Mine burgunderrøde liljer.

De som har fulgt meg noen år vet at disse liljene opprinnelig ble plantet som gule og orange liljer og dette bedet var min første beplantning i denne hagen. De ble foret med fersk beinfarse (omtrent som beinmel ) – og vi tror at det har skjedd noe med jorda og løkene. Hvis jeg flytter liljene over et annet sted så blir de orange.  Det er asia-liljer, men jeg aner ikke hva de heter. Dette var før jeg skjønte at det var viktig.

Disse må derfor bare stå der de står – selv om det er trangt. Jeg napper litt opp etterhvert som det blir altfor trangt. De liker seg trangt forresten – og i dag får de litt kunstgjødsel eller kumpost, alt etter hva jeg har for hånden. De blomstrer i nesten hele juli måned og står i sydveggen, inntil murveggen. Tørker en gang i blant – men kviknet fort til når de får litt vann. Litt bleke blir de av sola – men det har ikke vært noe stort problem i år! Jeg skulle ønske jeg kunne plante de inn sammen med noen rosa roser for eksempel – men jeg får nok finne noen andre. Liljer er forresten en av mine favorittplanter – inne og ute! Jeg plantet mange i fjor – og i et av bedene er det en kjempesuksess – i det andre en tragedie. De siste har rett og slett råtnet tror jeg… litt beinmel må kjøpes (ikke beinfarse – trallala). Liljebillene har ikke vært så hissige i år – men jeg har god hjelp av mannen til å fange disse lakkrøde billene som spiser liljene mine! Dessuten var vårtørka/frosten  sikkert ikke det beste som kunne skje liljebiller. For meg var det en lykke. Liljebillene har to naturlige fiender – min mann og jeg!