Den nye Green Gate mugga.

Jeg forsøkte meg som interiørblogger ved et par anledninger – men det ligger ikke for meg. Jeg orker ikke, rett og slett. For mye stasj . Dette er med andre ord ikke forsøk på å begynne som interiørblogger – men bare et lite skriv om den fantastisk flotte mugga som jeg fikk til bursdagen min av jentegjengen. Jeg skjønner ikke hvordan de kunne finne på det…. Blomstene fikk jeg samme kvelden og det var helt natulig å innvie mugga med de blomsene. Sånne mugger er flotte til mye forskjellige ting og de passer nesten bedre som blomtervaser enn som mugger. Blir nok oppgradert til mugge etterhvert.

Julehuset i Rothenburg ob Der Tauber

Det var veldig overveldende – og ikke lov til å ta bilder der, derfor er dette det eneste dere får. Smaken for julepynt er litt forskjellig. Dette ble i overkant mye for meg. Nei, takke meg til Julehuset i Drøbak – der er det iallefall noen skikkelige nisser og engler igjen, og helt vanlige, sølvfargede julekuler. Forresten er det 4,5 mnd. til jul…

Situasjonsrapport fra hagen i dag

Best mens det regnet, så kom det ei skur. Cosmos og petunia har fått paraply. Det er to av lyspunktene i hagen akkurat nå, før rosene begynner å blomstre igjen for andre gang. Liljene fortsetter å råtne og mange har jeg måttet klippe ned. Heldigvis har georginer, floks og sjokoladekosmos begynt å blomstre!

Egnetlig skulle jeg plantet et par rose i dag – nyinnkjøpt Blance de Belgique og min egen Duchesse de Montebello som jeg stakk i fjor og som nå har blitt stor og fin og kanskje klar for å blomstre neste år. Jeg har litt kukompost igjen – og det er på tide å bli ferdig med plantingen. Ellers har rosesikadene forlatt hagen for i år – dvs. de har lagt egg i grenene i rosen og klekkes til våren. Da står jeg klar med min nyinnkjøpte Calypso – og det er ingen vei tilbake dessverre. Det var et massivt angrep i år, rett og slett. Stygt!

Sjokoladecosmos

Denne skjønnheten står i min egen hage – heldigvis at jeg har noe å vise frem. Sjokoladenavnet har den nok fått både fra duften og fra fargen. Den er helt nydelig og kommer nok til å vokse større for hvert år. Den har knoller og skal oppbevares sammen med georginene i vinter. Tre stykker kjøpte jeg hos Solfang – og selv om de burde vært plantet på et annet sted enn de er, så er de flotte. Lærer underveis – heldigvis!

Zugspitzblick–alpine hager

Gleden ved å dra på feire er å se nye ting – og det gjorde vi denne ferien. Tyrol og alpene er spektakulært – og overveldende. Denne plassen lå rett opp i heia for der vi bodde i Tannheimer Tal – og Zugspitze er svært i Østerrike også, selv om det ligger i Tyskland. Det var 1,5 km rett opp i heia – og utsikten var upåklagelig.

Det å drive hage på 1290 meter må være en utfordring – men jeg synes at de hadde fått det fint til. Denne Edelweissen ser unnseelig ut – men den er vakker i steinplantinger. De er flinke med stein og bruker den lokale steinen – og det er det som gjør det fint og at det passer inn. Jeg forsøkte å få tak i en Edelweiss, men det var visst ikke sesong akkurat nå. Bare petunia og margeritter – og det er ingen vits i å ta med hjem. De hadde selvsagt oliventrær, fiken og appelsintrær – men vi hadde “litt” dårlig plass i bilen – for å si det mildt. Ble bare noen fingerbøler på meg.

Give Away - Green Gate kopper hos Wisteria gaver og interiør!

Jeg er med på Give Away hos Wisteria gaver og interiør. Du kan få flere lodd ved å legge deg til som følger hos både Ekte Interiør og hos Wisteria gaver og interiør. .

Les mer om bloggene og Wisteria gaver og interiør og Ekte Interiør. Begge er verdt et besøk - men ikke skyld på meg hvis det går ut over lommeboka, jeg avskriver meg alt ansvar.

Jeg er svak for Green Gate - og liker det meste av det de lager. Kunne hatt alt jeg - men det er begrenset hvor mange kopper og tallerkner man egentlig trenger - eller...? To til har jeg plass til :D

Gleden av kikking.

Jeg tror at jeg er en av dem som har like stor glede av andres hager, som av min egen. Jeg lister meg rundt i Drøbak og titter på hager, over gjerder og snikfotograferer. Jeg forsøker å være diskret – men det er ikke alltid jeg greier det… (jeg beklager).  Hva er det jeg ser etter? Nye planter, vakre ting, nye ideer – inspirasjon! I vårt besøk i Rothenburg ob Der Tauber var det mye smygkikking – men en av hagene lå rett nedenfor bymuren og der hadde jeg fritt innsyn, uten å plage noen.

Det kan synes om at det å bruke dyr/figurer i hagen er mer vanlig i Tyskland enn det er i Norge – selv om flere også bruker det her. Hagetrendene er iallefall forskjellige. Katten på benken brukte vi tid på å skjønne om det var en levende katt – eller en figurkatt. Vi ble enige med oss selv, til slutt, at denne katten er falsk. Vi måtte zoome inn releativt mye på kameraet for å bli sikre. Hageeieren har oppnådd det vedkommende ville og vi sto en stund å studerte denne hagen – og bildene fortjener en plass på bloggen. Vakker hage!

Pynting på huset.

Sørover i Europa har de en annen tilnærming til huset sitt enn hva vi har. Store murflater dekkes av malerier, verandakasser, villvin, lamper og vakre skilt. Rothenburg ob Der Tauber er virkelig en av de vakreste småbyene jeg har vært i. Rundt byen var en stor bymur som ble kontinuerlig restaurert og denne hadde til og med private velgjørere. Det er måten å gjøre det på. Inne i byen fant vi disse husene og noen var overdådig vakre.

Det var en virkelig vakker dag i vakre omgivelser. Alle var strålende fornøyde og vi smilte om kapp med andre utlendinger. Virkelig et utfluktsmål hvis du er glad i vakre småbyer!

Fredholms besøkshage III–orker dere en til?

En, to, tre – og det fjerde følger gjerne med… Det kan hende, fordi det er utrolig morsomt å ha noe virkelig pent å blogge! Hagen min er ikke bloggemateriale om dagen, for å si det mildt.  Det som slår meg med plantingen hennes er at det er enkelt – i den forstand at hun gjentar de samme plantene mange ganger, men plantene er overdådige og får godt stell. Dessuten har hun lagt mye jobb i å få til gode samplantinger.

Det er morsomt å se hvordan hagen forandrer seg fra år til år – alt etter som forholdene har vært. Sånn er det med hage. Det blir litt forskjellig fra år til år. Naturen har sitt å si.  Huset, tomta og sitteplassene gjør at dette er en veldig trivelig hage å besøke – selv for min mann og mitt barn. Barnet uttalte (nokså nesevist vil jeg si); “å, mamma – kan ikke vi også få en sånn hage”… Det er av sine egne man skal ha det – og hva er det den ungen tror at jeg forsøker på????? Jo, nettopp dette!

Thalictrum aquilegifolium - Akeleiefrøstjerne

Sist sett i Helen Fredholms hage. Den er uendelig vakker – og frø er bestilt fra Impecta. En blondeplante som Helen kalte den. Den finnes i flere farger og jeg bestilte dem alle. Pytt og pytt! Jeg har jo sett den før – omtalt, men jeg har ikke “sett” den, om dere skjønner hva jeg mener. Plutselig skjønte jeg hvor vakker den var. Helen mente at den var ennå vakrere før den slo ut i blomst – mens det bare var hundrevis av lilla små baller som svevet i løse lufta. Den var høy – mye høyere enn meg, og rett og slett en “den planta må jeg ha”-plante. Den vil bli helt fantastisk bak mine rosa roser!

Det som er rart med planter som man har nyoppdaget – så ser jeg den overalt. I blader, programmer og på bestillingslister, blogger og på facebook. Det blir antagelig som når man er gravid – så er det gravide overalt. Vel, det kan virke som om jeg er den siste som har oppdaget denne planten – men jeg har aldri vært særlig Chic av meg .

Fredholms besøkshage II

Jeg har noen hagefavoritter i verden og en av dem er Helen Fredholm. Det er fordi alt gjøres så elegant – og det nyrehabiliterte drivhuset er intet unntak. Dette er alle hageeieres drøm – tror jeg. Det er iallefall min. Det var nydelig – og putevaret tror jeg hun har brodert selv. Det ville iallefall ikke forundre meg.

Pelargoniaene hadde fått en plass inne i drivhuset. De hadde sliti litt med alt vannet fra oven – og de har det nok deilig og varmt inne i det vakre drivhuset. Det var en deilig runde i hagen – og jeg har mer. Kanskje blir det mer å vise. Vi får se!

Mandagstema–sammen, den perfekte bryllupsbilen!

Den perfekte bryllupsbilen syntes som et godt tema for Petunias mandagstema – sammen. Feiring av kjærligheten som manifestes gjennom et giftemål. Vi skulle besøke en kirke – og den var opptatt med bryllup. Istedefor å gå i kirken tok jeg bilder av bilen som sto utenfor. Bilen var selvsagt en gammel Mercedes – og den var pyntet som brudens brudebukett.

Det var buksbom rundt antennen og det var ringer både i antenne og i hattehylla. Selvsagt var det blandet inn Myrth – som jeg mener representerer uskyld. Hvor uskyldig bruden var sier soga ingenting om – ikke veldig uskyldig kanskje, i ordets rette forstand – siden sønnen var med i bryllupet. Vakker var hun iallefall. Bilen også – og regn fikk hun i sløret da alle sluser åpnet seg i det brudeparet kom ut av kirken..…

Angrep i hagen av rosesikader – og tro ikke alt du leser!

Jeg skjønte for noen uker siden at jeg hadde angrep av rosesikader i hagen. De opptrer visst på tørre steder og i tørre somre, og skal vel egentlig ikke tåle en kald vinter. Det siste kan jeg avkrefte – da vinteren vi hadde i år var meget lang og meget kald. Rosesikadene har iallefall herdighet H5. Uansett…

Da jeg kom hjem fra ferie så man resultat av hva disse stygge insektene kan gjøre, dere ser bladene her representert ved en svært stygg “Mary Rose”. Jeg har nå, etter lengre internettstudier, skjønt at jeg har to valg: Klippe ned rosen – og dette forklarer hvorfor jeg ikke har hatt problemer før. Når alle rosene fryser ned hvert år blir det ikke rosesikader. Den situasjonen har forandret seg da jeg begynte å plante roser som tåler mitt klima, H5. Det er nettopp de mest frostherdige rosene som er hardt angrepet. Kjøpe gift – og jeg tror jeg må det, selv om det blir første gang og jeg har liten lyst til det. Jeg har nemlig veldig liten lyst til å klippe ned rosene… da blir det iallefall ingen blomstring til neste år. Slik det er nå kan jeg ikke ha det. Det er virkelig veldig, veldig stygt og det ser ut som om rosen ikke greier å blomstre stort når den er hardt angrepet – kanskje litt logisk også… Dersom jeg skal bruke gift blir det nokså mye, siden flere roser er angrepet – nesten alle faktisk og jeg har nå noen og femti roser. Vel, vi får vel se hva det koster og dersom jeg har fått det i år tviler jeg på om dette lar seg bekjempe år etter år uten å spraye. I min jakt på gift kom jeg over sider hos BayerGarden – og de har gift. De har også noen rosetips, som dere absolutt ikke bør anvende på annet enn stilkroser og de rosene som fryser helt ned – rådet er nemlig å klippe rosen ned til 20 cm over bakken. Tipset fungerer sannsynligvis overfor rosesikader – like bra som giften til BayerGarden, så sånn sett er det anvendlig. Når det gjelder buskroser som blomster på fjordårsgreiner er det et svært dårlig råd. Da blir det jo ingen roser! Det betyr også at man skal ikke tro på alt hva man leser og husk: jeg er amatør .

Fredholms besøkshage - I

Siste dagen i juli dro vi til Helen Fredholms besøkshage i Totenvika. Det var en liten kjøretur, men det er vakkert langs Mjøsa så det var bare hyggelig. Det er alltid trivelig å møte Helen. Hun tar i mot og viser oss rundt i hagen med glede – og alt hun gjør er vakkert. Jeg mistenker henne for å ha mange, mange timer i den hagen.

Jeg trengte litt inspirasjon til min egen hage nå – og det virket. Det er absolutt direkte input ifht. hva jeg selv ønsker å se, selv om det sannsynligvis aldri blir like bra som hos Helen – men det er bare fordi jeg sannsynligvis også er latere enn henne. En flott hage er bare hardt arbeid – det er min påstand. Hvis man vil – kan man. Deilige bilder!

De første georginer–Dahlia.

De har latt vente på seg georginene i år. De kom ut sent og grodde sent – og har brukt lang tid på å utvikle seg i år. Det har rett og slett vært for kaldt for dem. Nok vann har de fått i år. Det kunne vært verre – det kunne vært tørt og kaldt… tenkt på det!

Det er flere som kommer – men disse er de første. Den mørkerøde er Arabian Night, den ble kjøpt inn i fjor etter at den jeg hadde opplevde vinteren i potetkjelleren som relativt slitsom. Den rosa har jeg fått av en eldre dame og den er svært gammel. I år delte jeg rota i to. Så nå har jeg to store istedet for en kjempediger. Den hvite har vært her en 4 – 5 år og jeg trodde den var død i fjor, men det var den ikke. Den øverste, burgunder, er en liten sort som jeg også har hatt noen år og som heter Purpinka. Nydelig liten sak, som også kunne stått i ei potte. Hvis jeg er heldig blomstrer de ut i oktober. Håper det! Koser meg så lenge jeg har dem. De er flotte på ettersommeren.