For å ha en hage må man elske blomster, men man må også hate ugress!

Ugress! Klengemaure, Åkervindel, Vassgress, Tistel, Løvetann, Engsoleie, Burot, Daunestle, Meldestokk, Kløver! Jeg hadde alt! Mengder! Innimellom alt fant jeg en “Ingrid Bergmann” i full blomst.

Ikke dårlig på en helt vanlig mandag! Dessuten ble det veldig fint – 4-5 trillebårlass etterpå. Det er litt mer enn det som kan ses her og heldigvis fikk jeg litt hjelp helt på slutten. Fint med litt hjelp! Vassgress – Vassarve er ikke noe uskyldig ugress når det får stått en stund. Det tvinger andre blomster ned. Få det bort! En venninne av meg lærte meg – at “for å ha en hage må man elske blomster – men man må også hate ugress”, og det er så sant som det er sagt!

Permafrosten har sluppet taket i kroppen!

Grave, grave, grave. Permafrosten i kroppen er ute og jeg nyter deilig vær og dager i hagen. Her har jeg tatt bort diverse kilo med kveke, brennesle og en masse annet jeg ikke vet navnet på. Det eneste som fikk være igjen var meitemarken!

Det skulle egentlig være et bed til valmuer, men siden jorden er flott  og dyp tror jeg kanskje det blir noen roser med stauder og valmuer. Trallala! Godt jeg har noen roser "på lur" i garasjen. Som dere kanskje ser er plenen fortsatt pjuskete og sliten etter vinteren. Pæretreet i forgrunn er relativt dødt og skal bort. Noen Maidens blush skal flyttes pga feilplassering - og egentlig har jeg ikke nok roser! Hm! Neste år kanskje? Får fylle opp med georginer rundt forbi i år. Får håpe været holder.

En aldri så liten innsats

Man vet man har stor nok hage når vassgresset fra bedene tar en trillebår! Etter varmen og så regn, eksploderte ugresset hos meg. Man skal ikke ha hage hvis man ikke orker å luke ugrass (gammelt jungelord). Det ble så utrolig fint etterpå. Deilig!

Dessuten har jeg vasket lus. Grønne og svarte. De svarte har gjort sitt inntog på en av mine nyeste Dahlia - "Arabian night". Den er virkelig et syn - fargen - fantastisk.