Utfordringen fikk jeg av fru Fjeldhammer. Jeg sender den videre til tre med en gang: Cathrine, Eva og miamor jeg tror ikke noen av dere har fått den før - hvis jeg tar feil er det ikke noe å gjøre med.
BEST: Først og fremst er jeg glad for familien min, mannen min, datteren min. Det er best. Det at jeg snart har vært gift i 15 år er resultat av ihuga vilje til å være sammen (fra begge parter). Ekteskap er hardt arbeid og så lenge det er et snev av kjærlighet er det ingenting annet å gjøre enn å fortsette. Det er ikke bedre andre steder.
Når det er sagt er det stedet vi bor og at jeg faktisk bor i et hus - og med dagens huspriser her i området er det ingen selvsagt ting. Huset vi bor i er både det beste og den store pesten.
Huset har en morsom historie. Under krigen (like etter) bygde forrige, forrige generasjon en potetkjeller. Den er stor og solid. Videre trengte de lastebilgarasje og den ble satt på toppen med luker til potetkjeller hvor de lagret poteter til folk og fe hele vinteren. Så var det huset sin tur. Rom ble lagt til i 1. etg. og på toppen satte de etasje nr. 2 og delte den i fire. Vips hadde man nytt hus. Pumperom, veranda og et ekstra rom nede ble lagt til senere. Kanskje i forbindelse med at de bygget bad. Det er jeg usikker på. Huset ser kjempestort ut, men 60 kvm. går med til innvendig garasje. For et par år siden bygde vi på utvendig og fikk en ekstra bod og innvendig vaskerom. Vaskerommet lå på utsiden av huset og jeg måtte ut for å komme inn ;-)
Kanskje dere ser på bildet hvorfor huset er Den store pesten. Verandakanten må rives og det koster penger og det vil bli en utfordring å gjøre selve jobben. Forøvrig har jeg mange "småpester" her i huset. Vi mangler så mange lister og har så mange uferdige prosjekter at det er helt uaktuelt å ta opp. Derfor er jeg ferdig med pesten (puhh).
MER BEST:
Bøkene mine (sånn ser det ofte ut på bordet i stua når jeg holder på som verst)

Vinduskarmer i stuen med orkideene mine (jeg har 10-12 nå)

Hagen min og servisene mine - samt mange andre pene og morsomme ting (og som jeg skriver og tar bilder av hele tiden).
Nypussa kjøkkenviduer :-)

Ferdig, egenheklet kjøkkengardin (tre år siden jeg begynte)

Sist men ikke minst - min 15 år gamle bosch kjøkkenmaskin som går trofast hver eneste uke, uten annet stell enn nye pakninger i ny og ne.

KONKLUSJON:
Jeg forsøker å ikke henge meg opp i all pesten - men fokusere på det beste. Jeg greier det ikke alltid, men jeg blir flinkere og flinkere for hvert år som går. Glede seg over det som tross alt er gjort.
Vi har et godt liv og ingen dør av at verandaen ser stygg ut. Ikke jeg, ingen andre. Jeg forsøker å se andre veier.... Med disse ord ønsker jeg alle en fortsatt, deilig søndag.