Park Mirabelle, Salzburg

Jeg hadde gledet meg veldig, veldig lenge – og parken skuffet ikke. Tvert i mot faktisk. Den var ennå mer fantastisk enn jeg trodde. Det har med å se ting i virkeligheten og ikke bare på bilder. Det var svære plantefelt med roser, med sommerblomster og hekker. Det som slo meg var at flere av klatrerosene også her hadde hatt det litt tøft sist vinter.

Forøvrig var det nedbørsrekorder i området mens vi var der, så teltturen snakker vi ikke om. Iallefall ikke nå. I Salzburg var det bare glede og vakre ting – hele tiden, nesten….

På søken etter det perfekte!

Hagearbeid handler om terapi, mindfullness, hobby, kreativitet, engasjement og om å skape. Det perfekte hagemiljø – min perfekte hage. Ikke perfekt som i en “spott-less” hage eller ugrassfri. Nei, det er formen – fargene og gleden over å kunne skape noe. Celestial har jeg vist frem før – men denne er så vakker at den fortjener å bli vist frem flere ganger. Jeg kjøpte den første i fjor og den har vokst seg diger. Iallefall 1,5 meter og den er en av de rosene som må få en ny plass. Jeg har kjøpt to til i år som er plantet solitær i plenen. Det skal bli vakkert!

Hagen har gått helt bananas!

Dette bedet har vokst helt ut av dimensjoner. Alt bare vokser og vokser pga alt regnet. Nesten ingen roser… bare grønne busker. Buskroser blir visst busker – også her. Siden jeg trenger andre ting å tenke på om dagen, har jeg derfor omorganisert.

Det betyr at alle rosene har på papiret fått nye plasser i hagen – og en mer riktig plassering. Det er fordi de trenger mer plass rett og slett. På forsommeren var det så fint. Små nette busker som blomstret pent. Nå er de høyere enn det som står i boka. Jeg har tegnet om og planlagt innkjøp av nye roser til neste år – og gjett hva… Det blir bare nye Austin-roser. Sånn ca 33 stykker… det kan bli fint. Staudene – som nå ikke synes pga høye buskroser vil få en ny plass og litt mer heder og ære. Alt skal ut og inn på rett plass. Det blir fint det tenker jeg – så til neste år, DA blir det fint da .

Generous Gardener

Ny rose i min hage i fjor, men den har greid seg bra gjennom vinteren. Den frøys heller ikke nevneverdig ned i vinter – men den fikk tidlig vann og fikk ikke tørke ut. Den er også litt sen i utviklingen – men forhåpentligvis blir det en klatrerose etterhvert. Den er veldig vakker både i knopp og når den har sprunget ut. Blek, blek rosa.  Deilig duft!

Den er også en David Austin rose – og en litt mer hardfør type. En klatrerose som står inntil en hvit vegg – men det går fint. Den har også gode venner rundt seg. I år er den angrepet av roseteger som suger på bladene og gjør dem stygge og “blodfattige” – men jeg får håpe det ikke blir sånn hvert år. Akkurat nå har den en pause i blomstringen etter at alle blomstene er regnet bort. Den er ikke særlig regnstandig – men det er ikke mange av blomstene i hagen som er det i år etter det regnet som har vært. Slagregn er sjelden noen suksess i hagen. En vakker type som skal få bli i hagen, så lenge den vil iallefall.

Constanse Spry med Arnbrodd.

Den begynner endelig å bli litt størrelse på og i år har den vokst riktig mye, etter alt regnet. Jeg synes den er litt sendrektig i forhold til å bli voksen. Det er tredje sommeren – men unnskyldningen kan være at det har vært både vått og kaldt de årene den har stått her. Den har blomstret litt og er svært vakker mens det varer.

Det er en Austinrose – engelsk rose og en av de mest herdige rosene fra David Austin. Den er bundet til et staur hos meg nå. Har alltid villet ha rose på staur – og nå endelig. Den dufter vidundelig, men blir stygg på bladene hvert år – og i følge andre rosekjennere jeg har snakket med er de “alltid sånn”. Vel, det lever jeg med. Rosen vil jeg ha – og tilsammen har jeg hele tre stykker nå. Jeg håper de snart kommer med et kjempeflor som andre kan vise til. Den trenger nok bare litt tid .

Høstkatalogen er kommet og bestilling er sendt!

Det er fordi jeg elsker alt det vakre…. Forventningen om vårblomstringen er den ultimate venting – lukten av rå, våt jord. Vakre tulipaner og krokus. Jeg venter på våren ;) Godt å ha noe å glede seg til…

Roseåret 2011

Rosene har hatt sine høydepunkt i år. Noen gledelige overraskelser er at “Ingrid Bergmann” og “Superstar”, som jeg erklærte døde i fjor sommer har kommet seg kraftig og de er faktisk ganske fine i år. Krisen er at de står sammen i et bed med også en Therese Bugnet. Fargene er relativt stygge i sammen – men hvem bryr seg! “Theres Bugnet” forsøker å blomstre, men er blitt tatt av regnet. Litt varme nå, ville gjort seg.  De historiske rosene som ble plantet i fjor har alle blomstret vakkert – og lenge (helt til regnet tok det siste). Mange er veldig stygge i bladene i år og jeg mistenker noen for å spise på dem.

En “Heritage” er definitivt død – druknet. Det er vedtatt at alle skal flytte ut av det regntunge bedet hvor mose og sopp har fått feste og til et nytt bed. Kanskje vil de få det bedre der, med Constanse Spry i bakgrunnen. Kan bli fint det. “Grace” i potte var en død. En fikk aktiv livshjelp og en var flott. Den siste fikk bo i krukka alene. En ble plantet i et bed og nå kommer den – etter stell og pleie etter alle kunstens regler. “Gertrude Jekyll”, “Harlow Carr”, “Rosenborg” har alle klart seg mot alle odds. Alle måtte klippes helt ned – men alle er blitt fine nå. Særlig den ene “Rosenborg” og “Gertrude Jekyll”. De siste to årene har jeg plantet inn en del stauder i hagen, men det må graves og flyttes. Jeg har ikke helt teken ennå. Det blir ofte litt feil – også når det gjelder roseplantingen, men alt kan flyttes. Det er verre med trepionen som helst ikke vil flyttes… den får stå der den gjør, så ser jeg hva jeg gjør til nest år. Så langt har det vært noen høydepunkt som dere skjønner – men mye har regnet bort. Forøvrig så kan jeg si at hagen fungerer som daglig terapi. Det er godt å ligge med nesa i jorda og glemme alt det vonde som skjer om dagen. Det er vanskelig å ikke lese nyheter, aviser og facebook hele tiden – men i hagen får jeg altså en pause. I morgen skal skjulet males, så da blir det også en liten pause… håper det er like bra!

Jeg sa jeg ikke var redd…

… men jeg er redd! Jeg er redd for gærninger med pistol. Jeg er redd rasister, jeg er redd facister, jeg er redd for terrorister. Vi sier at vi ikke skal la oss skremme – men jeg er livredd for at det skal skje noe med min datter! Det kunne like gjerne vært henne – eller meg selv som 17 åring….

Jeg trodde ikke jeg kjente noen og selv om det var sterkt før, så brast boblen da jeg skjønte at jeg allikevel kjente noen. Rosen går til Silje og hennes familie. Jeg gråter for Silje, Randi og Geir. Jeg gråter for alle de mødre og fedre som har mistet sitt barn og søsken som har mistet bror eller søster. Norge er et lite land – og aldri kunne vi tro at noe slikt kunne skje, men nå har det har skjedd. Når det har skjedd i Norge kan det skje hvor som helst. Kamp mot all rasisme – der du jobber der du bor! Slagordet får ny kraft og er en grusom påminnelse om at vi aldri må glemme å kjempe imot de som sprer hat og ondskap. Jeg skal fortsette kampen – men jeg er redd. Mer enn før!

Hatets ansikt–men jeg lar meg ikke skremme!

Det er uvirkelig det som har skjedd mot Norge, sosialdemokratiet og det norske samfunnet. Når man er i utlandet når ting skjer hjemme kjenner man hva som betyr noe. Familien og venner er det aller, aller viktigste i verden! Man trenger å være sammen. Jeg tenker på de som er borte og de som har mistet.

Jeg kan ikke tenke meg at gjerningsmannen hadde forutsett det skredet av samhold og kjærlighet som vi ser i Norge i dag  - og ingenting kan være vakrere enn å vise det ved å være sammen og legge ned roser. Det var sterkt å se alle blomsten i Oslo og den bomba regjeringsblokka. Da vi kom til Danmark kjøpte vi aviser og Politiken skrev i sin leder, som de kalte “Hadets ansikt”; “I forbindelse med islamistisk terror skorter det aldrig på opfrodringer til selvransagelse fra hørefløjen. Nu må stærkt indvandrerkritiske debattører og politikere også se sig selv i spejlet og gøre deres for at stoppe de vrangforestillinger, der præger hadets nye ansigter”.  Dette må være det vi kan og skal lære av det som har skjedd. Jeg tenker at når en mann har tatt livet av mellom 70 og 80 mennesker – de fleste av dem ungdommer, så forsøker jeg å forstå hva som har skjedd med denne unge mannen. Hva er det han har opplevd som er så grusomt at han kan ta livet av mennesker – tilsynelatende relativt kaldblodig? Dette er ingen normal reaksjon. Dette er hatets ansikt – det som kan skje når man lar hatet få grobunn og gode vekstforhold. Vi skal ikke tåle hverdagsrasismen. Vi skal ikke  tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv. Vi skal fortsatt kjempe for det vi tror på og vi skal forme Norge slik vi vil – Stoltenberg sa det; “Vi kan bestemme hvordan Norge skal være”. En katastofe har skjedd og Norge reagerer med å holde hverandre i hendene, legge ned blomster og kongefamilien og statsministeren trer frem som det de er – et fast holdepunkt og gode ledere og gode mennesker. Vi skal ikke bli redde. Vi skal fortsette å mene og å diskutere. Vi skal vise kjærlighetens rette ansikt og møte hatet med det eneste som fungerer og det er å bry seg, vise at vi er medmennesker og hjelpe de som er i nød. Det er min faste forankring og har alltid vært det – nå har jeg fått ny giv til å begynne å jobbe igjen for den gode sak. Hvor det skal bli har jeg ikke bestemt meg for ennå.

Hosta, hostaliljer, bladliljer–kjært barn har mange navn!

For meg er dette en ny plante i haven – og nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke har skaffet noen før. Noen skaffer seg planten for bladene sin skyld – og de er veldig flotte, men de er også fine når de blomstrer. Jeg har ikke skjønt hvor livskraftige de er og det har resultert i at de har tatt luven av en pion i år. Det er ingen fare – Hostaen må flyttes og pionen kommer til neste år.

Den er virkelig blitt kjempediger. Iberiasneglen liker Hosta – så hvis du har sneglen må du iallefall ta noen forholdsregler. Noen har hvite blomster og grønne blader. Andre har gul/hvite blomster med hvite og grønne blad. Andre har blågrønne blader med lys blålilla blomst. Utrolig plante! En skikkelig vinner i hagen – og en plante som fort kan bli en dille tror jeg! Denne hvite har mange frøkapsler nå – og jeg lurer på om noen kunne veilede meg i hva som er lurt å gjøre med disse. Når de skal sås osv. Det kunne vært gøy å forsøke iallefall. Denne hvite her er vakker og med grågrønne blader. Foreløpig er denne litt liten og står i en potte – men den skal få en bedre plass utover høsten. Vi får se hvor det blir. Jeg har jo noen kvadratmeter å ta av.

Rose de Resht–historisk rose

En av rosene i hagen min som ikke er pink – eller blush pink. Jeg innrømmer at den fargen går igjen… og noen hvite selvsagt. Denne kalles da Karminrød… Herdig (H5-6), sterk, dufter godt og er veldig vakker og litt yndig. Den har blant annet overlevd sist vinter hos meg og det var ingen spøk! Vakker rose. Litt små blomster, som holder seg svært godt i regn ifht. de store rosene. Den er absolutt vellykket – men den er helt feil plantet i forhold til andre støtteplanter.

For eksempel står den ved siden av en knall rød floks – ergo ikke særlig vellykket! Den var heller ikke særlig fin til Geranium Pratense, litt intens blå farge. Tror jeg må finne på noe annet enn det! For de som er litt mer interessert så er det en Rosa damascena bifera og det betyr at den blomster hele sommeren igjennom og den er en svært gammel rose. Brukt til fremstilling av parfyme. Rosen kan du lese mer om på nettet – eller låne en bok på biblioteket som omhandler historiske roser.

Prydsvinerot og klematis

Prydsvinerota er nå avblomstret og klematisen har tatt over. Den er også blå.

Bak står en stakkars stikling av en gammel rose - Namdalsrose. Den ser ikke død ut ennå - forhåpentligvis kommer den og blomster om to år kanskje.


Det står også en kinasymre i bedet som kommer på ettersommeren og en liten Hosta foran som kommer nå. Ellers hadde jeg allium foran, som skal flyttes bak og som kom aller først i vår. Jeg liker det!

Frøken Markblomst 2011 - kandidatene hos Moseplassen

Så mange fine frøkner er presentert hos Anne på Moseplassen. Det er lite som slår markblomster når alt kommer til alt. Uten dem hadde det ikke vært noe pent her. Derfor er kanskje dette den aller viktigste.

Mitt bidrag er frøken Staselig - hun er geiterams og pynter opp der hun står og omgivelsene rundt.

Kos dere med alle markblomstene!

Duchesse de Montebello–historisk rose

En stor kjærlighet i hagen. Da jeg så den måtte jeg ha den. Det er duften, formen, bladene, størrelsen – alt ved den rosen er helt fantastisk. Den er den aller fineste jeg har – selv om det ikke er den som får mest oppmerksomhet fra andre som kommer til hagen.

Det har litt med plassingen også. Den skal få litt mer flatterende naboer. Therese Bugnet skal bort. Hun er vakker – men tar helt luven fra denne. Den har blomstret mye og lenge i år – og jeg synes den greide seg fint i slagregnet. Det virker som om stilkene er sterke og stive. Den er hedig til sone H5 – og greide seg også kjempefint sist vinter. Den har hverken rosesikader eller lus i år – en av de få som ikke har det. Det er flaks at den ene rosen jeg greide å stikke er fra denne rosen. Den er dessverre engangsblomstrende, men det gjør ikke så mye. Den skal som sagt få noen flatterende naboer – så da blir det bra.

Honningknoppurt

Den er stor, vakker og elsket av innsektene i hagen. Den har vokst seg kjempestor på et år - men delte seg i blåsten tidligere i sommer. Etter det ble den litt rotete, men jeg har ikke hatt hjerte til å røske den opp for alle dyra sin skyld.

De fleste er velkommen - unntatt rådyr, elg og liljebiller.... og... Iberiasnegler (som naboen har funnet noen få eksemplarer av i år - jeg er klar for krig..). Bortsette fra det lever jeg i komplett harmoni med dyr, hagen og jeg! Litt blåst fra eller til kan man ikke hisse seg opp over.

Det er ikke mye å hisse seg opp over - unntaket er kanskje lus, rosesikader, kålsommerfugl-larver, andre larver, andre roseskadedyr og ekle buorm! Bortsett fra det lever vi i en slags total ZEN-tilværelse og nærmest litt buddistisk tilnærming til alt det vakre! Alle har sin lille plass i hagen. Unntaket er kanskje brennesle, engsoleie, kløver, vassgress, tistel, klengmure, meldestokk og burot.

Alt er perfekt... unntaket er kanskje været... God sommer!

Hagesmart med en vakker plett.

Jeg liker hagen min i år – selv om noen liljer har råtna og rosesikadene har frie tøyler. Et vakkert bilde i hagen er Løyntnantshjerte med margeritter, revebjeller og bringebærrøde valmuer. Det har blomstret i ett siden midten av mai – og det fortsetter. Det som er litt synd er at det ikke passer til resten av staudebedet. Det har vokst seg ut av bedet rett og slett. Derfor må det flytte til høsten, men de skal få flytte isammen. De skal fortsette å være samboere – men med en ny kamerat i midten, en liten rose kanskje.

En rose i midten og dette rundt. Det tror jeg kanskje er en god ide! Veldig lurt – du er smart du Hanne. Begynner å bli – hagesmart. Hagesmart det blir man ikke før man har forsøkt selv. Man kan ikke lese seg til det – eller gjøre som andre. Det blir aldri som hos andre, fordi det er så mange ting som avgjør hvordan ting blir. Gjødsel, jord, regn osv. Så da er det bare sånn det er – man må grave opp og sette det ned et annet sted. Planen om at jeg ikke skulle ha noen nye bed er allerede sprukket – og det er greit. Da har jeg noe å pusle med til neste år også. Da er det bare dette, seks roser, ett par digre Hosta og en Hauchera som skal flyttes. Det er ikke så galt… så langt…

Mine burgunderrøde liljer.

De som har fulgt meg noen år vet at disse liljene opprinnelig ble plantet som gule og orange liljer og dette bedet var min første beplantning i denne hagen. De ble foret med fersk beinfarse (omtrent som beinmel ) – og vi tror at det har skjedd noe med jorda og løkene. Hvis jeg flytter liljene over et annet sted så blir de orange.  Det er asia-liljer, men jeg aner ikke hva de heter. Dette var før jeg skjønte at det var viktig.

Disse må derfor bare stå der de står – selv om det er trangt. Jeg napper litt opp etterhvert som det blir altfor trangt. De liker seg trangt forresten – og i dag får de litt kunstgjødsel eller kumpost, alt etter hva jeg har for hånden. De blomstrer i nesten hele juli måned og står i sydveggen, inntil murveggen. Tørker en gang i blant – men kviknet fort til når de får litt vann. Litt bleke blir de av sola – men det har ikke vært noe stort problem i år! Jeg skulle ønske jeg kunne plante de inn sammen med noen rosa roser for eksempel – men jeg får nok finne noen andre. Liljer er forresten en av mine favorittplanter – inne og ute! Jeg plantet mange i fjor – og i et av bedene er det en kjempesuksess – i det andre en tragedie. De siste har rett og slett råtnet tror jeg… litt beinmel må kjøpes (ikke beinfarse – trallala). Liljebillene har ikke vært så hissige i år – men jeg har god hjelp av mannen til å fange disse lakkrøde billene som spiser liljene mine! Dessuten var vårtørka/frosten  sikkert ikke det beste som kunne skje liljebiller. For meg var det en lykke. Liljebillene har to naturlige fiender – min mann og jeg!

En vanvittig valmue!

Jeg har aldri sett noe lignende. Den er iallefall 140 cm høy og tykk stengel. Det er minst 7 blomster på den og den er uendelig vakker! De blomstrer ikke lenge hver blomst på disse valmuene, men de er desto penere når de er i blomst.

Dessuten er det ingen lus, teger eller lignende på dem – det er ren bonus! Sannsynligvis har den fått en overdose kunstgjødsel. Det forklarer hvorfor pionen som står vedsiden av har det så stusselig også. Den, pionen altså, er bitteliten og pinglete og har har ikke blomstret i år i det hele tatt. Det må være noe jeg har gjort der… Jeg bryr meg ikke om pionen – valmuen overskygger alt, rett og slett.

Sukkerets tegn!

Hele ettermiddagen er avsatt i sukkerets tegn! Baking til hageselskap i morgen!

Jeg skulle gjerne lagd en bløtkake som denne - gå å se, men det kan hende det blir innkjøp av kokosboller istedenfor.



Hageselskap er ingen spøk om dagen - særlig ikke når regnet har gjort og sagt en del. Dessuten hvis været ikke skjerper seg, så blir det heller ikke hageselskap - så da kan bare været ha det så godt, for vi har plass til alle inne!

Det blir uansett jordbær fra Dal - de beste i verden og en ostekake... Bare kom!

En vellykket aksjon!

10. april. Kukompost, gjødsel og vann.

21. mai. Luking, vann og kjærlighet.

Resultat 30. juni – ikke fullt utvokst ennå, men absolutt noe er å være glad for.

Dette ble nesten akkurat som jeg ville. Stokkrosen tar nok noe mer plass enn ønskelig – men jeg synes ikke jeg kunne ta den bort. Bedet består av to Generous Gardner, to Felicite Parmentier, en Mary Rose, en stokkrose, en betlehemsklokke, en hvit løyntnadshjerte, geranium Pratense, lavendel, valmuer, klematis Etoile Violettes, som er bitte, bitte liten ennå. Ergo – det er ganske fullt.  Lavendel må flyttes – de kveles. Geraniumen tar litt over og må kultiveres. Ellers er det ganske deilig å ha et duftende bed rett ved inngangsdøra. Det første som møter meg om morgenen og det siste jeg ser når jeg legger meg. Man kan bli frisk og glad av mindre! Mindfullness….

Rosa Ghita Renaissance

Den er vanvittig vakker og dufter og dufter og dufter og remonterer! Det er usikkert hvilken sone den tilhører – jeg har sett både H3 og H4 – jeg har dessuten sett høyden til 0,7 – 0,9 meter og 1 – 1,2 meter. Det betyr at jeg ikke kan gi noe veiledning på dette.

Hvis du er i sone H3 går det helt sikkert – og det går kanskje i H4. Uansett, de må i krukker hos meg. Heldige er de som kan ha den i hagen. Blomstene er kjempestore og jeg håper den overlever i garasjen i vinter.   Den er plantet sammen med Euphorbia 'Diamond Frost'. Det som svenskene kaller Snøtørel. Jeg aner ikke om det er noe annet norsk navn. Samplantingen er veldig vellykket synes jeg. Stilkene til Euphorbiaen tar opp fargene i de nye skuddene til Ghita. Ghita er forresten en Poulsen rose – en tea hybrid, oppkalt etter Ghita Nørby.

Mary Rose–en virkelig Austin-suksess i min hage.

Jeg elsker Austin-rosene, de engelske rosene som er dyrket av David Austin. Det er bare det at de aller fleste Austin-rosene liker seg egentlig ikke i min hage. Ingen er døde i år – men de er pinglete. Unntaket er Mary Rose, som i vinter ikke har frosset ned og som er dobbelt så stor i år, som i fjor.

Den ble plantet i fjor. Har blitt ca 1 meter nå. Dufter og har store, vakre, rosa blomster. Den går for å være en av de mest herdige Austin-rosene og det stemmer nok. Den står litt lunt – men allikevel etter den vinteren som var i år ble jeg veldig overrasket over at den hadde greid seg så bra. Så, konklusjonen må være: skal du ha en rose i haven som er vakker, dufter og som blomstrer hele sommeren – velg Mary Rose!

Når det som kommer ikke er helt sånn som det skal være!

Det betyr ikke at det er mislykka – denne gangen hadde jeg flaks… Dette er en rose jeg ikke har bestilt eller ønsket meg – men den står nå her allikevel. Jeg må innrømme at jeg ble litt usikker på om jeg husket feil. Kunne det være at jeg ikke husket hva det var – selv om jeg trodde det skulle være en Madam Hardy? En Madam Hardy er kritthvit og fylt rose. Denne er i høyeste grad rosa og åpen, med tydelig gul knapp. Dessuten lukter den ikke parfyme, men krydder… Jeg lurte jo litt da jeg så de knallrøde knoppene til en hvit rose…

Jeg ble utrolig glad da jeg så denne rosen i haven til en venninne – “Å, du har den rosen – den som jeg lurer på hva er…” Hun hadde lappen på rosen ennå – det pleier jo ikke jeg. Det var flaks… Hva sto det på lappen? “Madam Hardy” – kjøpt på samme sted og i fjor… Da var det bare å ta frem roseboka – og jeg har lest meg frem til at dette kan være en “Rosa Belle Amour” – den er absolutt vakker og kan bare få stå, men jeg vil gjerne vite hva det er. Nå går derfor henvendelsen til Roseexperten – Rein Lae Solberg, som dessverre har gitt seg som roseselger. Han kan nok hjelpe meg… Hvis ikke må jeg få noen av vennene i Roseforeningen til å hjelpe meg. Noen av de vet… – helt sikkert!

Når det vakre ikke kan beskrives med ord–men må oppleves!

Dette er et eksempel på det. Min “Rosa Celestial” som ble plantet i fjor – spist ned av råbukken, men som i år viser seg fra en side jeg ikke trodde var mulig. Den har overlevd en kald, kald vinter og er ikke skadet i det hele tatt! Den er absolutt vakker, sunn og frisk!

“Rosa Celestial” er en Alba-rose og en historisk rose. Den er hardfør (H6) og blir stor. Da jeg så hvor vakker den var, kjøpte jeg to til som er platet som en beskyttelse mot frost linja inn i hagen. Der står forresten også en “Finlands hvita ros”. Den blomstrer bare en gang – og hvor lenge det blir er jeg usikker på. Roseexperten sier også at denne rosen egner seg for Trønderklima og tåler fuktig kystklima. Den er nesten for god til å være sann!  Dette er til ære for Marit – Miamor, bortsett fra at hun ikke trenger tips om trønderroser, selv om hun er fra trønderlag… Siden Marit trenger tips om en rosa rose, som blir ca. 1,4 og bor utenfor Bergen går utfordringen videre til alle dere der ute. Hva burde Marit velge? Jeg har foreslått Austins Mary Rose – eller Madam Boll (Comte du Cambord). Kanskje “Dronningen av Danmark”? Noen andre?

Lengter til Tromøya - mitt sommerparadis!

Innimellom - sånn dann og vann, får jeg utrolig lyst til å dra til Tromøya. Der jeg var som barn - ikke så ofte, men noen ganger. I et hus - i en have med utsikt mot havet!

Der "tante Hermana" bodde - mammas grandtante. Jeg tror at jeg bare var der en gang - men det gjorde inntrykk.

Rullesteinstranda er fantastisk flott - og jeg lurer på om vi kanskje skulle tatt oss en tur igjen. Til Arendal, til Tromøya, til Mandal og Lindesnes.


Heldigvis er steinene på rullesteinstranda forbudt å ta med seg nå - men bilder går det forsatt an å ta!

Mitt sommerparadis er nettopp rullesteinsstranda på Tromøya - de varme, store steinene som beveger seg når du går på dem. Lukten av salt sjø og råtnende tang. Lukten på øya - varm jord, nåler fra furutrærne som stikker inn i beina. Lukten av modne bringebær og bjørnebær. Smaken av solmodne markjordbær. Stillheten og fravær av mas. Ro...

Mitt sommerparadis er deltaker i "Mitt sommerparadis", juli-utfordringen hos NIB. Sjekk ut alle vakre deltakere :)

Oversiktsbilder–slutten av juni 2011

Hagen begynner å bli fin nå. Etter tre år med intens planlegging og graving begynner det nå å få det inntrykket jeg er ute etter. Det er fortsatt mye å jobbe med – men noen av plantene begynner å få en viss størrelse og fylle ut bedene. Det er mer å jobbe med – og ikke bare slit. Nå er det også ting som blir store og flotte. Et par wow-faktorer og det er det man trenger for å jobbe videre. Inspirasjon til å fortsette med å skape! Dessuten er det deilig å gå rundt – lukte på rosene eller pionene, og bare se på alt – når det en gang er oppholdsvær, sånn innimellom skybruddene. Gå rundt og oppdage de nye rosene – de som rådyrene spiste opp i fjor og som ikke blomstret. Titte på Mme Hardy – som slett ikke er Mme Hardy, men en helt annen rose. Lukte på den og bestemme seg for om man liker den eller ikke liker den. Hvis jeg bare visste hva den het…

Frøken Staselig - mitt bidrag til Frøken markblomst 2011

Anne på Moseplassen har satt i gang en ny, uhøytidelig konkurranse - selv om jeg synes den har fått et nytt preg med staslige premier, den siste tiden. Jeg er derfor glad for at det ikke er så voldsomme premier denne gangen. Passer bra med et nøkternt tema som markblomster.


Jeg håper vi ikke tar oss selv altfor høytidelig og at vi alle stemmer på den vi faktisk mener er den beste kandidaten og ikke etter andre kriterier. Kampanjer har jeg liten sans for (sånn, da var den katta ute av sekken ;)).

Jeg synes at Geitramsen er en undervurdert plante. Den er fantastisk flott der den lyser opp grøftekanten, sammen med Mjødurt, Brennesle og Skvallerkål. Geitramsen er derfor en av mine favoritt villblomster (selv om jeg ikke vil ha den i haven akkurat). Geiteramsen og "Frøken Staselig" er derfor min kandidat i Frøken markblomst.

Grace

Moderne rose – Austin rose – engelsk rose – buskrose. Vakker og dufter litt. Plantet i en stor krukke hos meg. Overvintret inne og er veldig vakker i blomsten i år – men desto styggere på bladene. Begge blomstene er Grace, den første i tidlig stadium, den andre fullt utsprunget. Knoppene er også fine synes jeg. Jeg er egentlig litt fasinert av knopper!

Den står til H3 i boka mi – og det stemmer nok, men de fleste Austin-rosene som står ute i god jord kommer fint tilbake, selv om de fryser ned hver vinter. En Grace er derfor plantet ute på friland for å se hvordan det går. Den er veldig vakker og gjør seg veldig godt i den grå krukka med grønn bakke bak. Det er egentlig litt rart at Grace av Monaco fikk en gulorange rose oppkalt etter seg. Jeg ville kanskje valgt en blush pink til henne… Vel, det er en smaksak selvsagt – men litt rart allikevel…

Rosedager i Freiaparken–bilder og en liten stemningsrapport

Det har vært to fantastisk dager i Freiaparken. Tusen takk til Kraft-Food som åpner parken i samarbeid med Norsk Roseforening, hvert år. Det var flott vær til å gå i parken og mye hyggelige, blide folk. Parken viste seg fra sin beste side – og blomstringen var helt på topp. Det kunne ikke vært bedre. Det ble gitt noen tilbakemeldinger på at det var litt kø rundt forbi – kanskje særlig i kafeen. Det er ikke godt å ta imot mange hundre mennesker på en annen måte enn det som ble gjort. Håper at folk syntes at det var fint allikevel. Jeg har iallefall hatt det helt supert – og truffet mange roseentusiaster og mange som “bare” synes at det er vakkert å se. Vinneren av konkurransen for buketter var Elisabeth Grande. Orange Austin-roser var tema i hennes bukett. Alle var vakre og det er virkelig vanskelig å velge – og hva som er penest er en smakssak ikke sant?

Denne siste kom helt fra Jørpeland for å delta i konkurransen og er dyrket frem av Idar Jansen. Rosen heter “Mamma Gudrun” og er satt i produksjon i Danmark. Kanskje er den å få tak i til neste år i Norge. La oss håpe det. Den er en stilkrose – sone H4 og disse sto flott i vase etter to dager i Freiaparken og etter en lang biltur fra Jørpeland. Idar Jansen har vunnet “Plantearvprisen 2010” og har hagen sin på Jørpeland. Du kan lese mer om Idar Jansen her. Han fortalte meg i dag at han ville gi seg med å plante roser når han hadde 300 – vi får se hvordan det går!

Oppdatering 4.7.: 1750 besøkende publikummere og artikkel i Aftenposten i dag! Løp og kjøp.

Se flere bilder på denne lenken eller på Facebook: "Rosedager i Freiaparken 2011"