Klar for tildels store nedbørsmengder!

Det stemte været på Yr.no – Hagen var flat da jeg kom hjem i dag. Det ble plukket inn pioner, roser og paraply ble satt over mine Austinroser – Queen of Sweden. De tåler ikke så godt regn – og da får de en paraply. Er man nerd – så er man nerd!

Queen of Sweden er en forholdvis ny Austinrose som dufter fantastisk! Selvsagt… I tillegg er den så vakker at man ikke kan stå i mot. Jeg har ventet lenge på disse og de har derfor fått noen potter. Jeg kommer til å ta dem inn til vinteren. Jeg orker ikke at de dør i bedet i vinter.

Austinrosene er nok ikke herdige over sone 4 bortsett fra noen få. Dersom man planter et lunt miljø til dem vil de greie seg bedre. De rosene som har stått i le på østveggen ved inngangspartiet har greid seg godt både denne vinteren som var fin og forrige vinteren som var grusom! Austinrosene er allikevel verdt litt anstrengelser… Constance Spry kan man skaffe seg – iallefall til sone 5. Mary Rose også tror jeg. Gertrude Jekyll har også greid seg bra, selv om den aldri blir stor. Generous Gardner har greid seg godt inntil veggen – og rosene som står i krukker har greid seg supert, selv om knoppene frøys i vårfrosten! Det er bare å kjøpe Austinroser, men dersom du bor litt kaldt bør du ha et alternativ for dem – for eksempel i en garasje eller en kjeller. Ta dem ut tidlig nok – det verste for overvintrende roser er tørka inne – akkurat som for rosene ute i vårtørka!

Rosestiklinger–juhuu!

Da jeg kjøpte rosene i år i begynnelsen av juni var det noen roser som var litt lange og rare. En av dem Austin-rosen “Cottage rose” hadde en lang grein som jeg ikke greie å kaste. Istedenfor klippet jeg den opp til stiklinger… I en mnd har de stått i kjøkkenbenken og kost seg. Jeg lot meg ikke friste!

Jeg tittet ikke på dem en eneste gang! De skal stå under tett, klar plast i 3-4 uker. Mine har stått i 4 uker. 3 av 5 stiklinger hadde rot – og i dag ble de plantet om i litt større potter med litt bedre jord. På et engelsk hageprogram har jeg sett at de stiklinger som står inntil veggen på potta roter seg bedre og det så slik ut hos meg også. Jeg skal gjøre det ennå mer! Det er kjempegøy – og helt, helt gratis! Jeg har en stikling fra før “Gallica Rosa Duchesse de Montebello” – den blomstrer for første gang nå! Det er faktisk litt ekstra stas! I et av de siste Hagetidene står det oppskrift på hvordan du kan gjøre det i større format. Jeg skrumet formatet og brukte vinduskarmen på kjøkkenet. Brukte Gladpak over og gjorde det så tett som mulig. Nå er det bare å krysse fingre og håpe at de greier seg videre i livet. Isåfall har jeg 3 nye Cottage Rose – og slipper å kjøpe det neste vår!

Frøken Blyg–Pionutfordring hos Moseplassen

Frøken Blyg, Whitleyi Major, som ikke ville slå helt ut i dag er mitt bidrag i pionutfordringen. Dette er min en av mine hvite, enkle, med gul knapp. Jeg vet ikke hvorfor jeg har en egen forkjærlighet til disse yndige med knappen i midten!  En silkepion med duft! En hybrid fra England og svært herdig. Den blomster tidlig og blir ganske høy og vid. 90 – 100 cm. høy.

Whitleyi Major er et av høydepunktene i haven på forsommeren og den blir selvsagt større og større for hvert år. Den får en støttepinne på forsommeren fordi den ofte blir tung med flere blomster på hvert skudd. Min er kjøpt hos Pionhagen i Vestfold.

Pionene mine er plantet sammen med Marikåper, liljer, asters, geranium, floks osv. Jeg synes at pioner kan tåle veldig mye forskjellig, men det er finest at de står sammen med stauder som er grønne mens de blomstrer. Pioner kan godt plantes med lavendel, dersom lavendel plantes i skjellsand / annen sand. Det har jeg god erfaring med. I år er imidlertid lavendelen dekket av Marikåpe – det er litt verre!

Roseblomstringen er i gang–og varmen stiger i kroppen!

Når roseblomstringen begynner er det, for meg, en deilig belønning for alt strevet! Det er derfor jeg har begynt med dette – for å nyte det vakre når det kommer. Noen av rosebuskene begynner å bli så store nå at de gjør litt ut av seg. Det er duftroser vi snakker om i hopetall! Til og med Hurdalsrosen er pen igjen etter at den har skrantet noen år. Mange liker den ikke – jeg liker den!

Det er Austinrosen Mary Rose, som greier seg utmerket hos meg i sone 5. Den står i Østveggen og får morgen/formiddagssol. Den står rett ved inngangsdøren og er det første jeg ser om morgenen og det siste jeg ser når jeg går inn. Deilig rose! Det er Portlandrosen Rose de Rescht, i midten, som står på tredje sommeren og som blir større og fyldigere for hvert år. Den har vært angrepet av sikader på andre året – men i år gikk jeg til skrittet å sprøyte med Calypso. Man kan ikke ha 100 roser som blir sugd krafta ut av – sakte men sikkert! Det er Gallicarosen Georg Viberg (ikke særlig godt bilde) som er nyplantet i år – men som kommer fint. Den første på siste raden er Portlandrosen “Pergolese”. Den er også nyplantet i år og er uendelig vakker! I tillegg til duften som er uslåelig! Hvis jeg bare kunne sendt med duften! Norsk Roseforening selger Gallicaroser i Freiaparken i år – kom å ta en titt!

Første rose i blomst–Therese Bugnet

Etter å ha kommet hjem fra Rosemøte i Drøbak var det deilig å komme hjem til en blomstrende rose. Den aller første i år – og nå begynner deiligheten! I tillegg har Hostaen gått bananas sammen med noen andre stauder. Kan hende jeg har plantet litt FOR tett og kanskje fikk de FOR mye kompost? Uansett gjøre om må man – neste år…

Dersom du skal skaffe deg en enste rose skal du kjøpe Therese Bugnet. Den er helt uten sykdom på tredje året. Den blomstrer hele sommeren og blir to meter høy. Hvis du ønsker deg en hvit, så kan du ta søsteren Louise Bugnet! Fantastiske planter!

Husk! Roseklubben i Drøbak/Frogn, 13. juni - kl. 19.00

Toril Linnerud fra Norsk roseforening avd. Oslo og omegn foredrar om “ Valg og stell av roser – rett rose på rett sted”. Åse Sekkelsten fra Krukkegården snakker om “Planting i krukker og kar”. Jeg gleder meg – håper alle som var sist kommer, pluss noen til. Roseklubben er et samarbeid med i forbindelse med Frogn kommunes "50-års løfte" - et av mange, mange arrangementer. Kulturinteresserte har virkelig noe å velg mellom i år. Anbefalt parkering er i Båthavna eller på Bankløkka og spasere den lille, vakre turen til den nye Gjestehavna.

Sprekkeferdige roser!

Jeg går og venter på at rosene skal komme nå. De har digre knopper og er helt sprekkeferdige. På grunn av kalde dager og netter lar de vente på seg. Det er bare rosene jeg har kjøpt i år som blomstrer – de er til gjengjeld så stygge på bladene at det ikke er noe moro (min egen skyld fordi jeg ikke hadde dem i skyggen først).

Videre har jeg lus og sikader å kose meg med – og jeg forsøker med hvitløk først. Hvis ikke det går – så har jeg Calypso klart. Det kan tas i bruk når som helst hvis de ikke skjerper seg! Jeg liker det ikke merker jeg… Hagen er ferdig luket – takket være ekstra innsats fra husbonden og parken er igjen et faktum. Jeg må nok fortsette på rosehagen. Tror jeg liker rosehage bedre enn park… Til og med Heritage ser ut til å ha det bra i år – hvis man ser bort fra at endel blader frøys i mai-kulda! Noe utøy er det – men ikke mer enn at man har noe å drive med på ettermiddagen, når man allikevel ikke har noe å gjøre… trallala!

…mens jeg venter…

Jeg skal ikke trøtte deg med hvor mange roser som skal plantes hist og her – men det er fortsatt noen igjen for å si det sånn. For ikke å snakke om “litt” gjenstående ugress.

Det gjelder å nyte det som er og min nyervervede “Rosa Mundi” har vært til stor glede morgen og kveld. Noen liker ikke denne søte polkagrisen – kan dere skjønne det? Den er utrolig vakker! Egen plass skal den også få!

Forglemmegei–Forgetmenot

Jeg synes det er en fantastisk plante – liten, vakke og ven. Forglemmegei – Myosotis. Honningurtfamilien. Den er lett å så selv, men den blomstrer ikke før det har gått to år. Det betyr også at det fort kan bli lukt bort i ren vanvare.

Jeg har sådd i drivkassene mine og de kommer så fint. Så skal de pottes om – også kan de plantes ut til høsten og blomstrer neste vår. Det gjelder å holde seg gående… Det er altfor mye jeg ikke har fått gjort ennå i hagen – jeg er veldig, veldig på etterskudd på grunn av mange ting. Nå gjelder det å ikke kave seg opp og å begynne å stresse, men nyte de gangene jeg får anledning til å være ute og plante, grave, plante, grave!

En rosehage blir til

Det har vært litt blod fra torner, mye svette – men lite tårer. Isåfall har det vært mest gledestårer. Bildene er ikke helt bra med for mye lys og skygge, men kanskje dere får et lite innblikk i hvordan det ser ut og hva som skal bli.

Det er nok 5. sommeren med seriøst hagebruk og iallefall med storstilt roseplanting. I år har jeg hatt 26 roser for planting og det blir muligens noen få til. Det er opp mot 100 roser nå og jeg har planlagt og plantet relativt planmessig. Ikke alt blir helt som planlagt – noe må bli til mens man går. De aller fleste rosene er historiske roser, men jeg har noen ganske få stilk og klaseroser. De er noen “pingler”, men også noen jeg må ha. Noen få Austinroser har jeg også – men de fleste er i potte. Sånn tror jeg det må være. De som står ute her hos meg har det ikke veldig godt – unntatt Constanse Spry, Brother Cadfael og Mary Rose som har greid seg fint, helt til det ble jordrotteangrep. Austinrosene har rett og slett for dårlig herdighet for min hage. Jeg trenger sone 5 og mer – og når jeg holder meg til det går det bra. I år har det gått veldig bra! Ingen roser er døde. Heritage er ei pingle – men den har sliti noen år etter planting sommeren 2009, som ble etterfulgt av to svært krevende vintere. Formen på hagen er nå “satt” og det er dette jeg skal jobbe videre med – for det er jo ikke slutt selv om formen er på plass. Slett ikke – jeg gir meg ikke helt ennå!