Hagesmart med en vakker plett.

Jeg liker hagen min i år – selv om noen liljer har råtna og rosesikadene har frie tøyler. Et vakkert bilde i hagen er Løyntnantshjerte med margeritter, revebjeller og bringebærrøde valmuer. Det har blomstret i ett siden midten av mai – og det fortsetter. Det som er litt synd er at det ikke passer til resten av staudebedet. Det har vokst seg ut av bedet rett og slett. Derfor må det flytte til høsten, men de skal få flytte isammen. De skal fortsette å være samboere – men med en ny kamerat i midten, en liten rose kanskje.

En rose i midten og dette rundt. Det tror jeg kanskje er en god ide! Veldig lurt – du er smart du Hanne. Begynner å bli – hagesmart. Hagesmart det blir man ikke før man har forsøkt selv. Man kan ikke lese seg til det – eller gjøre som andre. Det blir aldri som hos andre, fordi det er så mange ting som avgjør hvordan ting blir. Gjødsel, jord, regn osv. Så da er det bare sånn det er – man må grave opp og sette det ned et annet sted. Planen om at jeg ikke skulle ha noen nye bed er allerede sprukket – og det er greit. Da har jeg noe å pusle med til neste år også. Da er det bare dette, seks roser, ett par digre Hosta og en Hauchera som skal flyttes. Det er ikke så galt… så langt…