Jordrotta har gjort rent bord…

Bare for artighetens skyld ville jeg vise frem et bittelite knippe av hva jordrotta faktisk har spist… Tenkte bare dere ville vite det…  Alt dette kunne vært i min hage i år – og mere til… Jeg er ikke sur – bare litt sinna og frustrert over at det bor dyr i naturen… De kan vel flytte ut av hagen og inn i skogen. De trenger ikke være på mine tre mål – de kan ta de resterende 267 eller noe sånt… Den gaupa er hjertelig velkommen – håper den liker rotter også…

Constanse Spry er død… kanskje…

Jordrotta har vært her. Jeg trodde ikke de spiste roser – det gjør de heller ikke. De kapper røttene tvers av og lager store ganger under. Resultatet er at rosa dør! Jeg syntes det var rart at akkurat denne skulle dø – men da var det altså rotta. I tillegg har den spist ca 200 tulipaner og en rose til. Det meste skjedde nok i høst. Er det ikke det ene så er det det andre sa kjerringa da hun blødde neseblod…

En rest av Constanse Spry er satt i en potte for å se om den kommer tilbake. Brother Cadfael ser ut som om den kommer, men kanskje det bare er krampetrekninger. Det er den samme rosen som elgen hadde nappet opp av jorden i høst. Kanskje pga rotta – at jorda var løs og rota var kappet. Vel, jeg gir meg ikke! Aldri! Jeg har to Constanse Spry til – får håpe de har det godt.

Lavendel til pioner–tips

Jeg har i årevis plantet lavendel. Dusinvis… og det er ikke tøys. De fleste har dødd… helt til jeg lærte noen tips for noen år siden. For det første er det også herdig-hetssoner på lavendel. Sommerfugl lavendel er ikke vinterherdig her.

Hidcote og Angustifolia er vinterherdige her hos meg. Dessuten – hvis jeg planter i sand blir de mer vinterherdige – og dersom jeg planter dypt nok blir de fine busker også. Så fikk jeg nærmest en eurekaopplevelse i tillegg til dette, her om dagen. Jeg har brukt mengder av torvjord/plantejord og kukompost i hagen min de siste årene. Det er ikke nødvendigvis så bra for lavendel. Det er visst for surt – og egentlig er det logisk når man tenker hvordan lavendel vokser og hvor de blir digre. Det er jo i Italia med kalkstein og tørre forhold. Jeg har derfor invistert i en sekk med skjellsand – fra Felleskjøpet. Blandet med vanlig sand, toppet med hagekompost. Ingen torv – ingen sure ting rundt lavendelen. Så får vi se da til neste år om det har vært vellykket. Det må jo en vinter til for å vurdere. Det skal iallefall ikke stå vann rundt dem – og litt kalk i ny og ne vil de få fra skjellene. Næring skulle de få fra komposten, så nå har jeg iallefall plantet etter alle kunstens regler – og hagegalskapen er komplett! Hvis jeg er heldig får jeg flotte lavendel til pionene mine. Den som venter får se.

Gjødsel og kalk

Jeg har bestemt meg for å bruke litt mer tid på hele hagen i år. For eksempel å huske å kalke – og gjødsle alt, ikke bare rosene. Jeg har forsøkt å lese meg opp på “jord” i vinter. Hva som vokser hvor – og hvorfor. Det er ikke rart at det er eget fag på universitetet. Foreløpig har jeg gitt litt kalk til alt – unntatt surjordsplanter, som jeg ikke har noe særlig av. Saken er at jeg kanskje kunne hatt det. I tillegg har jeg vassjuk jord med mose og sopp i rosebedet… Ikke bra! Rosene skal få ny plass – grus i bunn og georginer skal inn. Hvilket minner meg på at jeg ikke har satt dem til driving. Da blir det vel ikke blomster på dem før i september, sammen med selvsådde sommerblomster…

Oppdatering–nye stauder!

Jeg kjøper litt og litt - for da blir det ikke så dyrt ;) Trallala... I dag har jeg tatt med meg to rosa geranium, en Akeleiefrøstjerne, 6 små Angustifolia lavendel, og en hvit høstfloks. De skal inn i mellom noen roser.

Jeg har også to Peaceroser, en Pion "Bowl of beauty" og en Eden Rose -85 til planting. Kanskje jeg skal grave et nytt bed og plante alt i ett? Det kunne blitt bra det tror jeg - med Eden Rose i midten, sammen med floks og pion og det andre rundt... mange muligheter med vakre planter! En ny Klematis Nelly Moser er plantet. Selv om frosten har vært på besøk forrige natta - har det vokst tydelig i hagen mens jeg har vært borte i helgen. Klematis som jeg var spent på har begynt - og annet som jeg ikke husket jeg hadde har kommet. Det morsomste er at trepionen - som jeg trodde hadde råtnet bort - kommer med nye skudd! Mest av alt venter jeg på de nye rosene mine – og jeg håper jeg får de jeg har bestilt… Lady of Sharlotte x 3 Queen of Sweden x 3 Crocus rose x 3 Rosa portlandica, Pergolese Rosa portlandica, The Portland Rose Rosa damascena, Blush Damask Rosa damascena, Celsiana Rosa damascena, Duc de Cambridge Rosa damascena, La Ville de Bruxelles Rosa damascena, Leda (Paint.Damask) Rosa damascena, Mme Hardy Rosa gallica, Almable Amie Rosa gallica, Charles de Mills Rosa gallica, Georg Vibert Rosa gallica, Hippolyte Rosa gallica, President de Sèze Rosa gallica, Rosa Mundi Rosa gallica, Supasse Tout Rosa pimpinellifolia Stanwell Perpetual

Hagelykke

Jeg satt og så igjennom noen gamle bilder og fant dette av Heritage (David Austin rose). Det er vel ikke så rart at jeg kjøpte denne – selv om den ikke akkurat er noen prydplante i min hage. Jeg tenkte jeg skulle hive de jeg har fordi det aldri blir noe greie på dem.

Nå har jeg bestemt at jeg heller skal forsøke noe annet. Jeg tenker at jeg skal se om jeg finner en ny plass til dem. Litt mer drenering – litt bedre jord og litt mindre frost. Kanskje jeg da kan få litt mer orden på dem. De ble plantet i 2008 og har greid seg igjennom de to tøffeste vintere vi har hatt – men de trenger litt dronningstell, men som dere ser, kanskje det er verdt det… Hva synes dere?

Helen Fredholm til Drøbak (Frogn) onsdag 25. april

kl. 18.00, Frogn rådhus (i Drøbak). Roseklubben er et faktum. Vi vet ikke helt hva det skal være – men det må være et eller annet assosiert medlem av Norsk Roseforening, avd. Oslo… Roseklubben skal være en koseklubb – som skal leie inn foredragsholdere som igjen skal inspirere befolkningen til å gjøre det vakkert rundt seg.  Hvis alt går som planlagt kommer Norsk Roseforening, avd. Oslo og omegn med salg av bøker og gratis tips. Helen selger også en inspirasjonsbok. Kultursjefen byr på overraskelse og utlodning!

Er det behov for angst–eller er det godt nok?

Dere vet – den typen angst som plutselig kommer over en når man har sagt ja til en journalist – som skal komme å snakke med meg om roser og nystarta Roseklubb i Drøbak / Frogn. Hun hadde lyst til å snakke om valg og stell av roser – og det er da den kommer, angsten for ikke å kunne nok… Det må jeg huske å si – jeg er amatør og ingen ekspert, men avisa vet det ikke sant? Hvis de ville snakke med eksperter så kunne de avtalt et intervju med dem – ikke sant? Ikke sant?

I mitt nærmiljø er Universitetet for Miljø- og biovitenskap og flere av norges fremste roseeksperter beveger seg i det miljøet…  Sannheten er at jeg er en glad amatør – selvlært sådann. Jeg kan litt mer enn “folk flest” om roser etterhvert – men det er absolutt ikke på ekspertnivå. Egentlig kan jeg bare “mine egne” roser. Så var det hagen da – der har jeg jo ikke gjort stort i år pga eksamen på torsdag og angsten for det (og eksamen) er ikke noe mindre… Alt koker ned til redselen for å miste kontrollen og å ikke være bra nok – god nok. Hva er godt nok – og er det sånn at jeg bare må slå meg til ro med at det er nødt til å være godt nok – uansett…? Bildet er forøvrig fra Dag Lyngars hage.

Damen i det grønne

Jeg skull gjerne eie henne – noen sånne skulpturer kunne jeg hatt i hagen. Ikke rådyr (har nok med de levende) og ikke nisser (har nok med de levende).  Denne fant jeg i hagen til Helen Fredholm for et par, tre, år siden. Det er en vanvittig god ide og ha fin skulpturer i hagen. Jeg mener å huske at Helen hadde lånt disse skulpturene for fremvising. Du kunne kanskje tenke deg en skulptur du også? Kanskje får du kjøpt noe / får noen ideer på Hagemessen på Lillestrøm i helgen? Helen er der også… – og jeg, hos Roseforeningen – lørdag morgen!

Mindfullness = hage

I perioder hvor det er mye å gjøre som handler om “tankearbeid” gjelder det å ha noe som gjør at man tømmer hjernen og fyller på med ny energi. Noen går i skogen – andre sykler en tur – jeg bruker hagen og plantene. Det er ren terapi og direkte vitamininsprøyting.

Det som er litt rart er at stueplantene holder på å dø… det er ikke det samme. Ingenting er som en liten ny spire i planterommet. Akkurat nå er det utrolig  spennende med Blå valmuesøster som viser bitte, bitte, bitte små spirer. Det er tredje gang jeg forsøker å så – og nå ser det ut som om det iallefall kan komme noen planter. Mye annet spirer også – men ikke Akeleiefrøstjernen… ikke ennå!

Bilder fra 4. april 2012

Etter varme og sydenfølelse og altfor tidlig vårsprett kom kulde og nattefrost! Godt jeg stolte på kalenderen og ikke været. Da kunne det gått skikkelig galt med georginene. Jeg vurderte det et øyeblikk – men det ble 8-10 minusgrader og da hadde løpet vært kjørt for georginer. Jeg koser meg med utsikten og steller på planterommet (selv om jeg egentlig burde lese i leksebøker hele tiden…).

Rosedagene i Freiaparken 2012

Lørdag 7. og søndag 8. juli. Adresse:  Johan Throne Holsts plass 1, Oslo. Åpent kl. 12.00 til 17.00, begge dager.

Entre kr. 60, barn under 15 år gratis. Hagelag som kommer samlet får rabatt. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er minibank på Freia. Rosedagene i Freiaparken arrangeres av Norsk Roseforening. Under Rosedagene er det utstilling av roser og rosekonkurranse med premiering. Gallicarosene er en rosegruppe med mange vakre og hardføre roser.  Gallicaroser er valgt som tema under årets rosedager og det vil bli foredrag om Gallicaroser og salg av Gallicaroser fra Norsk Roseforening. Rosene leveres av Hesleberg Gartneri. Norsk Roseforening vil som vanlig ha egen informasjonsstand, hvor du kan komme med spørsmål om roser, kjøpe Sortslisten, rosebøker, rosekort, og tegne medlemsskap. Andre stands: Hageselskapet, informasjon. Mellbyes planteskole selger roser. Du vil finne andre stands hvor du kan kjøpe potteroser, avskårne roser og liljer, stauder, pelargonia, fuchsia, klematis, rosegjødsel, plantevernmidler, hageredskaper og nyttige og morsomme saker til hagen. I auditoriet vil det bli eventyrstund for barna og foredrag om roser. Våre trofaste veteranmusikere vil underholde ute i parken. Rosedagene er en fin anledning til å oppleve den unike og vakre Freiaparken, som vanligvis ikke er åpen for publikum. Parken er kjent for sin spesielle utforming med skulpturer, springvann, og stor roseprakt. Publikum har også adgang til Freiasalen, med de tolv store maleriene av Edvard Munch. Roseforeningen tar sikte på at det også i år kan bli kunstomvisninger ute og inne i parken. Det vil også være salg av mat og drikke, samt at Freiabutikken vil være åpen for salg av sjokolade. Freia er en næringsmiddelbedrit og det er derfor dessverre ikke adgang til å ta med seg hunder eller andre dyr inn i parken. Slik kommer du til Freiaparken fra Jernbanetorget, Oslo: Buss 30 Nydalen til holdeplass Birkelunden/Toftes gate Trikk 12 Kjelsås til holdeplass Birkelunden Trikk 13 Storo til holdeplass Birkelunden Et mer presist program blir publisert på våre hjemmesider og på Facebook, så snart det er klart. Roseforeningen vil gjerne ha deg som medlem og hvis du ikke greier å vente til Hagemessen eller til Rosedagene, ta kontakt med oss via hjemmesidene våre eller pr. telefon til vårt sekretariat tlf: 32 79 36 38.

Min Etoile Violette–Viticella klematis

Den var sørgelig i fjor. Knapt 10 cm høy og ingen blomster for å si det sånn! I år har den fått en glassklokke på seg og dryppslange. Den hadde det nok litt tørt i fjor helt inntil veggen og noen kalde vårnetter. Det ser ut som den kommer under glassklokken. Vi krysser fingre.

Jeg trodde jeg hadde et bilde av den fra før, men det hadde jeg ikke.  Den står bak rosene helt til venstre, bak. Håpet er at den skal klatre opp over veggen ved inngangsdøren. Det kunne vært lekkert – ikke sant? Dessuten – det å ha et vakkert bed ved trappa skal man ikke kimse av. Det betyr mye. Når roseduften fra Generous Gardner, Felicite Parmentier og Mary Rose slår mot på morgenen. Det er deilig. Hvis jeg i tillegg hadde en diger klematis…  Les om Etoile Violette hos Finn Rosholm.

Et hyggelig gjensyn–perleblomstene mine.

Perleblomstene går jeg og venter på. Disse har stått på trappa i flere år – 4. året i samme krukka tror jeg. Den fikk i år nye kompiser med påskelilje i midten og små, blå,  viola cornutta.  Krukka får stå på et sted som ikke synes under sommeren, mens den visner ned. Litt gjødsel og vann får den og på høsten settes den inn i garasjen. I begynnelsen av mars får den komme ut igjen. Det er en av de hyggeligste blomstene som kommer på våren og det er hyggelig å ta frem den samme krukka flere år på rad. Perleblomsten er herved utfordrer på “Min fineste vårblomst”  hos Moseplassen. Gå å se på alle de søte blomstene!

Tulipaner, påskeliljer, stemor, buksbom og perleblomster på trappa må bare være en suksess og jeg blir glad hver morgen når jeg kommer ut (ennå så trøtt jeg er – sliter litt med sommertid). Det er det som er meningen med krukka, at jeg skal bli glad – og at jeg får en fin dag!

Isskulptur i soloppgang

Det var ingen god ide å vanne med spreder kvelden før det ble minus 9 grader. Syrinen var flott, men jeg håper bare at den ikke har frosset på knoppene!

Staudene var glaserte og helt stivfrosne. Krokusene hadde det ikke godt med alt vannet som hadde frosset på dem. Roseknopper og klematisknopper ser ut som om de har greid seg – nå er det bare å vente å se om det har gått bra. Ikke smart dette her!