Det er min svigermors dag!

I dag fyller min snille svigermor år - og svigermor har hun vært i snart 18 år. Hun er kreativ og syr duker, vesker, jakker, mer vesker, grytekluter, mer duker. Veggtepper og vesker og noen duker og en løper i ny og ne. Noen egghøner og toalettmapper, duker og vesker. Hun kommer stadig med nye, gode matretter, majones, knekkebrød og syltetøy som hun mener vi bør smake. Hun er verdens beste farmor i tillegg til å være min snille svigermor. Hun er alltid på pletten hvis hun kan hjelpe.

Jeg tror at de fleste skriver under på at hun er veldig, veldig hyggelig. Hun har fryktelig mange venner og bekjente - og de hun ikke kjenner, de snakker hun med. Hun er sånn min svigermor. Kvikk og flink og veldig aktiv! I dag har hun bursdag og fortjener å bli hedret på bloggen. Vi har allerede feiret litt - men litt mer feiring skulle det visst bli. Gratulerer med dagen Liv! Kos deg i dag - med alle telefoner og kort.

Vårtegn nr. 4 - engelske blogger

Det er jo ingen spirer hos meg - derfor måtte jeg legge ut "Miss Lilly". Henne må jeg vente på helt til mai. Den gamle pinseliljen som vokser "vilt" her. En av fordelene ved å flytte inn i en gammel have.

Derimot så har engelske blogger spirer nå - og andre sydeuropeere. En av bloggene jeg følger om dagen er John Grimshaws hagedagbok. Jeg abbonnerer dessuten på Gardens Illustrated. Visste du at det er mye billigere å abbonnere ennå kjøpe i løssalg hos Narvesen? Det er det - og så hyggelig som det er å få bladet i postkassen.

Kos dere med bildet av "Miss Lilly" og tenk at nå - nå er den her snart. Den deilige, varme, våte våren. Jeg gleeeeeeder meg!

Vårtegn nr. 3

På leit etter nye skulpturer/former til hagen. Jeg har aldri brydd meg om å så bønner eller andre grønnsaker. Det er blomster som er "min greie". Allikevel er det fristende når man ser hvordan bønner kan dyrkes.

Kjempefine - og nyttige! Bedre kan det vel neppe bli. Hvis man har større kjedelige områder som man ikke orker å bygge opp / bygge om så er det kanskje muligheter for dette og solsikker og ringblomster. Det tror jeg kanskje ville bli veldig, veldig, veldig fint :)

Forøvrig er det duket for bursdagshelg - og fra nå går det slag i slag med bursdager helt frem til sommeren. Nesten hver 14. dag fra nå. Koselig!

Vårtegn nr. 2

Mail fra Hagemo planter som produserer pelliser og fuchsia!

Fantastisk hyggelig sted, som man bare rett og slett må dra og besøke hvis man kan. Hvis ikke - sørg for at de kommer til dere, hagelaget e.l.

De var på Nesodden i fjor - og jeg fikk da plukket med meg litt og de er så utrolig flotte. Alle fuchsia døde (skjønner ikke hva det er med meg og fuchsia), men ikke pellisene. De koser seg i kjelleren.

Vårtegn nr. 1 - de er i butikken!

Det første vårtegn - perleblomster i butikken.
Joda - ingen grunn til å vente med å kaste juleblomstene og erstatte med disse. Litt dyre ennå kanskje - men pytt samme!

Humla flyr til himmels!

Dette er humle fra Linnes Råshult. Det er en ganske stilig effekt i hagen - og koster "next to nothing" - i forhold til hva du kan få tilbake.

Det var store/høye staur i bakken som humlen vokste på. Jeg har tenkt å forsøke noe lignende neste år. Min humle er arvet fra nabohagen og den er nå i ferd med å sprenge potta den står i. Den har vokst i potte i flere år og i år fikk den klatre i takrennen. Ganske dekorativt. Den visner ned hvert år, men vokser og vokser og vokser. Takknemlig hagevenn.

Fint - ikke sant? Gleder meg til å sette fingrene i alt. Til sommeren har jeg ny, fin takrenne også.

Steder å lengte tilbake til

Når jula er over begynner jeg å vente på våren. Det var annerledes når jeg bodde på "vei til sørlandet". Det er over 20 år siden. Der kom våren iallefall i begynnelsen av mars. Da dryppet det fra tak og 2rant vann i veien. Syklene kom ut og klærne ble litt lettere. Her begynner våren 2-3 uker senere enn den gjør i Langesundsområdet. Bare fra Oslofjorden og opp til oss i høyden kan det skille med 1-2 uker. For ikke å snakke om i Drøbak. Jeg pleier å snike meg rundt i Drøbak å se på magnoliaen, sneklokker og perleblomster rundt hjørner i bitte små haver. Vi er ikke så høyt, men høyt nok til at det tar bittelitt lengre tid. Jeg kom til å tenke på dette da jeg leste bloggen "Livet i Fattighuset" i går.

Ett av stedene jeg lengter etter i Norge er sørlandet - både sørlandet som fenomen og konkrete steder. Mannen min har familie i Mandal og jeg har gode barndomsminner fra Arendal og Tromøya. Fantastiske steder uansett hvor man er. Ferieturen til Lindesnes for noen år siden kan vi gjøre igjen og på veien passerte vi dette fantastiske huset rett utenfor Mandal. Hagearbeid har litt andre forutsetninger "nedover der". Allikevel er det sannsynligvis andre utfordringer som vind og saltvann. Ingen blir helt fornøyd :) Det er vanskelig med have og hva som passer hvor. For eksempel orker jeg ikke å kjøpe en Magnolia for å se den dø, sakte men sikkert. Man må finne det som passer der en er og forsøke å vente på våren i realistisk tempo. Når det blir for galt, så får man ta seg en tur til mildere strøk - ned til fjorden, 3-4 km unna.

Hageinspirasjon fra byen!

Uansett hvor jeg drar og hvor jeg går samler jeg nå inspirasjon til min egen hage. Alle hagegale drar til offentlige hager og hageanlegg på turer og alle snoker i andres hager, over gjerdet, gjennom bilvinduet osv. Hageinspirasjonen er over alt. Former, farger, metoder osv. Noe annet er hageinspirasjonen i byer.

Man må bare se seg rundt. Sverige og England er begge veldig flinke - og de stedene jeg har vært er det alltid masse inspirasjon og vakkert. Norge kommer etter - og noen byer har arbeidet masse med inntrykket.

Dessverre er det litt igjen for oss trauste nordmenn. Dette bildenet er fra Sverige - fra Jønkøping. La det være inspirasjon til alle Norges store og små byer. Drøbak, min lokale og vakre by, er på gang - men det er et stykke igjen og vi har et stort potensiale

Calendula officinalis - inspirasjon fra Linnés Råshult

Det er mange som liker Calendula - ringblomst. Den fineste samlingen så jeg på Linnés Råshult i Sverige. Tilfeldigvis kom vi over denne plassen. Dessverre var det veldig bløtt og regn og blomstene var slett ikke på topp - men vakkert var det allikevel.

Det er veldig hyggelig å komme over slike steder uten at det er planlagt, men det beste er hvis man vet hvor disse stedene er og man er i nærheten - så stopper man! Han var en bra mann han Linné. Her kan du lese mer om stedet. Flere bilder kan du se her.

Inspirasjon til arbeid på planterommet

Inspirasjon og "Armchair gardening" fortsetter og jeg skal i planterommet i dag og potte om fire stk. roser som overlevde stikkingen i sommer og som forhåpentligvis skal bli store busker av Duchesse de Montebello.

Jeg sådde stemorsblomster i juli som jeg satt inn i høst - og som skal pottes om og forhåpentligvis pryde krukkene mine til påske. Videre skal jeg så blodbeger og noe annet småtteri. Jeg er heldig som har planterommet.

Inspirasjonen kommer i dag fra denne hagen i England som jeg besøkte for noen år siden. Burghley house - som blant annet også brukes til div. engelske filmer. The Golden age og Pride and Prejudice og DaVinci koden. Familien bor fortsatt på huset, men bruker bare en mindre del. Resten er åpent for publikum. Hagen som lå i forbindelse med cafeen er så vakker at det ikke går an å beskrive den. Den må simplelthen oppleves. Området er omkranset av store sletter og en vakker skulpturpark i tillegg. Vel verdt et besøk med andre ord!

This is my sisters day!

Hun er kunstner i sjel, spirit og gjerninger - men forsørger seg i livet med en solid og god jobb - som hun liker veldig godt. Jeg tenkte at hun kom til å bli kunstner - en fattig sådann, men sånn ble det ikke :) (heldigvis). I dag har hun bursdag - og dette er en hyllest til henne og hennes kreativitet, som jeg misunner henne - men ikke kunne falle meg inn å drive med!

Når hun ikke ble kunstner - men spiriten fortsatte, måtte hun leve det ut på en eller annen måte. Hennes fasinasjon for stener, former, farge og design brukes som en avspenningsmetode og for utfoldelse. Det må bli bra når motivasjonen er pur glede!

 

Vi er mange som nyter godt av hennes kreativitet. Det er fine smykker og gode smykker og hun blir flinkere og flinkere! Hun selger smykker gjennom bloggen sin eller på epla.no - dessuten kan du se bilder av alle smykkene på flickr.

"Gratulerer med dagen Hilde - sorry at jeg har lånt bilder uten å spørre!" Bildene er nemlig hennes, selv om det er litt blomst på også. Øyebildet har jeg eller datteren min tatt.

Kjøp et smykke i dag til en du er glad i - eller til deg selv. Gjør det - bare gjør det!

"Armchair gardening"

Jeg lærte i nytt ord - eller et nytt begrep egentlig - "Armchair gardening". Lenestolshaging! Vi kjenner stolhaging, (fra Gundam), fra før - må ikke forveksles med dette. Stolhaging er når du setter deg ned i stolen i hagen og har det helt fint.

"Armchair gardening" er når alle frøposer, hagebøker, nettsteder osv. er aktive og hjernen arbeider på høygir for å planlegge vårens og sommerens hage. Det er også ganske deilig! I dag skal jeg så blodbeger. De trenger visst litt lengre tid enn de andre, så nå skal de til pers! Begrepet fikk jeg forresten fra sidene til Solfang - på Nesodden, som har en utrolig fin stol (som jeg kan ønske meg til bursdagen).

Deilige vinter med "Armchair gardening!. Det er det jeg driver med om dagen. Fin hobby?

Skaugumbegonia!

Den er vakker - men passer ikke inn noe sted. Jeg fant en plass til den ved siden av noen hvite petunia (selvsådde) hvor den ikke forstyrret for mye og den vokste og ble kjempestor. Hemmeligheten er å ikke dekke knollen helt med jord. Den blomstret helt til frosten. Denne har jeg fått av en venninne - Tone.

Fikk bare en liten bit, som har blitt større for hvert år. Den har overvintringsplass sammen med georginene og blir satt frem på våren, til driving, samtidig med disse.

Georginene mine

Disse skjønnhetene ligger i kjelleren til oppbevaring og venter på å få komme frem i vårlyset. Hver vår kommer de ut og hver høst blir de gravd opp - litt større røtter enn året før. En av typene er arvet fra en gammel dame - og hun hadde de lenge før jeg fikk en rot. Det er den rosa typen - som jeg ikke har bilder av her. Jeg elsker georginene - og håper at den forbaska Iberiasneglen aldri kommer til meg. Den elsker nemlig georginer - og da må jeg finne på noe drastisk. Kanskje ta gift inn i hagen. 

Det er noen som påstår at mange ikke gidder å holde på med georginer, fordi det er mye jobb - men de er utrolig lettstelte og nøysomme, hvis de bare overlever gjennom vinteren. Man kan selvsagt kjøpe nye hvert år - men det er noe særskilt med å hente ut knollene fra kjelleren og sette dem til driving. Dessuten blir det ganske rimelig. De er store og ruver godt og fyller ut i hagen. Deilige blomst!

Jeg er heldig som har en potetkjeller med rett temperatur. De tåler overhodet ikke frost eller altfor rå og fuktig oppbevaring. Da råtner de rett og slett opp. Det er ikke morsomt. Da blir de som gamle poteter - slimete og ekle! Jeg tror også georginer er jordforbedrere - det virker slik iallefall. Andre knollplanter har jo positiv innvirkning på jorda - så det er kanskje ikke så rart. 

Jeg gleeeeder meg til å hente dem ut igjen denne våren! I år er de ennå større og nå trenger de en ny plass. Husbonden må ut å grave igjen :) 

Blomsterkister - hva er det jeg gleder meg til?

Vel, for meg handler vinter om å overlever og å komme igjennom uten større dikkedarier. Noen dikkedarier blir det - men jeg er ei sommerjente. Har alltid vært det. Elsker å tusle barbeint i gresset, plukke hvitveis... Jeg har aldri vært kjempefan av å gå på ski, men jeg har iallefall kommet så langt at jeg har kjøpt noen helt greie, som det går an å bruke. 

Når det er sagt....

Det er snart vår - om to måneder er det mars og jeg kan nesten ikke vente til det spirer i kistene mine. To stykker fikk jeg husbonden til å lage. 12 sekker jord til hver :)))) Gærne kvinnfolk! Jepp! I kistene har jeg ca. 120 revebjeller (forskjellige typer) - og i den andre har jeg høstsådd stauder. 

Kistene ble laget av gamle materialer og kostet ingenting. Duk i bunn - og kisten holdes på plass av jorda. Disse står litt i bakhagen - jeg har jo plass nok og forhåpentligvis får de sol nok. Litt langt unna vann - men det får bare gå. Jeg får dra slanger og bære kanner. Det gjør ingenting. 

Da jeg oppdaget hagen - hagearbeidet, for noen år siden, så oppdaget jeg at det å drive med hage, det handler om å ha en plan for livet - noe å se frem til. De første spirer, løker, liljebiller, ugress... det tar aldri slutt og på en måte er hagearbeid som selve livet. Fordi, så lenge det er håp - så lenge det er noe å se frem til, så er det liv og livet fortsetter og går videre og vi har noe å strekke oss etter, noe å glede oss til.

Er det ikke spennende hvordan det går? Det synes iallefall jeg - og jeg gleeeeeeeder meg!