Våren, våren, våren den er her!

Sant og si ble jeg litt smådeppa når våren aldri startet og når jeg endelig fikk begynt var det bare for å grave opp den ene døde rosen etter den andre. Mange har mistet roser i år – så vi er ikke alene. Mulighetene åpner seg da for noe helt nytt! Jeg koser meg – andre helgen på rad med deilig vær, etter skrekkelig regnvær. Heldigvis ikke mer enn jorda kunne tåle! Jordene ligger fortsatt brakk – ikke sådd til ennå. Triste greier. Det har ikke skjedd så lenge jeg har bodd her. Poteter i jorda er lagt utenfor rekkevidde – men stauder, liljer, pioner og de rosene som har greid seg vokser og koser seg!

Jeg bruker muligheten til å gjøre hagen finere! Bredere bed (puhh) og flytting av stauder (puhh). I dag var jeg så slapp så det gikk skikkelig smått. I morgen, i morgen. Litt fikk jeg da gjort. Pynteklipping på de rosene som har overlevd, men som har fått greinbrann – nesten uten unntak. Bare et – par – tre som har klart seg helt godt. Plantingen jeg gjorde i høst er vellykket synes jeg. Kanskje det kommer noen bilder.

To sikre roser–og nå er jeg helt sikker!

Dette er to du kan stole på – de to gullene mine (hvit) Louise Bugnet (H7) og (rosa) Therese Bugnet  (H7).  De tåler alt, (unntatt råtter som sagt) – og de er de eneste to som er uberørt av vinterens kulde og vårens iskalde vind. Jeg har bare måtte klippe noen få tuster på dem og de står der sprekkeferdige og stunke og vakre – uten en eneste prikk! Egentlig kunne man kledd hele hagen med disse. De er utrolig vakre. Blir litt store busker (som kan klippes), dufter, blomstrer hele sommeren – og nærmere en “kinderegg”-rose enn dette kommer du ikke! Godt at det er noen lyspunkter. Halvparten av rosene døde og den neste halvparten er tatt av greinbrann eller frysetørket i den kalde vinden. Vel, jeg har trua – og noe kommer. Noen stiklinger har jeg satt og noen roser er grønne helt, helt nederst.  I dag har jeg forøvrig brukt tid til å glede meg over det som er vakkert – og sett bort fra at jeg har funnet de første brunsnegleegg, liljebillene, døde roser, døde stauder og jordrotter som har tatt over bedene… Rådyrene har jeg ikke sett noe til – så langt! Pionene er flotte. Liljene er flotte. Marikåpe, geranium, lammeører og forglemmegei er supre – noen Hauchera også. Syrinhortensia lever, et par tre klematis – inkl. min Vitticella – Etoile Violettes. Vrihassel og bronsehassel er flott! Plommetreet har mange blomster – kirsebærtreet også! Det er mye å glede seg over, når alt kommer til alt. At bestillingen på hvite påskeliljer nesten gikk bra – og at to av tre tuer er hvite er ikke galt! Ruteliljene er superfine.  Tynt med roser blir det – men pytt…

Dødt og dødt–ingenting er så galt at det ikke er godt for noe II

“Rose de Resht” er død og mange med henne. Jeg har slutta å telle nå – det blir for mye! Lavendelen er også død – alle sammen tror jeg. Rozanne Geranium er også borte – og selv om det er tidlig og de skal få stå litt til, tror jeg ikke det er mye håp! Det betyr at jeg må plante inn mye nytt i år. Mange er klipt ned også. Flammentanz, Helenea Hybrida. De to siste på grunn av greinbrann…

Når det er så galt som det er, så skal jeg iallfall gjøre det beste ut av det. Flytte de rosene som har overlevd og som er klippet ned, men som er malplasserte. Sette inn mer hensiktsmessige roser – og gjøre det litt finere, om noen års tid… Austinrosene har definitivt fått en varig plass i krukker. De har ingenting i mine bed å gjøre. Hønsenetting er kjøpt inn og hver enkelt rose skal pakkes inn… Jeg håper at noen av klematisene har overlevd. Det er liv i Nelly Moser – men det er også den eneste så langt. Tidlig ennå selvsagt – men det burde vært en liten spire iallefall. Vi krysser fingre!

Hage er som politikk. Man må være tålmodig og drive målrettet, år etter år – og hvis man er heldig får man noen vellykkede resultater stykkevis og delt. Hvis man er heldig og smart – helt! Jeg har store forhåpninger til Gerschwindrosene mine. Tre nye. “Nymphe Tepla”, Virago og  Siwa. Alle rosa og slyng. Sone H6 – det håper jeg blir fint til den gamle og den nye rosebuen! De skal få hver sin klematis som nabo også. Må bare finne noen som passer i fargen og som tåler Kopperudvinteren. Det er ikke lett å være plante hos meg gitt… Det er alltid noe nytt å kjøpe – men det blir jo fort litt dyrt da…

Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!

Når jeg har kommet litt over sjokket over å dra opp den ene buskrosa etter den andre, så tenker jeg at dette gir jo også noen muligheter – ikke sant? Jeg var jo ikke fornøyd med det bedet. Rosene var for store og feilplassert. Planen var å grave opp og flytte på dem år. Nå slapp jeg det. Jeg er fortsatt trist – men det er jo da også muligheter for å gjøre bedet bedre…

Dersom du skulle anbefalt meg en ny rose – som ikke blir så omfangsrik, hva ville du sagt til meg da? Det kunne vært gøy å høre. Rosa på bildet øverst er Felicite Parmentier – og den er slett ikke død og godt er det! Karen Blixten, Rosenborg og Duchesse de Montebello må hvile i fred…

Den store rosedøden…

Jeg fulgte ikke mine egne råd og jeg fikk svi. Det vil si – jeg fikk ikke svi. Det var rosene mine som fikk svi. Cirka 30 stykker. Døde alle sammen. Rota gnagd over og ingen røtter å få næring av. Det var bare å dra rosa rett opp! Æsj, æsj og dobbelt æsj! Det var ikke nok at pelargoniaene mine frøys i høst…

Constance Spry, Rose de Resht, Grace, Mme Plantier, Mme Hardy, Pergolese, Georg Vibert, Peace, Belle Amour, Duchesse de Montebello (snufs), Therese Bugnet, Stanwell Perpetual – og flere… Ingen var døde av frost. Alle hadde friske, grønne greiner… Jeg har forsøkt å sette noen stiklinger – og dersom jeg er heldig får jeg noen! Det var digre hull og ganger – og udyra har i tillegg spist noen hundre tulipaner, floks, iris og sannsynligvis en klematis. Vet ikke med hosta. Pinseliljer, allium, revebjeller, honningknoppurt, noen klokker, et par krokus, marikåpe og geranium har fått stå i fred… Jeg skjønner det virkelig ikke – tror de rett og slett har manglet mat i år… De har da aldri spist for eksempel floks… merkelige greier! Nå skal jeg kjøpe harpiks og jevnlig ødelegge jordgangene. Svigerfar brukte dette harpiksen i fjor. Jeg får håpe at det hjelper at jeg har fått to katter til. Vi får se… Jeg har grini en skvett i dag – men det er tross alt bare roser. Det er ikke potetavlingen eller risavlingen som familien er avhengig av for å overleve! Tross alt *snufs*. Hagearbeid er krevende greier, sånn sett… rådyr, vånd, elg, bladlus, sikader, biller… Jøje meg – merkelig at det går an å ha det bra med dette? Nye roser – tja, vi får se… Kanskje bare plante pioner? Iallefall noen georginer…

Vånd (jordrotte): Ofte er det ikke rotter man har observert, men isteden Vånd (jordrotta). Denne skapningener både mindre, rundere og har kortere hale. Den lever ikke inne i huset, og er heller ikke smittebærere i samme grad som den brune rotta. Da de stort sett spiser røtter kan de medfører stor skade på prydbusker og hagevekster. Vånd kan være vanskelig å bekjempe da de er immune mot vanlig rottegift (store mengder k-vitamin i blodet som er motgift), men det finnes likevel råd (www.hushjemhage.no): • Man kan spyle gangene fulle med vann (drukner/jages). Da må jorden være våt fra før ellers renner vannet vekk. • Stikk grener av hegg i hullene (avskyr lukten), de liker visstnok heller ikke hvitløk, møllkuler, solbær eller gressløk. • Stapp spekesild i hullene. Jordrottene avskyr denne lukten også. • Man kan bruke rottefeller med eple eller gulrot som åte. Sett helst fella ved åpningen, og under en kasse o.l. slik at ikke fugler eller andre mindre dyr kommer i den. Kilde: www.sarpsborg.com

Status…

Det er noe dødt – men noe lever også.. Queen of Sweden har 10 cm grønt. Det samme har Lady of Shalott. Buskrosene – de historiske, er fine alle sammen. Unntaket er Rose de Resht. Alle stilkroser er helt døde – men de har stått opp fra de døde før…

I dette bedet hadde jeg 4 roser. Gertrude Jekyll i midten – to Rosenborg og en Harlow Carr. Harlow Carr flyttet jeg i fjor – den ble kvalt (rart). Harlow Carr lever. De andre er døde helt til bunn og jeg klippet det bort i dag. Kanskje jeg ikke skal ha noen roser her – evt. en større busk i midten.

Det er deilig å rote i jorda igjen. Oppskrapa av roser og små brennesler som biter! Jeg pleier å bli immun utover sommeren, men ikke i går og i dag. Brenner lett på hendene. Pytt sann! Jeg er spent på pionene i år og anemonene. Håper de har klart seg…

Første hagedag…

Therese Bugnet strutter etter den vanskelige vinteren. Hun er en tøffing! Mange av rosene ser flotte ut – det er verre for Austin-rosene, stilkrosene og noen klaseroser! De trenger ikke være døde – jeg må bare vente å se en måneds tid!

Edelweiss er sjekket ut og ryddet rundt. Hun lever – tror jeg… Solhatt og Alunrot også – flere av dem og det er små spirer av allium, pioner og pinseliljer. Noen få tulipaner er det også! Krokusen kommer og flere roser ser riktig flotte ut! Juleroser og marikåpe. Jøss som jeg gleder meg… Jeg velger å se det vakre, ikke det stygge…

Det er spennende å se hva som dukker opp i hagen. Jordrotta har herjet, men forhåpentligvis er det bare en rose den har spist – og kanskje en klematis og antakelig noen tulipaner… Kanskje alle de doble orange… Æsj, det får bare være som det er… Nå har vi iallefall fått to katter til – kanskje må jeg ha ennå to? Den store katten har jo tatt seg av rådyrene… Katter er flotte dyr … I morgen blir det kanskje like flott og da bruker jeg dagen i hagen – helt sikkert!

Gode stauder til rosene (min smak)

Valg av stauder er vanskelig – men kan trenes opp. Det er iallefall min erfaring. Mens jeg venter på våren kan jeg like gjerne forsøke å spre litt inspirasjon! Flere av staudene har jeg kjøpt først og fremst for bladene sin skyld. For eksempel den første: Alunrot. Denne heter “Purpur Palace” – og jeg kjøpte mange i fjor. Etter noen år kan jeg begynne å dele stauder og bruke dem rundt i flere bed.

Videre har jeg som favoritter Stormarikåpe, klokker, revebjeller, prydsvinerot, floks, asters, prestekrager, geranium – flere typer, blå og rosa, klematis, liljer og pioner. De siste er riktig lurt til engangsblomstrende roser. Først kommer pionene, så rosene, så liljene og til sist klematis. Jeg har jo ikke greid å gjennomføre dette – men jeg er på vi et sted. Tror jeg iallefall! Underveis har jeg det iallefall moro! Sist sommer plantet jeg til et stort bed med blodhassel, syrinhortensia, engangsblomstrende roser, en klematis, alunrot, forglemmegei, løkplanter. Meningen er at alunros og blodhassel skal pynte med bladverket. Forglemmegei begynner, sammen med løkblomstene. Roser og geranium (Rozanne - remonterende geranium) sammen med marikåper med blomstring tidlig på sommeren og flott bladverk utover. Så kommer revebjeller utpå sommeren, med en klematis opp i hasselen og  syrinhortensia… – så vil det vise seg under sommeren om det blir bare rot – eller om det blir fint… Jeg venter og venter…

Rosene er ute!

Jeg har tatt ut rosene fra garasjen. De hadde allerede begynt å sette skudd og faren for å tørke inne, er avverget. Nå er det bare å krysse fingre for at nettene ikke blir altfor kalde. De greier seg uansett – selv om nye knopper skulle fryse. De kommer på nytt.

Den gule, Graham Thomas har overvintret inne. Den holdt på å tørke ut for meg i fjor og var pinglete hele sesongen – men den har greid seg og med litt ekstra stell blir den kanskje bra i år. Graham Thomas er en stor Austin-rose, som ikke er vinterherdig ute hos meg. Den er utrolig vakker og den eneste gule rosen jeg har.

Rosene som har overvintret inne:
Nye roser i høst, overvintret i små potter: Tranquillity, Austin Wollerton Old Hall, Austin Lady Salisbury, Austin Tuscany Superb, Gallica Duchesse de Berry, Gallica Orpheline de Juillet, Gallica	Gamle roser, overvintret i større potter: Oueen Elisabeth, Lammerts Cottage Rose, Austin Winchester Cathedral, Austin Grace, Austin Flammentanz, Kordes Ghita Renassainse, Poulssen Eden Rose –85, Tantau

Graham Thomas i kjele, overvintrer inne.

Flammentanz og Helenea Hybrida ved Kirsebærtreet.

Helenea Hybrida på Rosebuen.

Jeg sitter og ser på bilder – og ser at det var finere i haven enn jeg husket. Jeg husker nesten bare drukning og våte bed. Det er visst helt feil . Jeg gleder meg helt ubeskrivelig til jeg kan begynne å plante, luke og tusle igjen. Det er det beste jeg vet!

Organisert rot

Året har bikka rett side, lyset kommer tilbake – og vi venter på våren. Staudeplanlegging, graving, flere roser og drivhus står på memoblokka hos meg i år. Et nedpakket drivhus skriker om å komme opp og ut  lyset! Det skal bli fint!

Dette kan for noe se vilt ut – men dette er faktisk mitt fineste bed. Det ble plantet til samtidig og blomstret fra tidlig vår til sen høst – og var vakkert hele sommeren, selv om det hadde noen ruskeperioder i løpet av sesongen – men vi driver da ikke med porselensmaling heller… Dette er kreativt arbeid, ikke sant? Dette året skal noen av stauene flyttes – for det ble tett og fint, men aaaaaltfor mye… Mens jeg venter på våren leser jeg rosebøker, blader, staudebøker, blader og jeg har ryddet (og kastet *grøss*) hagebladene… Jeg ser også på reprisen av Tradgådsonsdag på NRK hver dag – eller, jeg tar dem iallefall opp og ser når jeg har tid!

… mens vi venter på våren…

I år har jeg ikke bestilt, dvs – jeg har bestilt, men jeg har avbestilt igjen… Siden jeg skal grave litt ble det for mye med barrotsroser… Men jeg har en klar ønskeliste ( i tillegg til de som ikke er plantet ennå – og som står i garasjen).

1. Alain Blanchard 2. Belle de Crecy 3. Belle Isis 4. Belle Sans Flatteri 5. Cardinal de Richelieu

6. Charles de Mills 7. Complicata                         8. Duc de Guiche 9. Jenny Duval

10. President de Seze             11. Sissinghurst Castle 12. Tricolore de Flandre 13. Tuscany 14. Violaceae

Fjorten er jo ikke så mye, tenker du kanskje… men, jeg må nå begynne å tenke hvor jeg skal plante – fordi jeg de siste årene har plantet endel og mange av de står altfor tett og kanskje må jeg igang med flyttesjau i tillegg. Derfor tror jeg at det holder med disse i år. Hage for meg skal være bare gøy og deilig – og ikke et slit! Noen er det jo i garasjen også – som sagt og om fem år er jeg klar for åpen hage…

Camellia japonica–Kamelia

Eguzen heter denne. Kamelia er en vakker, vakker blomst – som jeg gjerne skulle eid! Konkurrerer med roser, tenker jeg. Denne bor i Trägårdsforeningen i Göteborg. Kamelia er så vidt jeg vet ikke herdig her hos meg – men jeg vet at på noen gode steder i landet kan man overvintre Kamelia ute. Det er forskjellige typer, noen mer herdige! Denne her var så vakker, så jeg hadde lyst til å stjele den… Jeg nøyde meg med å ta noen bilder – og klappe litt på den!

Trädgårdsföreningen, Göteborg–Nypeutstilling

Jeg fikk med meg siste rest av nypeutstillingen i midten av oktober. Utstilingen var kjempeflott – men på hell. Det var siste helgen med utstilling og den hadde stått en stund. Flott var det allikevel.  Trädgårdsföreningen ellers var veldig våt, så det ble med en runde i Palmehuset, hvor utstillingen var.

Nypeutstillingen var veldig gøy – og en ide til noe vi kunne gjort her i Norsk roseforening. De hadde fine plansjer om bruk av nyper og utstilling av forskjellige arter med nyper. Veldig gøy å se!

Det som er godt for edderkoppen–er godt for planten!

Jeg bor i et gammelt hus, som jeg noen ganger har vært så fortvilet over at jeg har grått… Det har vært veldig mye å gjøre – men nå er det iallefall tett i taket og ikke så kaldt lenger. Litt har vi gjort på 20 år…  På en annen side har det noen store fordeler…

En av fordelene er full kjeller – som vi skal forsøke å rydde ennå mer og få plass til litt andre ting. Et av rommene har jeg tatt i bruk til planterom og det er veldig gøy. En annen fordel er en giga garasje inne i huset som både er redskaps”bod”, klær/sko lagring, vinteroppbevaring av diverse krukker med og uten roser, en scooter – samt bilen min. Kjekt! Planterommet mitt har fått et lys i taket med timer – og i vinter skal jeg kjøpe et lys til. Der har jeg alle pelargonia (som jeg forsøkte å drepe med frostjuling), noen andre planter og frøsådden fra nyåret. I midten av dette bildet er også en stikling av en rose – Duchesse de Montebello, som blomstret for første gang i år. Bildet er fra mars 2011. I går fikk jeg endelig ryddet litt (med hjelp) og jeg begriper ikke at jeg ikke har gjort det tidligere i sommer. Bare latskap! Jeg har ikke noe å skylde på. Uansett, nå er det litt mer ryddig – men jeg tok ikke bort edderkoppspinn og nå skal jeg fortelle hvorfor. Jeg lærte det på et program fra Italia som lagde skinker. Man tar ikke bort spinn – for det holder fluer og utøy unna… smart, ikke sant? Så mottoet må være – renslighet er en dyd, men - det som er godt for edderkoppene er godt for plantene!

Jeg forsøkte å ta livet av pelargoniaene mine i natt–men jeg tror ikke det gikk!

De har stått ute til nå – på veranda i 2. etasje og har sett fine ut. I går rakk jeg ikke alt, så jeg tenkte “jeg tar dem i morgen” og dro på rosemøte. Denne morgenen hadde de fått real juling av frosten. Jeg måtte klippe store stengler som var frostskadet. Nå står de i planterommet – og med litt ekstra stell går det kanskje bra!