Organisert rot

Året har bikka rett side, lyset kommer tilbake – og vi venter på våren. Staudeplanlegging, graving, flere roser og drivhus står på memoblokka hos meg i år. Et nedpakket drivhus skriker om å komme opp og ut  lyset! Det skal bli fint!

Dette kan for noe se vilt ut – men dette er faktisk mitt fineste bed. Det ble plantet til samtidig og blomstret fra tidlig vår til sen høst – og var vakkert hele sommeren, selv om det hadde noen ruskeperioder i løpet av sesongen – men vi driver da ikke med porselensmaling heller… Dette er kreativt arbeid, ikke sant? Dette året skal noen av stauene flyttes – for det ble tett og fint, men aaaaaltfor mye… Mens jeg venter på våren leser jeg rosebøker, blader, staudebøker, blader og jeg har ryddet (og kastet *grøss*) hagebladene… Jeg ser også på reprisen av Tradgådsonsdag på NRK hver dag – eller, jeg tar dem iallefall opp og ser når jeg har tid!

… mens vi venter på våren…

I år har jeg ikke bestilt, dvs – jeg har bestilt, men jeg har avbestilt igjen… Siden jeg skal grave litt ble det for mye med barrotsroser… Men jeg har en klar ønskeliste ( i tillegg til de som ikke er plantet ennå – og som står i garasjen).

1. Alain Blanchard 2. Belle de Crecy 3. Belle Isis 4. Belle Sans Flatteri 5. Cardinal de Richelieu

6. Charles de Mills 7. Complicata                         8. Duc de Guiche 9. Jenny Duval

10. President de Seze             11. Sissinghurst Castle 12. Tricolore de Flandre 13. Tuscany 14. Violaceae

Fjorten er jo ikke så mye, tenker du kanskje… men, jeg må nå begynne å tenke hvor jeg skal plante – fordi jeg de siste årene har plantet endel og mange av de står altfor tett og kanskje må jeg igang med flyttesjau i tillegg. Derfor tror jeg at det holder med disse i år. Hage for meg skal være bare gøy og deilig – og ikke et slit! Noen er det jo i garasjen også – som sagt og om fem år er jeg klar for åpen hage…

Liljer–noen av mine erfaringer.

Jeg har omtrent 11-12 forskjellige typer liljer. De første begynner i juni og de siste litt utpå høsten, august til september! I fjor var de veldig stygge – alle unntatt brannliljene. Brannliljene er de gamle liljene som har stått på gården.

Sesongen i fjor var bløt, veldig bløt og det liker de ikke. Jeg trodde flere rett og slett var tapt. Det var de ikke – for i år har de vært veldig, veldig fine. Jeg har plantet dem sammen med pioner, andre sammen med stauder og roser og stauder. Det passer alle steder. Så lenge det ikke er for vått. De har også blomstret lenge på grunn av det kalde været. Det jeg synes er vanskelig er å finne høyden på dem. Noen blir mye lengre enn de “skal” og andre blir kortere. Det må vel være slik at jeg må flytte disse også etter høyde – men dersom de flyttes er det ikke sikkert de blir samme høyden der… Jordforhold er også viktig for liljer. De siste årene har jeg også begynt å gjødsle disse mer systematisk. De som er heldige får også kukompost på høsten – og det liker de godt. Liljer er en favoritt i hagen. Helt siden jeg var liten har jeg likt liljer! Jeg sliter litt med liljebiller – men jeg har god hjelp fra husbonden til å knekke dem. Jeg dreper liljer fra tidlig vår til høsten. Det er selvsagt flest i begynnelsen av sesongen. Lakkrøde og ekle og jeg kniper dem med fingrene – bryr meg ikke lenger. Liljebillene skriker – men la deg ikke skremme! Hvis du slipper dem flyr de bare rett til liljene igjen! Jeg elsker liljene mine – og jeg tror det kommer til å komme flere! Jordrottene spiser dem ikke – så det er gode nyheter for de som er plaget av rotter!

En vakker “spot” i hagen.

Hage handler om å kunne se det vakre forbi det stygge. I min hage er det alltid noe som er stygt – og jeg øver meg på å se forbi det og heller se det som er vakkert! “Flammentanz” med “Rosa Helenea Hybrida” opp mot kirsebærtreet er vakkert. Rosa Helenea Hybrida er som en liten surprise der den slynger seg i kirsebærtreet. I fjor satt det 5 meter (minst) lange skudd opp i Kirsebærtreet og nå blomstrer den! Den dufter vidundelig og er virkelig en “må ha” rose i hagen. Min hage er ikke laget for “Lykkefund” – en annen Helenea rose, en slyngrose/rambler. Helenea Hybrida ble plantet før den kalde vinteren 2010/2011.

Den har altså greid seg igjennom to veldig tøffe vintere og står nå i hagen på tredje sommeren og blomster hemningsløst. En utrolig deilig plante! Til sammenligning har “Flammentanzen” slitt litt mer og det sier litt om Honningrosen som den også kalles. Forhåpentligvis tar den over kirsebærtreet fullstendig og gjør det til et rosetre!

For å ha en hage må man elske blomster, men man må også hate ugress!

Ugress! Klengemaure, Åkervindel, Vassgress, Tistel, Løvetann, Engsoleie, Burot, Daunestle, Meldestokk, Kløver! Jeg hadde alt! Mengder! Innimellom alt fant jeg en “Ingrid Bergmann” i full blomst.

Ikke dårlig på en helt vanlig mandag! Dessuten ble det veldig fint – 4-5 trillebårlass etterpå. Det er litt mer enn det som kan ses her og heldigvis fikk jeg litt hjelp helt på slutten. Fint med litt hjelp! Vassgress – Vassarve er ikke noe uskyldig ugress når det får stått en stund. Det tvinger andre blomster ned. Få det bort! En venninne av meg lærte meg – at “for å ha en hage må man elske blomster – men man må også hate ugress”, og det er så sant som det er sagt!

Peace and love–mer perfekt!

Jeg spurte mannen min forrige dagen hvilken rose han syntes er den aller peneste i hagen - og av ca. 100 roser valgte han denne. Nå har han de siste dagene også fått stor sans for Rosa Helenea Hybrida - fordi den slynger seg rundt i kirsebærtreet, men jeg tror han fortsatt holder en knapp på denne!

“Peace” – kanskje en av de mest kjøpte rosene i verden. Den er pen – helt perfekt den også! Den har merkelig nok greid seg i hagen min, men den står i le og er flyttet flere ganger. Flere har dødd forresten! Jeg kjøper nye og i år kjøpte jeg to for 49,90 pr. stk. Det går jo an da! “Peace” er sammen med “Queen Elisabeth” – en av de første rosene jeg kjøpte og som døde, gang på gang… det er fordi den egentlig er helt feil i min hage – derfor kjøpte jeg to til i år… Lurt? Ja! Fordi den er så peeeeen! Når jeg nå også kan mer om jord, gjødsel, klipping og stell er det noe lettere å få den til. Mye makt i kunnskap! “Peace” ble introdusert etter 2. verdenskrig og er fortsatt en populær stilkrose. Selges i tusenvis hvert år – og like mange dør… trallala! Det er ikke verre enn å kjøpe noen Margeritter – eller andre sommerblomster. Kan like gjerne kjøpe en rose da – ikke sant? Hvis du er heldig blir den jo fin til neste år også! To har greid seg flott i år og de har fått litt ekstra stell, gjødsel og kjærlighet. Det hjelper det! Du kan lese mer om “Peace” her. På planteguiden til NRK står det at den er H5 – men det er bare under gode vintere! Tenker jeg ville satt en knapp på H4 +.

Rosa “Peace”. Stilkrose H4(H5). Meilland siden 1945. Svak lukt. Gul/kremgul med røde kanter. Kraftig stilkrose dersom den trives.

Roser i krukke - mine erfaringer så langt.

Mange lurer på og mange spør om man kan ha roser i krukker – og det kan man. Jeg har mange års erfaring og vil gjerne dele disse med dere! Flammentanzen som står i tønna står der på 5. sommeren!

Flammentanz er en klatrerose og egentlig er det litt dumt på ha en klatrerose i krukke – men jeg ville så gjerne ha en Flammentanz og jeg hadde ingen steder å sette den. Så, da jeg fant tønna i kjelleren ble det sånn. En gammel sherrytønne – ekte saker! Mannen blir litt mishandlet hver høst og vår når tønna kjøres inn og ut! Han bruker sekketralle og er temmelig krok. Foreløpig har han ikke nekta!

Planting: Ingen roser er herdige i krukker! Du kan ha flaks på de varmeste stedene i norge – men det lønner seg å gjøre noe med dem. Jeg er så heldig at jeg har en delvis varm garasje, men når det blir virkelig kaldt blir det så kaldt at vannet fryser i rørene – men rosene holder allikevel. Så langt! De to kaldeste vinterene har gått bra. En av de siste vinterene hadde vi 28 minus.

Vinteroppbevaring: Jeg har alle krukkene på trepaller og de har litt lys fra et lite vindu. De første årene satte jeg garasjedøren opp på våren for å slippe lyset inn – men de siste årene har jeg båret krukkene ut ca. 1. mars. Vårtørka er det verste for roser – også de som står i krukker. Jeg er nøye med vanningen med rosene i krukker. De må ikke tørke inn!

Jord: Det er viktig med god jord som start. Kukompost, leirjord, sand og plantejord. Hvis du har hagekompost liker de veldig godt det også! Det er viktig at det blir god struktur på jorda – at den ikke blir for tung eller for porøs!

Krukke: Det er viktig at krukka er stor nok – dyp nok. Rosen bør dekkes over podestedet også her. De krukkene som er store nok får også de fineste rosene! Jo større krukka er – desto større blir rosa. Hvis du velger buskroser / busklignende stilkroser som jeg har kan de bli ganske store og de må da formklippes.

Krukka skal ha duk i bunn – et lag med leca og ny duk før du fyller jord i krukka. Da unngår du dreneringsproblemer. Noen blander bleiefyllstoff eller annet i jorda for å holde på vannet – det har jeg aldri gjort.

De fleste rosene jeg har i krukker er roser som ikke er særlig herdige hos meg. Eks. Queen Elisabeth, Eden Rose –85, Ghita Renassainse, Grace, Graham Thomas, Winchester Cathedral, Queen of Sweden og Lady of Sharlotte – ja, også Flammentanz da…. Jeg har tilsammen 16 roser i krukker. Flere har jeg hatt i flere år – samlingen er utvidet i år med Queen of Sweden og Lady of Sharlotte.

Jeg vanner ikke om vinteren – det gjorde jeg de første årene, men det er nok bedre at de får nok vann hele høsten og er sterke når de blir satt inn når frosten setter inn. De tåler litt frost, både høst og vår.

Som sagt tar jeg dem ut tidlig om våren – og i år frøys de skikkelig på de nye skuddene sine og de så stusselige ut, men de kom tilbake og er finere enn noen gang i krukkene sine! De setter nye skudd der hvor de fryser.

Jeg gjødsler mye! Rosegjødsel. De fikk første runde i mars, april, mail, juni. I år fikk også noen hagekompost! Det likte de veldig, veldig godt. Særlig Grace som er en Austinrose, regnsterk sådann, er blitt kjempestor, sunn og frisk. Jeg tror det beste er å etterfylle med kompostjord!

Jeg har problemer med maur i særlig en av krukkene – og det liker de ikke. Ghita Renaissance er skikkelig pjusk. Stråleflekk har den også fått! Den var helt superfin helt til maur tok over. Jeg tror det blir for varmt i potta rett og slett – så i tillegg til sprøyting mot stråleflekk, har jeg også spandert maurkverk! Vi får se hvordan det går. Jeg slurvet med plantingen av de rosene – jeg hadde ikke leca og de fikk heller ikke duk. Duk og leca hindrer maur å komme inn. Det lønner seg ikke å slurve. Nå må jeg kanskje bytte jord på rosa igjen og det blir mye mer jobb enn å plante skikkelig første gang!

Jeg vet at noen – særlig de som bor på de varmeste strøkene i landet har krukka ute på vinteren. Krukka må da være frostsikker. Den må stå luftig og ikke kunne fylles med vann/is. Gjerne på et lunt sted, på isopor og kanskje med glava rundt slik at den blir isolert. Dersom de står innerst i garasjen – tror jeg at det kan gå bra. De fleste har jo en garasje nå. Jeg tror det viktigste er at de ikke blir stående i våt jord som fryser i krukka.

Jeg ser av bildene at det er få bilder av rosene i full blomst – men jeg kan love dere, de er fine. Det er ikke bare noe jeg sier .

Celestial–kanskje min favorittrose!

Rosa alba ’Celestial’ (syn 'Célstè') (ca 1800) Kraftig blomsterrik buskrose i lyserødt med dekorativt bladverk med blågrått skjær som uthever blomstene. H5 - 1, 5 x 1,5 m (kilde: Hesleberg gartneri).

Rosa Alba Suaveolens (i kultur siden før 1750) (kilde: Hesleberg gartneri) Albarosene består av rikt forgrenede, kraftige busker med sommerflor. Veksten er opprett med litt overhengende grener. Buskene trenger lite stell. Alle Albarosene utenom Hurdalsrosa har en sterk og behagelig duft. Buskene trenger normalt bare å vannes i planteåret. En gjødsling om våren er nok. Grenene bør kortes ned med 1/3 tidlig om våren og tynnes ut med 4-5 års mellomrom. Albarosene er det beste valg for litt skyggefulle og nordvendte vokseplasser. Alle sortene er hardføre, friske og robuste. Blomstene er godt egnet til snitt. Lite torner. Bruksområder: enhver plass man kan tenke seg å ha en prydbusk. Som solitær, buskas, grupper, hekk og noen som klatreroser.

Den første ble plantet inn i 2010 og den fikk en meget tøff start med vinteren 2010/2011 – to nye ble plantet inn i 2011 og står nå i inngangen av hagen. Alle buskerne er utrolig flotte!  Den må klippes litt i år etter at blomstringen er ferdig. Jeg tror det er litt lurt å pynteklippe litt de første årene “klipp til en pen busk” som det står i hagebøkene! De får gjødsling en gang i året – og noen får litt ekstra hvis de er litt pjusk. Denne fikk litt flytende gjødsel et par gang i juni fordi den så litt “blodfattig” ut.

Andre gode eksempler på Albaroser er: Felicite Parmentier, Maidens blush – deilig og rosa er de alle sammen! Dufter som en drøm.

Klar for tildels store nedbørsmengder!

Det stemte været på Yr.no – Hagen var flat da jeg kom hjem i dag. Det ble plukket inn pioner, roser og paraply ble satt over mine Austinroser – Queen of Sweden. De tåler ikke så godt regn – og da får de en paraply. Er man nerd – så er man nerd!

Queen of Sweden er en forholdvis ny Austinrose som dufter fantastisk! Selvsagt… I tillegg er den så vakker at man ikke kan stå i mot. Jeg har ventet lenge på disse og de har derfor fått noen potter. Jeg kommer til å ta dem inn til vinteren. Jeg orker ikke at de dør i bedet i vinter.

Austinrosene er nok ikke herdige over sone 4 bortsett fra noen få. Dersom man planter et lunt miljø til dem vil de greie seg bedre. De rosene som har stått i le på østveggen ved inngangspartiet har greid seg godt både denne vinteren som var fin og forrige vinteren som var grusom! Austinrosene er allikevel verdt litt anstrengelser… Constance Spry kan man skaffe seg – iallefall til sone 5. Mary Rose også tror jeg. Gertrude Jekyll har også greid seg bra, selv om den aldri blir stor. Generous Gardner har greid seg godt inntil veggen – og rosene som står i krukker har greid seg supert, selv om knoppene frøys i vårfrosten! Det er bare å kjøpe Austinroser, men dersom du bor litt kaldt bør du ha et alternativ for dem – for eksempel i en garasje eller en kjeller. Ta dem ut tidlig nok – det verste for overvintrende roser er tørka inne – akkurat som for rosene ute i vårtørka!

Rosestiklinger–juhuu!

Da jeg kjøpte rosene i år i begynnelsen av juni var det noen roser som var litt lange og rare. En av dem Austin-rosen “Cottage rose” hadde en lang grein som jeg ikke greie å kaste. Istedenfor klippet jeg den opp til stiklinger… I en mnd har de stått i kjøkkenbenken og kost seg. Jeg lot meg ikke friste!

Jeg tittet ikke på dem en eneste gang! De skal stå under tett, klar plast i 3-4 uker. Mine har stått i 4 uker. 3 av 5 stiklinger hadde rot – og i dag ble de plantet om i litt større potter med litt bedre jord. På et engelsk hageprogram har jeg sett at de stiklinger som står inntil veggen på potta roter seg bedre og det så slik ut hos meg også. Jeg skal gjøre det ennå mer! Det er kjempegøy – og helt, helt gratis! Jeg har en stikling fra før “Gallica Rosa Duchesse de Montebello” – den blomstrer for første gang nå! Det er faktisk litt ekstra stas! I et av de siste Hagetidene står det oppskrift på hvordan du kan gjøre det i større format. Jeg skrumet formatet og brukte vinduskarmen på kjøkkenet. Brukte Gladpak over og gjorde det så tett som mulig. Nå er det bare å krysse fingre og håpe at de greier seg videre i livet. Isåfall har jeg 3 nye Cottage Rose – og slipper å kjøpe det neste vår!

Frøken Blyg–Pionutfordring hos Moseplassen

Frøken Blyg, Whitleyi Major, som ikke ville slå helt ut i dag er mitt bidrag i pionutfordringen. Dette er min en av mine hvite, enkle, med gul knapp. Jeg vet ikke hvorfor jeg har en egen forkjærlighet til disse yndige med knappen i midten!  En silkepion med duft! En hybrid fra England og svært herdig. Den blomster tidlig og blir ganske høy og vid. 90 – 100 cm. høy.

Whitleyi Major er et av høydepunktene i haven på forsommeren og den blir selvsagt større og større for hvert år. Den får en støttepinne på forsommeren fordi den ofte blir tung med flere blomster på hvert skudd. Min er kjøpt hos Pionhagen i Vestfold.

Pionene mine er plantet sammen med Marikåper, liljer, asters, geranium, floks osv. Jeg synes at pioner kan tåle veldig mye forskjellig, men det er finest at de står sammen med stauder som er grønne mens de blomstrer. Pioner kan godt plantes med lavendel, dersom lavendel plantes i skjellsand / annen sand. Det har jeg god erfaring med. I år er imidlertid lavendelen dekket av Marikåpe – det er litt verre!

Roseblomstringen er i gang–og varmen stiger i kroppen!

Når roseblomstringen begynner er det, for meg, en deilig belønning for alt strevet! Det er derfor jeg har begynt med dette – for å nyte det vakre når det kommer. Noen av rosebuskene begynner å bli så store nå at de gjør litt ut av seg. Det er duftroser vi snakker om i hopetall! Til og med Hurdalsrosen er pen igjen etter at den har skrantet noen år. Mange liker den ikke – jeg liker den!

Det er Austinrosen Mary Rose, som greier seg utmerket hos meg i sone 5. Den står i Østveggen og får morgen/formiddagssol. Den står rett ved inngangsdøren og er det første jeg ser om morgenen og det siste jeg ser når jeg går inn. Deilig rose! Det er Portlandrosen Rose de Rescht, i midten, som står på tredje sommeren og som blir større og fyldigere for hvert år. Den har vært angrepet av sikader på andre året – men i år gikk jeg til skrittet å sprøyte med Calypso. Man kan ikke ha 100 roser som blir sugd krafta ut av – sakte men sikkert! Det er Gallicarosen Georg Viberg (ikke særlig godt bilde) som er nyplantet i år – men som kommer fint. Den første på siste raden er Portlandrosen “Pergolese”. Den er også nyplantet i år og er uendelig vakker! I tillegg til duften som er uslåelig! Hvis jeg bare kunne sendt med duften! Norsk Roseforening selger Gallicaroser i Freiaparken i år – kom å ta en titt!