Angrep i hagen av rosesikader – og tro ikke alt du leser!

Jeg skjønte for noen uker siden at jeg hadde angrep av rosesikader i hagen. De opptrer visst på tørre steder og i tørre somre, og skal vel egentlig ikke tåle en kald vinter. Det siste kan jeg avkrefte – da vinteren vi hadde i år var meget lang og meget kald. Rosesikadene har iallefall herdighet H5. Uansett…

Da jeg kom hjem fra ferie så man resultat av hva disse stygge insektene kan gjøre, dere ser bladene her representert ved en svært stygg “Mary Rose”. Jeg har nå, etter lengre internettstudier, skjønt at jeg har to valg: Klippe ned rosen – og dette forklarer hvorfor jeg ikke har hatt problemer før. Når alle rosene fryser ned hvert år blir det ikke rosesikader. Den situasjonen har forandret seg da jeg begynte å plante roser som tåler mitt klima, H5. Det er nettopp de mest frostherdige rosene som er hardt angrepet. Kjøpe gift – og jeg tror jeg må det, selv om det blir første gang og jeg har liten lyst til det. Jeg har nemlig veldig liten lyst til å klippe ned rosene… da blir det iallefall ingen blomstring til neste år. Slik det er nå kan jeg ikke ha det. Det er virkelig veldig, veldig stygt og det ser ut som om rosen ikke greier å blomstre stort når den er hardt angrepet – kanskje litt logisk også… Dersom jeg skal bruke gift blir det nokså mye, siden flere roser er angrepet – nesten alle faktisk og jeg har nå noen og femti roser. Vel, vi får vel se hva det koster og dersom jeg har fått det i år tviler jeg på om dette lar seg bekjempe år etter år uten å spraye. I min jakt på gift kom jeg over sider hos BayerGarden – og de har gift. De har også noen rosetips, som dere absolutt ikke bør anvende på annet enn stilkroser og de rosene som fryser helt ned – rådet er nemlig å klippe rosen ned til 20 cm over bakken. Tipset fungerer sannsynligvis overfor rosesikader – like bra som giften til BayerGarden, så sånn sett er det anvendlig. Når det gjelder buskroser som blomster på fjordårsgreiner er det et svært dårlig råd. Da blir det jo ingen roser! Det betyr også at man skal ikke tro på alt hva man leser og husk: jeg er amatør .

Fredholms besøkshage - I

Siste dagen i juli dro vi til Helen Fredholms besøkshage i Totenvika. Det var en liten kjøretur, men det er vakkert langs Mjøsa så det var bare hyggelig. Det er alltid trivelig å møte Helen. Hun tar i mot og viser oss rundt i hagen med glede – og alt hun gjør er vakkert. Jeg mistenker henne for å ha mange, mange timer i den hagen.

Jeg trengte litt inspirasjon til min egen hage nå – og det virket. Det er absolutt direkte input ifht. hva jeg selv ønsker å se, selv om det sannsynligvis aldri blir like bra som hos Helen – men det er bare fordi jeg sannsynligvis også er latere enn henne. En flott hage er bare hardt arbeid – det er min påstand. Hvis man vil – kan man. Deilige bilder!

De første georginer–Dahlia.

De har latt vente på seg georginene i år. De kom ut sent og grodde sent – og har brukt lang tid på å utvikle seg i år. Det har rett og slett vært for kaldt for dem. Nok vann har de fått i år. Det kunne vært verre – det kunne vært tørt og kaldt… tenkt på det!

Det er flere som kommer – men disse er de første. Den mørkerøde er Arabian Night, den ble kjøpt inn i fjor etter at den jeg hadde opplevde vinteren i potetkjelleren som relativt slitsom. Den rosa har jeg fått av en eldre dame og den er svært gammel. I år delte jeg rota i to. Så nå har jeg to store istedet for en kjempediger. Den hvite har vært her en 4 – 5 år og jeg trodde den var død i fjor, men det var den ikke. Den øverste, burgunder, er en liten sort som jeg også har hatt noen år og som heter Purpinka. Nydelig liten sak, som også kunne stått i ei potte. Hvis jeg er heldig blomstrer de ut i oktober. Håper det! Koser meg så lenge jeg har dem. De er flotte på ettersommeren.

Park Mirabelle, Salzburg

Jeg hadde gledet meg veldig, veldig lenge – og parken skuffet ikke. Tvert i mot faktisk. Den var ennå mer fantastisk enn jeg trodde. Det har med å se ting i virkeligheten og ikke bare på bilder. Det var svære plantefelt med roser, med sommerblomster og hekker. Det som slo meg var at flere av klatrerosene også her hadde hatt det litt tøft sist vinter.

Forøvrig var det nedbørsrekorder i området mens vi var der, så teltturen snakker vi ikke om. Iallefall ikke nå. I Salzburg var det bare glede og vakre ting – hele tiden, nesten….

På søken etter det perfekte!

Hagearbeid handler om terapi, mindfullness, hobby, kreativitet, engasjement og om å skape. Det perfekte hagemiljø – min perfekte hage. Ikke perfekt som i en “spott-less” hage eller ugrassfri. Nei, det er formen – fargene og gleden over å kunne skape noe. Celestial har jeg vist frem før – men denne er så vakker at den fortjener å bli vist frem flere ganger. Jeg kjøpte den første i fjor og den har vokst seg diger. Iallefall 1,5 meter og den er en av de rosene som må få en ny plass. Jeg har kjøpt to til i år som er plantet solitær i plenen. Det skal bli vakkert!

Hagen har gått helt bananas!

Dette bedet har vokst helt ut av dimensjoner. Alt bare vokser og vokser pga alt regnet. Nesten ingen roser… bare grønne busker. Buskroser blir visst busker – også her. Siden jeg trenger andre ting å tenke på om dagen, har jeg derfor omorganisert.

Det betyr at alle rosene har på papiret fått nye plasser i hagen – og en mer riktig plassering. Det er fordi de trenger mer plass rett og slett. På forsommeren var det så fint. Små nette busker som blomstret pent. Nå er de høyere enn det som står i boka. Jeg har tegnet om og planlagt innkjøp av nye roser til neste år – og gjett hva… Det blir bare nye Austin-roser. Sånn ca 33 stykker… det kan bli fint. Staudene – som nå ikke synes pga høye buskroser vil få en ny plass og litt mer heder og ære. Alt skal ut og inn på rett plass. Det blir fint det tenker jeg – så til neste år, DA blir det fint da .

Generous Gardener

Ny rose i min hage i fjor, men den har greid seg bra gjennom vinteren. Den frøys heller ikke nevneverdig ned i vinter – men den fikk tidlig vann og fikk ikke tørke ut. Den er også litt sen i utviklingen – men forhåpentligvis blir det en klatrerose etterhvert. Den er veldig vakker både i knopp og når den har sprunget ut. Blek, blek rosa.  Deilig duft!

Den er også en David Austin rose – og en litt mer hardfør type. En klatrerose som står inntil en hvit vegg – men det går fint. Den har også gode venner rundt seg. I år er den angrepet av roseteger som suger på bladene og gjør dem stygge og “blodfattige” – men jeg får håpe det ikke blir sånn hvert år. Akkurat nå har den en pause i blomstringen etter at alle blomstene er regnet bort. Den er ikke særlig regnstandig – men det er ikke mange av blomstene i hagen som er det i år etter det regnet som har vært. Slagregn er sjelden noen suksess i hagen. En vakker type som skal få bli i hagen, så lenge den vil iallefall.

Constanse Spry med Arnbrodd.

Den begynner endelig å bli litt størrelse på og i år har den vokst riktig mye, etter alt regnet. Jeg synes den er litt sendrektig i forhold til å bli voksen. Det er tredje sommeren – men unnskyldningen kan være at det har vært både vått og kaldt de årene den har stått her. Den har blomstret litt og er svært vakker mens det varer.

Det er en Austinrose – engelsk rose og en av de mest herdige rosene fra David Austin. Den er bundet til et staur hos meg nå. Har alltid villet ha rose på staur – og nå endelig. Den dufter vidundelig, men blir stygg på bladene hvert år – og i følge andre rosekjennere jeg har snakket med er de “alltid sånn”. Vel, det lever jeg med. Rosen vil jeg ha – og tilsammen har jeg hele tre stykker nå. Jeg håper de snart kommer med et kjempeflor som andre kan vise til. Den trenger nok bare litt tid .

Høstkatalogen er kommet og bestilling er sendt!

Det er fordi jeg elsker alt det vakre…. Forventningen om vårblomstringen er den ultimate venting – lukten av rå, våt jord. Vakre tulipaner og krokus. Jeg venter på våren ;) Godt å ha noe å glede seg til…

Roseåret 2011

Rosene har hatt sine høydepunkt i år. Noen gledelige overraskelser er at “Ingrid Bergmann” og “Superstar”, som jeg erklærte døde i fjor sommer har kommet seg kraftig og de er faktisk ganske fine i år. Krisen er at de står sammen i et bed med også en Therese Bugnet. Fargene er relativt stygge i sammen – men hvem bryr seg! “Theres Bugnet” forsøker å blomstre, men er blitt tatt av regnet. Litt varme nå, ville gjort seg.  De historiske rosene som ble plantet i fjor har alle blomstret vakkert – og lenge (helt til regnet tok det siste). Mange er veldig stygge i bladene i år og jeg mistenker noen for å spise på dem.

En “Heritage” er definitivt død – druknet. Det er vedtatt at alle skal flytte ut av det regntunge bedet hvor mose og sopp har fått feste og til et nytt bed. Kanskje vil de få det bedre der, med Constanse Spry i bakgrunnen. Kan bli fint det. “Grace” i potte var en død. En fikk aktiv livshjelp og en var flott. Den siste fikk bo i krukka alene. En ble plantet i et bed og nå kommer den – etter stell og pleie etter alle kunstens regler. “Gertrude Jekyll”, “Harlow Carr”, “Rosenborg” har alle klart seg mot alle odds. Alle måtte klippes helt ned – men alle er blitt fine nå. Særlig den ene “Rosenborg” og “Gertrude Jekyll”. De siste to årene har jeg plantet inn en del stauder i hagen, men det må graves og flyttes. Jeg har ikke helt teken ennå. Det blir ofte litt feil – også når det gjelder roseplantingen, men alt kan flyttes. Det er verre med trepionen som helst ikke vil flyttes… den får stå der den gjør, så ser jeg hva jeg gjør til nest år. Så langt har det vært noen høydepunkt som dere skjønner – men mye har regnet bort. Forøvrig så kan jeg si at hagen fungerer som daglig terapi. Det er godt å ligge med nesa i jorda og glemme alt det vonde som skjer om dagen. Det er vanskelig å ikke lese nyheter, aviser og facebook hele tiden – men i hagen får jeg altså en pause. I morgen skal skjulet males, så da blir det også en liten pause… håper det er like bra!

Jeg sa jeg ikke var redd…

… men jeg er redd! Jeg er redd for gærninger med pistol. Jeg er redd rasister, jeg er redd facister, jeg er redd for terrorister. Vi sier at vi ikke skal la oss skremme – men jeg er livredd for at det skal skje noe med min datter! Det kunne like gjerne vært henne – eller meg selv som 17 åring….

Jeg trodde ikke jeg kjente noen og selv om det var sterkt før, så brast boblen da jeg skjønte at jeg allikevel kjente noen. Rosen går til Silje og hennes familie. Jeg gråter for Silje, Randi og Geir. Jeg gråter for alle de mødre og fedre som har mistet sitt barn og søsken som har mistet bror eller søster. Norge er et lite land – og aldri kunne vi tro at noe slikt kunne skje, men nå har det har skjedd. Når det har skjedd i Norge kan det skje hvor som helst. Kamp mot all rasisme – der du jobber der du bor! Slagordet får ny kraft og er en grusom påminnelse om at vi aldri må glemme å kjempe imot de som sprer hat og ondskap. Jeg skal fortsette kampen – men jeg er redd. Mer enn før!

Hatets ansikt–men jeg lar meg ikke skremme!

Det er uvirkelig det som har skjedd mot Norge, sosialdemokratiet og det norske samfunnet. Når man er i utlandet når ting skjer hjemme kjenner man hva som betyr noe. Familien og venner er det aller, aller viktigste i verden! Man trenger å være sammen. Jeg tenker på de som er borte og de som har mistet.

Jeg kan ikke tenke meg at gjerningsmannen hadde forutsett det skredet av samhold og kjærlighet som vi ser i Norge i dag  - og ingenting kan være vakrere enn å vise det ved å være sammen og legge ned roser. Det var sterkt å se alle blomsten i Oslo og den bomba regjeringsblokka. Da vi kom til Danmark kjøpte vi aviser og Politiken skrev i sin leder, som de kalte “Hadets ansikt”; “I forbindelse med islamistisk terror skorter det aldrig på opfrodringer til selvransagelse fra hørefløjen. Nu må stærkt indvandrerkritiske debattører og politikere også se sig selv i spejlet og gøre deres for at stoppe de vrangforestillinger, der præger hadets nye ansigter”.  Dette må være det vi kan og skal lære av det som har skjedd. Jeg tenker at når en mann har tatt livet av mellom 70 og 80 mennesker – de fleste av dem ungdommer, så forsøker jeg å forstå hva som har skjedd med denne unge mannen. Hva er det han har opplevd som er så grusomt at han kan ta livet av mennesker – tilsynelatende relativt kaldblodig? Dette er ingen normal reaksjon. Dette er hatets ansikt – det som kan skje når man lar hatet få grobunn og gode vekstforhold. Vi skal ikke tåle hverdagsrasismen. Vi skal ikke  tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv. Vi skal fortsatt kjempe for det vi tror på og vi skal forme Norge slik vi vil – Stoltenberg sa det; “Vi kan bestemme hvordan Norge skal være”. En katastofe har skjedd og Norge reagerer med å holde hverandre i hendene, legge ned blomster og kongefamilien og statsministeren trer frem som det de er – et fast holdepunkt og gode ledere og gode mennesker. Vi skal ikke bli redde. Vi skal fortsette å mene og å diskutere. Vi skal vise kjærlighetens rette ansikt og møte hatet med det eneste som fungerer og det er å bry seg, vise at vi er medmennesker og hjelpe de som er i nød. Det er min faste forankring og har alltid vært det – nå har jeg fått ny giv til å begynne å jobbe igjen for den gode sak. Hvor det skal bli har jeg ikke bestemt meg for ennå.

Hosta, hostaliljer, bladliljer–kjært barn har mange navn!

For meg er dette en ny plante i haven – og nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke har skaffet noen før. Noen skaffer seg planten for bladene sin skyld – og de er veldig flotte, men de er også fine når de blomstrer. Jeg har ikke skjønt hvor livskraftige de er og det har resultert i at de har tatt luven av en pion i år. Det er ingen fare – Hostaen må flyttes og pionen kommer til neste år.

Den er virkelig blitt kjempediger. Iberiasneglen liker Hosta – så hvis du har sneglen må du iallefall ta noen forholdsregler. Noen har hvite blomster og grønne blader. Andre har gul/hvite blomster med hvite og grønne blad. Andre har blågrønne blader med lys blålilla blomst. Utrolig plante! En skikkelig vinner i hagen – og en plante som fort kan bli en dille tror jeg! Denne hvite har mange frøkapsler nå – og jeg lurer på om noen kunne veilede meg i hva som er lurt å gjøre med disse. Når de skal sås osv. Det kunne vært gøy å forsøke iallefall. Denne hvite her er vakker og med grågrønne blader. Foreløpig er denne litt liten og står i en potte – men den skal få en bedre plass utover høsten. Vi får se hvor det blir. Jeg har jo noen kvadratmeter å ta av.

Rose de Resht–historisk rose

En av rosene i hagen min som ikke er pink – eller blush pink. Jeg innrømmer at den fargen går igjen… og noen hvite selvsagt. Denne kalles da Karminrød… Herdig (H5-6), sterk, dufter godt og er veldig vakker og litt yndig. Den har blant annet overlevd sist vinter hos meg og det var ingen spøk! Vakker rose. Litt små blomster, som holder seg svært godt i regn ifht. de store rosene. Den er absolutt vellykket – men den er helt feil plantet i forhold til andre støtteplanter.

For eksempel står den ved siden av en knall rød floks – ergo ikke særlig vellykket! Den var heller ikke særlig fin til Geranium Pratense, litt intens blå farge. Tror jeg må finne på noe annet enn det! For de som er litt mer interessert så er det en Rosa damascena bifera og det betyr at den blomster hele sommeren igjennom og den er en svært gammel rose. Brukt til fremstilling av parfyme. Rosen kan du lese mer om på nettet – eller låne en bok på biblioteket som omhandler historiske roser.

Prydsvinerot og klematis

Prydsvinerota er nå avblomstret og klematisen har tatt over. Den er også blå.

Bak står en stakkars stikling av en gammel rose - Namdalsrose. Den ser ikke død ut ennå - forhåpentligvis kommer den og blomster om to år kanskje.


Det står også en kinasymre i bedet som kommer på ettersommeren og en liten Hosta foran som kommer nå. Ellers hadde jeg allium foran, som skal flyttes bak og som kom aller først i vår. Jeg liker det!