Mine burgunderrøde liljer.

De som har fulgt meg noen år vet at disse liljene opprinnelig ble plantet som gule og orange liljer og dette bedet var min første beplantning i denne hagen. De ble foret med fersk beinfarse (omtrent som beinmel ) – og vi tror at det har skjedd noe med jorda og løkene. Hvis jeg flytter liljene over et annet sted så blir de orange.  Det er asia-liljer, men jeg aner ikke hva de heter. Dette var før jeg skjønte at det var viktig.

Disse må derfor bare stå der de står – selv om det er trangt. Jeg napper litt opp etterhvert som det blir altfor trangt. De liker seg trangt forresten – og i dag får de litt kunstgjødsel eller kumpost, alt etter hva jeg har for hånden. De blomstrer i nesten hele juli måned og står i sydveggen, inntil murveggen. Tørker en gang i blant – men kviknet fort til når de får litt vann. Litt bleke blir de av sola – men det har ikke vært noe stort problem i år! Jeg skulle ønske jeg kunne plante de inn sammen med noen rosa roser for eksempel – men jeg får nok finne noen andre. Liljer er forresten en av mine favorittplanter – inne og ute! Jeg plantet mange i fjor – og i et av bedene er det en kjempesuksess – i det andre en tragedie. De siste har rett og slett råtnet tror jeg… litt beinmel må kjøpes (ikke beinfarse – trallala). Liljebillene har ikke vært så hissige i år – men jeg har god hjelp av mannen til å fange disse lakkrøde billene som spiser liljene mine! Dessuten var vårtørka/frosten  sikkert ikke det beste som kunne skje liljebiller. For meg var det en lykke. Liljebillene har to naturlige fiender – min mann og jeg!

En vanvittig valmue!

Jeg har aldri sett noe lignende. Den er iallefall 140 cm høy og tykk stengel. Det er minst 7 blomster på den og den er uendelig vakker! De blomstrer ikke lenge hver blomst på disse valmuene, men de er desto penere når de er i blomst.

Dessuten er det ingen lus, teger eller lignende på dem – det er ren bonus! Sannsynligvis har den fått en overdose kunstgjødsel. Det forklarer hvorfor pionen som står vedsiden av har det så stusselig også. Den, pionen altså, er bitteliten og pinglete og har har ikke blomstret i år i det hele tatt. Det må være noe jeg har gjort der… Jeg bryr meg ikke om pionen – valmuen overskygger alt, rett og slett.

Sukkerets tegn!

Hele ettermiddagen er avsatt i sukkerets tegn! Baking til hageselskap i morgen!

Jeg skulle gjerne lagd en bløtkake som denne - gå å se, men det kan hende det blir innkjøp av kokosboller istedenfor.



Hageselskap er ingen spøk om dagen - særlig ikke når regnet har gjort og sagt en del. Dessuten hvis været ikke skjerper seg, så blir det heller ikke hageselskap - så da kan bare været ha det så godt, for vi har plass til alle inne!

Det blir uansett jordbær fra Dal - de beste i verden og en ostekake... Bare kom!

En vellykket aksjon!

10. april. Kukompost, gjødsel og vann.

21. mai. Luking, vann og kjærlighet.

Resultat 30. juni – ikke fullt utvokst ennå, men absolutt noe er å være glad for.

Dette ble nesten akkurat som jeg ville. Stokkrosen tar nok noe mer plass enn ønskelig – men jeg synes ikke jeg kunne ta den bort. Bedet består av to Generous Gardner, to Felicite Parmentier, en Mary Rose, en stokkrose, en betlehemsklokke, en hvit løyntnadshjerte, geranium Pratense, lavendel, valmuer, klematis Etoile Violettes, som er bitte, bitte liten ennå. Ergo – det er ganske fullt.  Lavendel må flyttes – de kveles. Geraniumen tar litt over og må kultiveres. Ellers er det ganske deilig å ha et duftende bed rett ved inngangsdøra. Det første som møter meg om morgenen og det siste jeg ser når jeg legger meg. Man kan bli frisk og glad av mindre! Mindfullness….

Rosa Ghita Renaissance

Den er vanvittig vakker og dufter og dufter og dufter og remonterer! Det er usikkert hvilken sone den tilhører – jeg har sett både H3 og H4 – jeg har dessuten sett høyden til 0,7 – 0,9 meter og 1 – 1,2 meter. Det betyr at jeg ikke kan gi noe veiledning på dette.

Hvis du er i sone H3 går det helt sikkert – og det går kanskje i H4. Uansett, de må i krukker hos meg. Heldige er de som kan ha den i hagen. Blomstene er kjempestore og jeg håper den overlever i garasjen i vinter.   Den er plantet sammen med Euphorbia 'Diamond Frost'. Det som svenskene kaller Snøtørel. Jeg aner ikke om det er noe annet norsk navn. Samplantingen er veldig vellykket synes jeg. Stilkene til Euphorbiaen tar opp fargene i de nye skuddene til Ghita. Ghita er forresten en Poulsen rose – en tea hybrid, oppkalt etter Ghita Nørby.

Mary Rose–en virkelig Austin-suksess i min hage.

Jeg elsker Austin-rosene, de engelske rosene som er dyrket av David Austin. Det er bare det at de aller fleste Austin-rosene liker seg egentlig ikke i min hage. Ingen er døde i år – men de er pinglete. Unntaket er Mary Rose, som i vinter ikke har frosset ned og som er dobbelt så stor i år, som i fjor.

Den ble plantet i fjor. Har blitt ca 1 meter nå. Dufter og har store, vakre, rosa blomster. Den går for å være en av de mest herdige Austin-rosene og det stemmer nok. Den står litt lunt – men allikevel etter den vinteren som var i år ble jeg veldig overrasket over at den hadde greid seg så bra. Så, konklusjonen må være: skal du ha en rose i haven som er vakker, dufter og som blomstrer hele sommeren – velg Mary Rose!

Når det som kommer ikke er helt sånn som det skal være!

Det betyr ikke at det er mislykka – denne gangen hadde jeg flaks… Dette er en rose jeg ikke har bestilt eller ønsket meg – men den står nå her allikevel. Jeg må innrømme at jeg ble litt usikker på om jeg husket feil. Kunne det være at jeg ikke husket hva det var – selv om jeg trodde det skulle være en Madam Hardy? En Madam Hardy er kritthvit og fylt rose. Denne er i høyeste grad rosa og åpen, med tydelig gul knapp. Dessuten lukter den ikke parfyme, men krydder… Jeg lurte jo litt da jeg så de knallrøde knoppene til en hvit rose…

Jeg ble utrolig glad da jeg så denne rosen i haven til en venninne – “Å, du har den rosen – den som jeg lurer på hva er…” Hun hadde lappen på rosen ennå – det pleier jo ikke jeg. Det var flaks… Hva sto det på lappen? “Madam Hardy” – kjøpt på samme sted og i fjor… Da var det bare å ta frem roseboka – og jeg har lest meg frem til at dette kan være en “Rosa Belle Amour” – den er absolutt vakker og kan bare få stå, men jeg vil gjerne vite hva det er. Nå går derfor henvendelsen til Roseexperten – Rein Lae Solberg, som dessverre har gitt seg som roseselger. Han kan nok hjelpe meg… Hvis ikke må jeg få noen av vennene i Roseforeningen til å hjelpe meg. Noen av de vet… – helt sikkert!

Når det vakre ikke kan beskrives med ord–men må oppleves!

Dette er et eksempel på det. Min “Rosa Celestial” som ble plantet i fjor – spist ned av råbukken, men som i år viser seg fra en side jeg ikke trodde var mulig. Den har overlevd en kald, kald vinter og er ikke skadet i det hele tatt! Den er absolutt vakker, sunn og frisk!

“Rosa Celestial” er en Alba-rose og en historisk rose. Den er hardfør (H6) og blir stor. Da jeg så hvor vakker den var, kjøpte jeg to til som er platet som en beskyttelse mot frost linja inn i hagen. Der står forresten også en “Finlands hvita ros”. Den blomstrer bare en gang – og hvor lenge det blir er jeg usikker på. Roseexperten sier også at denne rosen egner seg for Trønderklima og tåler fuktig kystklima. Den er nesten for god til å være sann!  Dette er til ære for Marit – Miamor, bortsett fra at hun ikke trenger tips om trønderroser, selv om hun er fra trønderlag… Siden Marit trenger tips om en rosa rose, som blir ca. 1,4 og bor utenfor Bergen går utfordringen videre til alle dere der ute. Hva burde Marit velge? Jeg har foreslått Austins Mary Rose – eller Madam Boll (Comte du Cambord). Kanskje “Dronningen av Danmark”? Noen andre?

Lengter til Tromøya - mitt sommerparadis!

Innimellom - sånn dann og vann, får jeg utrolig lyst til å dra til Tromøya. Der jeg var som barn - ikke så ofte, men noen ganger. I et hus - i en have med utsikt mot havet!

Der "tante Hermana" bodde - mammas grandtante. Jeg tror at jeg bare var der en gang - men det gjorde inntrykk.

Rullesteinstranda er fantastisk flott - og jeg lurer på om vi kanskje skulle tatt oss en tur igjen. Til Arendal, til Tromøya, til Mandal og Lindesnes.


Heldigvis er steinene på rullesteinstranda forbudt å ta med seg nå - men bilder går det forsatt an å ta!

Mitt sommerparadis er nettopp rullesteinsstranda på Tromøya - de varme, store steinene som beveger seg når du går på dem. Lukten av salt sjø og råtnende tang. Lukten på øya - varm jord, nåler fra furutrærne som stikker inn i beina. Lukten av modne bringebær og bjørnebær. Smaken av solmodne markjordbær. Stillheten og fravær av mas. Ro...

Mitt sommerparadis er deltaker i "Mitt sommerparadis", juli-utfordringen hos NIB. Sjekk ut alle vakre deltakere :)

Oversiktsbilder–slutten av juni 2011

Hagen begynner å bli fin nå. Etter tre år med intens planlegging og graving begynner det nå å få det inntrykket jeg er ute etter. Det er fortsatt mye å jobbe med – men noen av plantene begynner å få en viss størrelse og fylle ut bedene. Det er mer å jobbe med – og ikke bare slit. Nå er det også ting som blir store og flotte. Et par wow-faktorer og det er det man trenger for å jobbe videre. Inspirasjon til å fortsette med å skape! Dessuten er det deilig å gå rundt – lukte på rosene eller pionene, og bare se på alt – når det en gang er oppholdsvær, sånn innimellom skybruddene. Gå rundt og oppdage de nye rosene – de som rådyrene spiste opp i fjor og som ikke blomstret. Titte på Mme Hardy – som slett ikke er Mme Hardy, men en helt annen rose. Lukte på den og bestemme seg for om man liker den eller ikke liker den. Hvis jeg bare visste hva den het…

Frøken Staselig - mitt bidrag til Frøken markblomst 2011

Anne på Moseplassen har satt i gang en ny, uhøytidelig konkurranse - selv om jeg synes den har fått et nytt preg med staslige premier, den siste tiden. Jeg er derfor glad for at det ikke er så voldsomme premier denne gangen. Passer bra med et nøkternt tema som markblomster.


Jeg håper vi ikke tar oss selv altfor høytidelig og at vi alle stemmer på den vi faktisk mener er den beste kandidaten og ikke etter andre kriterier. Kampanjer har jeg liten sans for (sånn, da var den katta ute av sekken ;)).

Jeg synes at Geitramsen er en undervurdert plante. Den er fantastisk flott der den lyser opp grøftekanten, sammen med Mjødurt, Brennesle og Skvallerkål. Geitramsen er derfor en av mine favoritt villblomster (selv om jeg ikke vil ha den i haven akkurat). Geiteramsen og "Frøken Staselig" er derfor min kandidat i Frøken markblomst.

Grace

Moderne rose – Austin rose – engelsk rose – buskrose. Vakker og dufter litt. Plantet i en stor krukke hos meg. Overvintret inne og er veldig vakker i blomsten i år – men desto styggere på bladene. Begge blomstene er Grace, den første i tidlig stadium, den andre fullt utsprunget. Knoppene er også fine synes jeg. Jeg er egentlig litt fasinert av knopper!

Den står til H3 i boka mi – og det stemmer nok, men de fleste Austin-rosene som står ute i god jord kommer fint tilbake, selv om de fryser ned hver vinter. En Grace er derfor plantet ute på friland for å se hvordan det går. Den er veldig vakker og gjør seg veldig godt i den grå krukka med grønn bakke bak. Det er egentlig litt rart at Grace av Monaco fikk en gulorange rose oppkalt etter seg. Jeg ville kanskje valgt en blush pink til henne… Vel, det er en smaksak selvsagt – men litt rart allikevel…

Rosedager i Freiaparken–bilder og en liten stemningsrapport

Det har vært to fantastisk dager i Freiaparken. Tusen takk til Kraft-Food som åpner parken i samarbeid med Norsk Roseforening, hvert år. Det var flott vær til å gå i parken og mye hyggelige, blide folk. Parken viste seg fra sin beste side – og blomstringen var helt på topp. Det kunne ikke vært bedre. Det ble gitt noen tilbakemeldinger på at det var litt kø rundt forbi – kanskje særlig i kafeen. Det er ikke godt å ta imot mange hundre mennesker på en annen måte enn det som ble gjort. Håper at folk syntes at det var fint allikevel. Jeg har iallefall hatt det helt supert – og truffet mange roseentusiaster og mange som “bare” synes at det er vakkert å se. Vinneren av konkurransen for buketter var Elisabeth Grande. Orange Austin-roser var tema i hennes bukett. Alle var vakre og det er virkelig vanskelig å velge – og hva som er penest er en smakssak ikke sant?

Denne siste kom helt fra Jørpeland for å delta i konkurransen og er dyrket frem av Idar Jansen. Rosen heter “Mamma Gudrun” og er satt i produksjon i Danmark. Kanskje er den å få tak i til neste år i Norge. La oss håpe det. Den er en stilkrose – sone H4 og disse sto flott i vase etter to dager i Freiaparken og etter en lang biltur fra Jørpeland. Idar Jansen har vunnet “Plantearvprisen 2010” og har hagen sin på Jørpeland. Du kan lese mer om Idar Jansen her. Han fortalte meg i dag at han ville gi seg med å plante roser når han hadde 300 – vi får se hvordan det går!

Oppdatering 4.7.: 1750 besøkende publikummere og artikkel i Aftenposten i dag! Løp og kjøp.

Se flere bilder på denne lenken eller på Facebook: "Rosedager i Freiaparken 2011"

Enkel silkepion

De finnes i mange farger – og er blitt veldig populære igjen. Særlig de store, lyse rosa og doble. De enkle er undervurderte etter min mening. De er veldig vakre – og holder seg mye bedre i dårlig vær, som det ofte er i juni når de blomstrer.

Mange har den store, gule knappen i midten – som er veldig fin, synes jeg. Disse kjøpte jeg på nettet og det var små knoller, som tok tre år før de begynte å blomstre litt. Nå fjerde året blomstrer de ganske bra – og er blitt litt store, så nå må denne flyttes. Jeg har selvsagt plantet for tett… Det ser også ut som om de har det veldig fint med den kalde vinteren som har vært – og, for all del husk: de skal ikke plantes i tung, våt jord (som jeg gjorde i fjor med noen nye… ). Det tåler de ikke. Da råtner de… vel, så må man ordne til høsten igjen… Godt en har noe å drive med, sier nå jeg! Forøvrig har jeg vært i Freiaparken i dag – og det var strålende. Ny dag venter i morgen – med nye rosegale folk og mange som ikke er så gale, men bare hyggelige! Vi ses i Freiaparken… forresten er Gros Hage der og Garden Girl og Hagemos planter og Rom hagemiljø, og…. Hvorfor ikke bare ta seg en tur!

Rosebuen er fin

Rosebuen jeg fikk i fjor er kjempefin og rosene rundt har overlevd den kalde barfrostvinteren. To Rosa Helenea Hybrida pryder rosebuen, full av knopper! To New Dawn har frosset helt ned – men kommer tilbake. Therese Bugnet pynter opp her også, sammen med Tommelise-figuren.  Sannsynligvis skal det to klematis på innsiden av buen også, kanskje… Rosene har jeg skrevet om før. Klikk på navnene, så kan du lese mer om dem. (Det er vel ingen som ser her at det står en nyperose i midtgangen av buen…)