Jeg forsøkte å ta livet av pelargoniaene mine i natt–men jeg tror ikke det gikk!

De har stått ute til nå – på veranda i 2. etasje og har sett fine ut. I går rakk jeg ikke alt, så jeg tenkte “jeg tar dem i morgen” og dro på rosemøte. Denne morgenen hadde de fått real juling av frosten. Jeg måtte klippe store stengler som var frostskadet. Nå står de i planterommet – og med litt ekstra stell går det kanskje bra!

Innerst i sjelen

Det er fort gjort å føle seg som denne frosken når man er hageblogger i vinternorge - med en halv meter snø i hagen og ingen utsikt til varme, små spirer eller bare en liten meitemark! Det er fort gjort å psyke seg ut på dette - men jeg gjør ikke det. Det er tross alt folk som har det verre enn meg - både i verden generelt og også i Norge.

Ja, jeg synes også at det er litt emment innimellom at jeg faktisk har tid til å reflektere over dette i det hele tatt.


Mange oppgaver burde vært gjort - men dette pusterommet trenger jeg "for å leve". Jeg tillater meg å ønske frosten i frosken og permafrosten i bakken og i meg en tidlig ferie - dvs. vår i mars i år! Er ikke det greit? Jo, det må være greit! God vår.