Winchester Cathedral

En annen Austin-rose. Ny i hagen min i år. Vakker og hvit – og relativt regnsterk vil jeg si. Knoppene har røde spor. Duften er deilig og jeg tror at denne kan være en skikkelig hardhaus, til å være hvit. Den var liten og pinglete når jeg kjøpte den, men den har kommet seg fælt i sommer. Står i hver sin store krukke – og skal få overvintre inne. Den har blomstret tett i to omganger. Tidligere i sommer og nå. Mange knopper. Det er ganske fint med disse rosene som blomstrer på nytt i august / september.

Harlow Carr

Litt pinglete – men relativt frisk. Det har nok også gjort sitt at det har vært litt for kaldt i sommer. Den er utrolig vakker, dufter nydelig og har blomster helt fra bunn til topp. Det er litt spesielt for denne rosen, tror jeg. Det er en Austin-rose. Frøys helt ned i vinter, men har kommet seg fint, selv om det tok sin tid. Egentlig blomstrer den fra tidlig sommer til sen høst. Den er relativt liten og passer fint i forgrunn med lavendel og stauder som ikke dekker den helt. Jeg har en marikåpe som jeg tror jeg må flytte, sånn at den ikke tar helt luven fra denne. Finner ut av det til neste år. Ser dere knoppene? De er knall røde.

Solhatt–Echinacea purpurea

Dette er en fantastisk staude som har fått plass mange steder i hagen min nå. Det virker som om den bruker noe tid på å bli voksen og stor – men den er en hardhaus og sommerfuglene elsker den. Denne har jeg sådd selv og det er første gangen den blomstrer i år. Jeg mener denne het  “Magnus”.

Dette er en av staudene jeg sådde i september og som jeg har plantet ut i hagen nå. Typen jeg sådde i fjor er “Parasol”. Ganske små ennå – men store nok til ikke å bli luket vekk som ugress. Solhatt gjør seg veldig godt ved siden av rosene og floks. Jeg har en hvit type også (White Swan) som kommer seg fint og en grønn med sort topp som heter “Green Wizard”, hvis jeg ikke husker helt feil. Den ble også sådd i september i fjor – men det var bare to planter som kom. En av de to er dessverre “borte”. Det kan tenkes at den er lukt bort, kanskje…. Solhatten er jo både en prydplante og en nytteplante for de som liker det. Solhatt er brukt som medisin i århundrer, som uttrekk i sprit og som te. Jeg bare nyter synet av den i hagen. Ingen får lov til å legge denne på sprit, nei!

Min favoritt sommerblomst–pyntekorg

Pyntekorg eller Cosmos bipinnatus som det heter på utenlandsk er min favoritt sommerblomst. Litt regnsvak, men er lett å plukke. Den blomstrer rett og slett hele sommeren og blir større og større hvis man husker å plukke den.

Min har jeg kjøpt i år – men den er lett å så og drive frem selv, dersom man husker det! Det er flere typer – selv om jeg tror at den hvite og den rosa er de som er mest vanlig i salg. Jeg tror jeg skal forsøke å drive frem mine egne til neste år – kanskje så bare to-tre frø istedenfor tjue. Jeg må lære å begrense meg noe – hvis ikke blir det bare et ork, istedenfor noe som er gøy.

Stokkrosen

Jeg har jo skrevet om stokkrosen og ja, jeg gjentar meg selv – men jeg liker den godt. Veldig godt – selv om den må få en ny plass til neste år. Den har tatt for mye plass og fortrengt “Felicite Parmentier” – og det kan ikke forbigåes i stillhet. Stokkrosen må ofres, men det er klart…. Den skal få sin plass i hagen – jeg vet bare ikke helt hvor. Den passer jo ikke in noe sted – og jeg har ingen bed langs veggen som det er plass. Hvis jeg bare kunne hatt den midt på plenen. Kan jeg det? Trenger jeg et stativ kanskje? Vi får se. Nå har det jo begynt å regne katter og bikkjer igjen – så jeg har noen dager å tenke på… Gode ideer tas imot med takk!

Noe bringer bare ren lykke–og har ingen annen funksjon!

Noen ganger tenker jeg at jeg burde hatt litt mer nyttig blogg. Sånn som Anne har på Moseplassen. Skikkelige råd og tips, som kan være nyttig for alle. Noe informasjon her er jo nyttig for noen – men det aller meste er bare en “show off” fra hagen. De fineste spottene i hagen. Alle de små bildene som gjør at jeg elsker å drive med dette her – og bruker opp “alle” pengene på en ny staude, en klematis – eller kanskje en bitte liten rose….

Denne vakringen er en “Felicite Parmentier”. Den står ved trappen. Den er lys rosa, blush pink, som engelskmennene kaller det – og en historisk rose. Den dufter vidundelig og er en alba rose. Det er ikke prangende – men liten, yndig og søt. H5 – og den har overvintret veldig godt hos meg sist vinter, som var tøff og lang. Den kler blå geranium, hvite og blå småklokker, lavendel og burgunder valmuer. Stokkrosen bak har ikke vært vellykket – så den skal ut og bort.  Det ser ut som om “Felicite Parmentier” ikke tåler konkurranse – så det kan hende at “Generous Garner” må bort også… Jeg håper dere er fornøyd med små, vakre spotter fra hagen. Det er jo fryktelig mye folk innom og titter – selv om få legger igjen kommentarer. Jeg er ikke noe god på kommentarer selv, så det får være greit – men jeg er glad for en kommentar.

Hva skal jeg gjøre? Er det sånn jeg vil ha det?

Dette bedet ser jo ikke verst ut – hva synes dere? Dette må være fra begynnelsen av juli og da så det ut omtrent som jeg ville ha det – iallefall sånn ca. Noen justeringer skulle jeg gjøre – men høyden var bra. Det som har skjedd i år er at noen av rosene jeg plantet har gått helt av hengslene. De har bare grodd seg store – og blomstret lite. Det er jo ikke så rart når man tenker på den sommeren man har hatt. Dette gjelder da særlig min Theres Bugnet – som jeg elsker, men som må ut og inn et annet sted. Jeg tror rett og slett jeg skal plante den helt for seg selv – slik at den kan bre seg skikkelig ut et annet sted. Jeg tenkte egentlig å grave opp hele bedet og erstatte med nye roser og stauder – men jeg tror nesten ikke at det er nødvendig, hvis jeg bare omrokkerer litt og tar ut Therese Bugnet. Hva synes du om dette?

Selvsådde stauder–klokker.

Det er utrolig lett å så stauder – iallefall noen av dem. Når man skal ha mange, så er det lurt å så selv og jeg bruker mine såkasser som du kan se her, hvis du vil. I år har jeg drevet frem geranium, revebjeller, klokker og solhatt. Revebjeller i store kvanta. De andre i mer moderate mengder. Nok til å forsyne meg selv. Denne hvite står i rosebedet ved inngangen og den er den eneste som ser nogenlunde anstendig ut akkurat nå i bedet. Valmuene er fra Claus Dalby i fjor – og disse har sådd seg selv. Bakgrunnen er Felicite Parmentier.

Mange stauder kan sås nå og de ligger klare i jorden til å spire til neste vår. Det er ganske enkelt – og jeg vil forsøke igjen. De er sannsynligvis ikke i blomst før året etter det, men det gjør ikke noe. Det blir mer geranium, Alchemilla, Hasselurt, Kattemynte, Astrantia, Verbena og mere til. Jeg kjøper såjord som jeg strør ut på toppen, sår i vei, krysser fingre og håper på det beste!  Under har jeg plantejord som jeg får gjødsle opp.

Vellykket hortensia-komposisjon i bedet.

Bedet er dessverre ikke mitt – men det er enkelt å kopiere! Dette bedet fant jeg i Salzburg – utenfor Mirabelleparken. Det er utrolig deilig å finne denne typen bed, som også passer her hjemme.

Jeg har funnet en Hortensia jeg kan kjøpe – eller to egentlig. Hortensia “Endless summer” og “Syrin Hortensia”. Begge skal nok inn i hagen neste år, hvis ikke alt brukes opp på roser. Staudene skal jeg iallefall så selv, så blir det kanskje noe…. Både “Syrinhortensiaen” og “Endless summer” blomstrer på årsgreiner og “Klatrehortensiaen” tåler mitt klima, så sånn skal jeg få meg Hortensia. De skal dessuten plantes inn i et “fuktig bed” hvor rosene ikke trives – fordi det er for vått. Rosene skal få en ny plass – og jeg skal endelig få Hortensia i hagen som ikke dør!

Mitt Afrika…

.. går på TV i kveld. En favoritt fra tidligere. Jeg tok den opp, så jeg kan se den når jeg får tid. Den er jo nesten tre timer lang, såvidt jeg husker. Det var litt rart at den skulle dukke opp nå – for jeg har ingen sterke relasjoner til Afrika utover “Afrikas blå lilje”.

Afrikas blå lilje har jeg pottet om i dag – etter at jeg endelig fikk kjøpt ny plantejord. Den har vært hos meg siden jeg plantet dem i 2009 – og det går smått. Den har aldri blomstret – men jeg holder ut! Nå kan man iallefall se at det har blitt en riktig plante. Røttene var fine og i dag fikk den ny jord – med husdyrgjødsel, så jeg håper at det skal gjøre susen. Jeg måtte slå opp på bloggen for å finne ut når jeg plantet den. Jeg har utviklet meg litt som hageeier siden da. Det jeg fant ut var at jeg har en hvit, en lilla og en blå i samme krukke… Det er vel ikke akkurat sånn jeg vil ha det nå! Mulig at jeg deler den til våren og at den får hver sin krukke for hver sin farge. Vi får se. Uansett – jeg har i det siste lært at grunnen til at den ikke blomstrer er etter all sannsynlighet at den ikke har fått nok gjødsel og ikke står lyst nok på vinteren – kanskje. Vi får se. Gøy med hage – og hage er som politikk, det gjelder å være tålmodig og å hold ut…. Det minner meg igjen på at valgkampen starter i morgen – eller dvs. i dag og om noen timer skal jeg på torget igjen. Det blir nok en litt annerledes valgkamp…

Mme Boll–en vakring, nytt flor i august!

Mme Boll, en vakring som er ny i hagen i år. Den kommer nå med flor nummer to – og mange av rosene kommer igjen nå i august. Rosesikadene har roet seg for i år – men Calypso er innkjøpt og klar til bruk neste vår! Mme Boll er en skikkelig vinner. Historisk rose - Portlandrose. Svært vakker og en vidunderlig duft. Herdig til sone H5. Den har likt regnet og alle de nyplanta strutter. Jeg håper det blir litt opphold nå, fordi den liker ikke regn på knoppene. Da ødelegges de ytterste kronbladene og rosen springer ikke ut! Leit…

Byggverk i haven–rosestige i dobbel forstand.

Hurdalsrosa fikk seg en alvorlig knekk i fjor – og min nye Rosa Helenae “Hybrida” trengte en støttevenn. Hurdalsrosa ble redningen og stigen er perfekt! Den er både nyttig, usynlig og fin! Rosa Helenae “Hybrida” – også kalt Honningsrose har vokst seg kjempestor og slynger seg forbi stigen og opp i kirsebærtreet. Det lengste årsskuddet er 5 meter langt. Jeg gleder meg til den blir kjempestor og full av blomster. Herdigheten er god – H 5 – 6. Den frøys ikke i det hele tatt, under den tøffe vinteren 2010 – 2011. Dufter vidundelig og flotte nyper! En skikkelig “må ha”. Jeg har også plantet den på rosebuen – men er redd den kommer til å bli for stor på et eller annet tidspunkt. Kanskje må saksa frem – men jeg tror jeg vil ha den på rosebuen uansett. “New Dawn” kan jeg jo ikke stole på…

Roseutfordring hos Moseplassen, Frøken Rose 2011

Da jeg begynte å interessere meg for hagen var en av de første plantene jeg plantet, en rose. En “Nina Weibull”. Den er vakker og min mor har den i hagen. Har hatt den i alle år. Jeg plantet som henne – og lite visste jeg, med det resultat at min døde. Mammas fortsatte å gro. “Nina Weibull” er en herdig type, men jeg plantet for grunt, i feil jord og klippet den helt ned på våren – og da kom det en nyperose opp… den rosen som “Nina Weibull” var podet på. Det har jeg skjønt nå. Jeg fortsatte videre med de vanlige stilkrosene – “Peace”, “Queen Elisabeth” og “Ingrid Bergmann”. Disse lever fortsatt – så noe hadde jeg lært, men “Peace” har det aldri vært noe “Schvung” over, “Ingrid Bergmann” har først blitt fin i år – etter at jeg flyttet den i fjor.

Så, begynte jeg å lese om roser – og det var etter at jeg skjønte at gårdrosen hadde “fettere og kusiner” som kunne stå i min hage uten å fryse i hjel. Den første jeg kjøpte var “Maidens blush” og den begynner nå, etter 4 somre å bli litt voksen. Den har, i år, hatt et vanvittig blomsterflor – men den har også vært veldig stygg etter hver regnskur, så det ble litt plukking. Nå har jeg bestemt at jeg bare skal plante overdådige roser – og pingler må utgå. Ingen flere pingler inn i min hage! Disse vakringene som blomstret for første gang i min hage i sommer er “Therese Bugnet”, “Generous Gardner”, “Mary Rose”, “Rose de Resht”, “Duchesse de Montebello”, “Belle Amour”, “Mme Boll”, “Jaques Cartiere”. Alle er skikkelige hardhauser og har overlevd sist vinter hos meg med lange perioder med barfrost, 25 minusgrader og en svært lang vinter med mye snø. Duften er er vidundelig og det duftet over hele huset. Disse ble plukket inn som trøst under det verste regnværet. De ville jo bare blitt ødelagt ute. En hel uke gledet de oss i stuen. Rosen er min absolutte favoritt i hagen og jeg sørger når angrepet av Rosesikader er så massive som i år. Jeg har innsett at skal jeg holde på med disse fantastiske plantene i litt større skala, som jeg planlegger – så må jeg nok til med litt sprøytemidler. Det gikk iallefall ikke med grønnsåpe i år. De første årene vasket jeg alle rosene mine med grønnsåpe og klut. Det var koselig det også – men det blir nok noe i overkant nå. Rosen er uendelig vakker – og alle har et forhold til rosen. Sist har vi sett det i forbindelse med rosetog i norske byer og som symbol for sorg og kjærlighet. Roser er absolutt det vakreste. Hvis rosen dør i hagen din – er det ikke rosens feil, det er bare feil rose på feil plass – og det gjelder visstnok lengst nord i Norge også. Kulde er ikke dens verste fiende – det er tørke om våren. Husk det til våren! Dere kan se flere Frøken Rose kandidater hos Moseplassen.

Sjokoladecosmos

Denne skjønnheten står i min egen hage – heldigvis at jeg har noe å vise frem. Sjokoladenavnet har den nok fått både fra duften og fra fargen. Den er helt nydelig og kommer nok til å vokse større for hvert år. Den har knoller og skal oppbevares sammen med georginene i vinter. Tre stykker kjøpte jeg hos Solfang – og selv om de burde vært plantet på et annet sted enn de er, så er de flotte. Lærer underveis – heldigvis!

Thalictrum aquilegifolium - Akeleiefrøstjerne

Sist sett i Helen Fredholms hage. Den er uendelig vakker – og frø er bestilt fra Impecta. En blondeplante som Helen kalte den. Den finnes i flere farger og jeg bestilte dem alle. Pytt og pytt! Jeg har jo sett den før – omtalt, men jeg har ikke “sett” den, om dere skjønner hva jeg mener. Plutselig skjønte jeg hvor vakker den var. Helen mente at den var ennå vakrere før den slo ut i blomst – mens det bare var hundrevis av lilla små baller som svevet i løse lufta. Den var høy – mye høyere enn meg, og rett og slett en “den planta må jeg ha”-plante. Den vil bli helt fantastisk bak mine rosa roser!

Det som er rart med planter som man har nyoppdaget – så ser jeg den overalt. I blader, programmer og på bestillingslister, blogger og på facebook. Det blir antagelig som når man er gravid – så er det gravide overalt. Vel, det kan virke som om jeg er den siste som har oppdaget denne planten – men jeg har aldri vært særlig Chic av meg .

Constanse Spry med Arnbrodd.

Den begynner endelig å bli litt størrelse på og i år har den vokst riktig mye, etter alt regnet. Jeg synes den er litt sendrektig i forhold til å bli voksen. Det er tredje sommeren – men unnskyldningen kan være at det har vært både vått og kaldt de årene den har stått her. Den har blomstret litt og er svært vakker mens det varer.

Det er en Austinrose – engelsk rose og en av de mest herdige rosene fra David Austin. Den er bundet til et staur hos meg nå. Har alltid villet ha rose på staur – og nå endelig. Den dufter vidundelig, men blir stygg på bladene hvert år – og i følge andre rosekjennere jeg har snakket med er de “alltid sånn”. Vel, det lever jeg med. Rosen vil jeg ha – og tilsammen har jeg hele tre stykker nå. Jeg håper de snart kommer med et kjempeflor som andre kan vise til. Den trenger nok bare litt tid .

Hosta, hostaliljer, bladliljer–kjært barn har mange navn!

For meg er dette en ny plante i haven – og nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke har skaffet noen før. Noen skaffer seg planten for bladene sin skyld – og de er veldig flotte, men de er også fine når de blomstrer. Jeg har ikke skjønt hvor livskraftige de er og det har resultert i at de har tatt luven av en pion i år. Det er ingen fare – Hostaen må flyttes og pionen kommer til neste år.

Den er virkelig blitt kjempediger. Iberiasneglen liker Hosta – så hvis du har sneglen må du iallefall ta noen forholdsregler. Noen har hvite blomster og grønne blader. Andre har gul/hvite blomster med hvite og grønne blad. Andre har blågrønne blader med lys blålilla blomst. Utrolig plante! En skikkelig vinner i hagen – og en plante som fort kan bli en dille tror jeg! Denne hvite har mange frøkapsler nå – og jeg lurer på om noen kunne veilede meg i hva som er lurt å gjøre med disse. Når de skal sås osv. Det kunne vært gøy å forsøke iallefall. Denne hvite her er vakker og med grågrønne blader. Foreløpig er denne litt liten og står i en potte – men den skal få en bedre plass utover høsten. Vi får se hvor det blir. Jeg har jo noen kvadratmeter å ta av.

Rose de Resht–historisk rose

En av rosene i hagen min som ikke er pink – eller blush pink. Jeg innrømmer at den fargen går igjen… og noen hvite selvsagt. Denne kalles da Karminrød… Herdig (H5-6), sterk, dufter godt og er veldig vakker og litt yndig. Den har blant annet overlevd sist vinter hos meg og det var ingen spøk! Vakker rose. Litt små blomster, som holder seg svært godt i regn ifht. de store rosene. Den er absolutt vellykket – men den er helt feil plantet i forhold til andre støtteplanter.

For eksempel står den ved siden av en knall rød floks – ergo ikke særlig vellykket! Den var heller ikke særlig fin til Geranium Pratense, litt intens blå farge. Tror jeg må finne på noe annet enn det! For de som er litt mer interessert så er det en Rosa damascena bifera og det betyr at den blomster hele sommeren igjennom og den er en svært gammel rose. Brukt til fremstilling av parfyme. Rosen kan du lese mer om på nettet – eller låne en bok på biblioteket som omhandler historiske roser.

Duchesse de Montebello–historisk rose

En stor kjærlighet i hagen. Da jeg så den måtte jeg ha den. Det er duften, formen, bladene, størrelsen – alt ved den rosen er helt fantastisk. Den er den aller fineste jeg har – selv om det ikke er den som får mest oppmerksomhet fra andre som kommer til hagen.

Det har litt med plassingen også. Den skal få litt mer flatterende naboer. Therese Bugnet skal bort. Hun er vakker – men tar helt luven fra denne. Den har blomstret mye og lenge i år – og jeg synes den greide seg fint i slagregnet. Det virker som om stilkene er sterke og stive. Den er hedig til sone H5 – og greide seg også kjempefint sist vinter. Den har hverken rosesikader eller lus i år – en av de få som ikke har det. Det er flaks at den ene rosen jeg greide å stikke er fra denne rosen. Den er dessverre engangsblomstrende, men det gjør ikke så mye. Den skal som sagt få noen flatterende naboer – så da blir det bra.

Planlegging og fundering

Jeg har kost meg med planting i år - mange, mange stauder. Noen har jeg vært heldig og få av andre, men de fleste har jeg kjøpt. Målet er noen bed som er veldig, veldig fine - og som synes i front av hagen. Pionene kommer til å bli kjempefine i år - og alle har greid seg godt.

Jeg har plantet solhatt, geranium, stormarikåpe, hvite løyntnanshjerter, en ny pion, dagliljer, campanula, phlox, iris, riddersporer og salvie.


Jeg har noen georginer, sjokoladecosmos, mirakelblomst, skaugumbegonia og ett par roser som venter på en plass. I høst plantet jeg mye tulipaner og liljer og noen nye pioner. Mange av tulipanene har rett og slett ikke kommet opp - men liljene kommer og de står sammen med blant annet roser og pioner. Det blir spennende å se om de liker seg isammen - hvis ikke er det bare å begynne å grave, igjen!

Det er utolig spennende å se på haven som vokser frem og det er stadig nye ting å se - nye frøplanter som kommer og se hvordan ting passer sammen. Alt er ikke helt vellykket og noe må flyttes - men pytt sann. Noe skal jeg jo gjøre i sommer!

Det som er mest spennende nå er frøplantene som jeg sådde i fjor og som kan plantes om nå. De trives kjempegodt i mine hjemmelagede drivbenker. Det jeg er mest fornøyd med er at ett par valmuesøster har greid seg - og noen juleroser. Dessuten kommer flere solhatt og flere typer geranium - og det uten innsats fra meg i det hele tatt. Jeg bare strødde frø utover og der kommer de etter å ha liggi vinteren over.

Jeg er litt overrasket over at det ikke kommer noen stormarikåpe - men jeg mistenker fuglene for å ha spist opp frøene i høst. Da hadde jeg ikke noe lokk - lokket kom først nå i vår.

Dette er det jeg liker best med haven - å lage den. Jeg er storforbruker av hageprogram og hageblader - og bruker mye tid på planlegging - men sånn skal det være. Man kan selvsagt bli litt satt ut av danske og engelske hageprogram fordi jeg vet jo at uansett hva jeg gjør, så blir det ikke sånn som i de landene... vi tilpasser oss haven min og jeg!