Georginene mine

Disse skjønnhetene ligger i kjelleren til oppbevaring og venter på å få komme frem i vårlyset. Hver vår kommer de ut og hver høst blir de gravd opp - litt større røtter enn året før. En av typene er arvet fra en gammel dame - og hun hadde de lenge før jeg fikk en rot. Det er den rosa typen - som jeg ikke har bilder av her. Jeg elsker georginene - og håper at den forbaska Iberiasneglen aldri kommer til meg. Den elsker nemlig georginer - og da må jeg finne på noe drastisk. Kanskje ta gift inn i hagen. 

Det er noen som påstår at mange ikke gidder å holde på med georginer, fordi det er mye jobb - men de er utrolig lettstelte og nøysomme, hvis de bare overlever gjennom vinteren. Man kan selvsagt kjøpe nye hvert år - men det er noe særskilt med å hente ut knollene fra kjelleren og sette dem til driving. Dessuten blir det ganske rimelig. De er store og ruver godt og fyller ut i hagen. Deilige blomst!

Jeg er heldig som har en potetkjeller med rett temperatur. De tåler overhodet ikke frost eller altfor rå og fuktig oppbevaring. Da råtner de rett og slett opp. Det er ikke morsomt. Da blir de som gamle poteter - slimete og ekle! Jeg tror også georginer er jordforbedrere - det virker slik iallefall. Andre knollplanter har jo positiv innvirkning på jorda - så det er kanskje ikke så rart. 

Jeg gleeeeder meg til å hente dem ut igjen denne våren! I år er de ennå større og nå trenger de en ny plass. Husbonden må ut å grave igjen :)