperate søken begynner vi tidligere og tidligere – og ergo begynner vi med pinnekjøtt i morgen… tror jeg skal skure litt på gulvet med grønnsåpe bare for at hele greia skal bli skikkelig “før-jul”… God “før-jul” – ikke stress, bare kos og gled deg!

Ny - gammel header!

Den er ikke ny - bildet er gammelt, men jeg har laget den på nytt. Jeg liker dette bildet. Det er to år gammelt og tatt fra det første snøfallet. I dag er det bare en våt, tåkete og mørk novemberdag. Snø gjør at det blir litt lysere. Nå er det bare svart overalt!

Neste søndag har vi tradisjonen tro julegrantenning på Kopperud Mellem - og litt snø i trærne hadde gjort seg. Våt gran er ikke det samme som en frostet gran med litt snø. Meeeeennnn.... det holder med litt snø. Bare litt pyntesnø - sånn at de svarte jordene får litt hvitt på seg og litt hvitt som lyset kan reflektere. Ikke sant? Vi trenger ikke 2 meter snø...

Flammentanz–den heter ikke Flammedans uten grunn!

Dette eksemplaret er fra Freiaparken. Solfrid Christina (tidligere leder i NRF, Oslo omegn) sa en gang at wow-effekter kan kompensere for vakre duftroser. Det er helt sant – og alle roseelskere  “må” ha en Flammentanz. Iallefall hvis man har plass. (En annen rose man må ha er forresten Hurdalsrose). Flammentanz er iallefall en H6 rose – på lune steder tåler den “alt”. Foredleren er Kordes og den er rød. Skikkelig rød – og passer fint sammen med mørk lilla klematis. Ja, det er helt sant!  Den blir høy – lett 3, 4, 5 meter. Den trenger kraftig klipp innimellom for å ha fin blomstring hele veien opp.

Jeg synes denne fra Freiaparken er ekstra flott fordi den har blomstring fra bunn til topp. Jeg har to Flammentanz – en i ei tønne, som holdes i sjakk og en som skal få lov til å bli stor, sammen med Rosa Helenae Hybrida ved kirsebærtreet. Jeg håper iallefall den skal få wow-effekten om noe tid.

Dagens overraskelse–skogens Konge!

Skogens Konge – her representert i form av 500 gr. pakker med elgkarbonade, har vært i min hage og spist på ett tyvetalls roser (kanskje flere), marikåpe, pæretre, plommetre, hauchera. Jeg tror at han har tatt en jafs av valmue frøkapsler også.

Lenge siden sist han var der – men jammen tar han for seg når han først kommer! En av rosene hadde han rett og slett røsket opp, så den er forsøkt plantet på nytt. Vi får se hvordan det går med Brother Cadfael. Svære spor i bedet og i plenen – og pæretreet har nå (sannsynligvis) tatt kvelden for godt. Bølle elg! Jeg skal hevne meg ved å spise elgkarbonade til middag i morgen! HA!

Some day my Prince will come…

Neuschwanstein Castle, midt i Bayern, langs “Den romatiske veien” mellom Tyskland og Østerrike, var vi en grå søndag i juli. 8 grader og regn, tåke – og en kø som var lengre enn et vondt år.

Det var nesten så jeg begynte å grine når vi ga opp hele turen opp til slottet. Det var 3,5 timers ventetid – og det ble lenge selv for meg. Istedet ble det en tur med Tegelbergbanen, den samme en paraglider fløy inn i og folka måtte reddes ut med helikopter noen uker etterpå. På toppen så vi ingenting – 1150 meter opp i Alpene. Det endte med at vi satt inn på kafeen. Drakk kakao og kjøpte kort over det vi kunne ha sett. Snakk om bomtur – selv om det ble en god historie. Slottet er et resultat av en gal og folkesky konge og har inspirert selveste Disney. Les mer om Neuschwanstein. Dersom du er i området og har lyst til å dra opp i slottet, kjøp billetter dagen før – eller stå opp om morgenen…  tidlig!

Felicite Parmentier og Mary Rose

Dette bedet ved inngangsdøren hadde sitt først år i år. Det ble veldig fint – men ikke helt som jeg hadde planlagt selvsagt. Bak står to “Generous Gardner” – som var ment å klatre opp i veggen – det har ikke skjedd. I tillegg står en klematis “Etoile Violettes” som i år ble ca 10 cm. høy. Hvordan går det an? Jeg stappet fullt av Geranium Pratense, Lavendel, kryptimian mellom steinene, stokkroser og klokker. “Felicite Parmentier”, historisk rose, engangsblomstrende, H5 – dufter fantastisk, er blitt kjempefin og kommer til å bli ennå finere til neste år. Hun skal formklippes og stelles med. “Mary Rose” står i midten,  Austinrose, blomstret hele sommeren – dufter også helt fantastisk og har vært min står største Austin-suksess.  Bedet har vært flott – helt til det ble veldig, veldig stygt! Det er det nå. I morgen skal det ryddes og plantes til med vårblomstrende løk i fantastiske farger, rett og slett. Det var en stor suksess å plante sterkt duftende roser rett ved inngangsdøren!

Constanse Spry og Arnbrodd.

Constranse Spry er vellykket i hagen min – og har greid seg fint de to siste vintere her (som jo har vært fryktelig tøffe).  Dersom du har et sted, ca. sone 5, som er litt utsatt, men som fortjener en vakker rose  er dette et alternativ. Det eneste som er litt synd med Constanse Spry er at hun blomstrer bare en gang – men det er til gjengjeld i mengder. Jeg har hele tre Constanse Spry i min hage.

En knytt opp til et staur i et bed og er plantet sammen med en Arnbrodd. Den står også sammen med Geranium Pratense og Hauchera som bunndekkere, ved siden av  en rød vrihassel og en Brother Cadfael, som tar over når Constanse er ferdig. De andre to er plantet foran en fjellknaus – som det er meningen  de skal dekke om noen år, sammen med et par klematis. Constanse Spry er en rose fra David Austin – og hans første hybrid (1961). Den dufter vidundelig og med krydderduft (myrra). Den står flere plasser som en rose i sone H4 – men jeg tror den tåler mer, siden den har stått hos meg i tre år uten å fryse nevneverdig ned i disse kalde vinterene (barfrost fra november 2010 og lange, strenge kuleperioder hele vinteren og ned til iallefall –25 grader vinteren 2011).  Den får ofte flekker på bladene utpå sommeren, men den er like fin året etter. Den kan bli opp til tre meter i gode strøk og egner seg som klatrerose. Plant den i nærheten av der du sitter. Det har ikke jeg gjort dessverre – men det er bare et tidsspørsmål før jeg planter en til i nærheten av sitteplassen vår.

Jeg synes det er fint jeg…

Jeg synes det er fint med denne tempraturen i november. Jeg vet det er mange som kanskje venter litt på vinter og snø – men, ikke jeg. Jeg har fortsatt en (ny) pose med tulipaner, allium, krokus – ja, dere vet… litt mere blomster. Jeg har begynt å vente på våren – men spiser solskinnsvitaminer mens jeg venter!

Drøbaksrosen–et hårete prosjekt!

Når entusiaster møter andre entusiaster kan det skje uante ting. Et resultat er hårete prosjekter, med dertil tilhørende hårete mål. En entusiast (kultursjef) og tidligere journalist i lokalpressen møter en roseentusiast (meg) – og prosessen er i gang. Vi har før hatt omgang da jeg var politiker og han var journalist. Dessuten er vi begge Drøbakspaterioter – og sammen med et par Drøbakspaterioter til og folk som er over gjennomsnittet interessert i roser skal vi sette igang: “Prosjekt Drøbaksrosen”.

Det er rimelig ambisiøst. Det skal litt til å få døpt en rose til “Drøbaksrosen”.  Man må ha kontakt med en roseforedler osv. – så det kan bli et tøft prosjekt.  Dessuten må rosen være Drøbak verdig – vakker, men robust. Målet mitt er iallefall at Drøbak skal tilbake til å være en rosens by – alle forutsetninger er tilstede. Det kreves bare noen få entusiaster. Der kommer vi inn! Bildet er av albarosen ”Rosa Belle Amour”, vakker kjærlighet, er representant for “Drøbaksrosen” her et øyeblikk. Den er svært vakker, dufter deilig og er en skikkelig tøffing. Den er satt til H4 hos flere roseforhandlere – men den overlevde vinteren hos meg i 2010/2011 – og det er en av de tøffeste vinterene vi har hatt. Sånne døtre det vil gamle Drøbak ha! Vi begynner å lete etter “Drøbaksrosen”.

Floks–jeg liker det!

Jeg har Floks i mange farger etterhvert – og jeg liker dem. En av mine gode venninner hater Floks, men det går jo ikke an. Jeg er på jakt etter en hvit type – men det har jeg ikke fått tak i ennå. Jeg fikk nesten en hvit floks – men det viste seg å være en asters. Flott asters! Astersen vill passe fint med hvit floks!