Rosa Belle Amour

Den fikk en tøff start Rosa Belle Amour - eller i alle fall det jeg tror er en Belle Amour. Den skulle egentlig være en Mme Hardy, men så viste det seg å være noe annet nydelig.

Første sommeren ble den beitet ned av rådyr! Da kjøpte jeg Revira, men det var for sent for blomstring det året. Så kom det to tøffe vintre og den frøs ned - helt ned. Bye, bye til blomstring - så kom det jordrotter og denne var en av rosene som rottene hadde bitt seg gjennom - over okuleringskronen. Det året hadde jeg lyst til å legge ned rosehagen - skrinlegge hele prosjektet og heller begynne med marikåper - for de vokser desto mer...

Da skaffet jeg meg to nye katter - plantet rosene i bur og denne satt jeg i en potte, fordi den hadde satt røtter over okuleringskronen. Så fikk den stå i potta over sommeren og fikk en plass i bedet utpå høsten. I fjor blomstret den for andre gang - og jeg visste jo ikke hvilke roser jeg egentlig hadde reddet etter jordrottene. Da var det denne som kom - og som sagt, jeg tror det er Belle Amour - og herdigheten er antagelig sone H5.

Om det er en Gallica, en Damask, eller til og med en Alba, se det strides de lærde om har jeg fått lære meg. Mer å lese på Rogue Valley Roses.

Uansett, den er utrolig vakker og er ekstra fin i år. Blitt ganske stor og vid, siden den nå står på egen rot. Godt jeg greide å redde den. Den var en av fem som overlevde rotteangrepet.

Rosa Aimable Amie - favoritt hver gang den blomstrer

 

Den er en liten tøffing - ser helt død ut hver vår - og er like levende hvert år og vakker og ven.

I år er den ekstra blomsterrik, men henger allikevel ikke med hodet. Den strutter imot meg og dufter helt vilt.

Aimable Amie er en gallicarose - som i alle fall tåler inntil sone H5 - antakelig litt mer. Den har stått hos meg siden 2010. Den er ikke så veldig stor, og egner seg godt i forkant av andre litt høyere roser. Den er ikke kravstor til jord, men blir litt finere hvis den får litt mat, litt rosegjødsel om våren og nok vann. Alle roser liker nok vann. Jeg vet at noen ikke vanner rosene sine fordi røttene skal bli dype nok, men min erfaring er at de liker vanning fra tidlig vår - og en rotbløyte eller to (tre) hvis det er tørt.

Dersom du liker duftende roser og de skal være rosa - og de moderne dør (Austin, Kordes osv.) bør du sjekke ut gallicarosene. Jeg er helt sikker på at du ikke vil angre. Hvis du vil ha blomstring utover kan du plante sammen med pioner, klematis, liljer og georginer - da vil du ha blomstring fra juni til september.

Les litt mer om rosa på Helpmefind.

Honningrosen Helenea Hybrida

Helenea Hybrida har overlevd i hagen - på rosebuen og i kirsebærtreet på 5. året nå. Jeg har klippet den ned to år på grunn av frostskader - men den kommer tilbake og i år er det veldig mye blomster. Den er gulere enn den pleier - og jeg har erfaring med at mine roser skifter farge etter klimaforholdene. Jeg har mye jern og mineraler i jorda - og noen år er rosene skarpere - og med mer farge. I år er det sånn. Bilde nr. 1 er fra tidligere, 2013 tror jeg. De to siste fra i fjor.

Rosene har mye blomster i år - og mange har overlevd. Jeg klippet ned noen i vår og var litt deppa. 5. året på rad med nedklipping - men de som overlevde er desto finere - og litt mer gul eller rosa enn den pleier å være.

 

Jeg gjør opp status i disse dager i hagen - hva skal skje videre - er jeg ferdig, hvor mange roser har jeg og hva skal jeg fortsette med. Graver ut stauder som er pene - men altfor store. Planlegger innplanting av andre - innkjøp venter jeg med til neste år. Jeg må se på slutten av sesongen hvordan det ser ut.

 

Kalde netter gjør at rosene blomstrer lenge - og i år er jeg hjemme hele juli for å nyte blomstringen. Det føles som om jeg har fått lønn for strevet i år!

 

Honningrosen Helenea Hybrida er en slyngrose - herdighet til sone H6 - og hos meg har den greid seg siden 2010 og har opptil flere skikkelig tøffe vintere og en grusom vår - året i år har vært snilt og det virker som om den har det bra. Verre er det med Nymphe Tepla... Det er en annen historie!

 

 

Hagemessen

Det er Hagemesse på Lillestrøm i helgen. Jeg er der, med Norsk Roseforening - og jeg gleder meg veldig! Det er alltid så utrolig hyggelig å hilse på folk, snakke om roser og problemer i hagen - lykke over det som spirer og hva som skal gjøres til sommeren!

Det er mange frivillige som er med på standen og vi verver medlemmer - har noen flotte bøker og selge og Sortslisten vår selvsagt.

Rosehagen er i gang hjemme hos meg nå - og mange har lyst til å klippe rosene litt. Vent litt - er mitt råd. Vent til det er museører på Bjørka, da er det varmt nok i jorda og rosen bruker ikke unødvendig energi til å sette nye skudd før det er varmt nok. Kos deg med å rydde, plante stemorsblomster (som tåler litt frost) og dekk til hvis det er fare for nattefrost. Legg på litt kukompost - både stauder og roser liker det - pionene vil ikke ha for mye kukompost.

Kanskje jeg ser deg i helgen? Kom innom - og gjør deg til kjenne!

God vår - god messe - og i alle fall, god helg - når den kommer.

På tide å komme seg ut...

Etter en lang vinter lengter jeg å komme meg ut i hagen! Det ble et lite tilbakeslag med 50 cm snø i forrige uke - det har tross alt vært grønne plener en stund og krokus blomstret. Den ligger nå under snø!

Rydding i bed, gamle grener og rusk og rask skal ryddes bort - men rosene venter jeg litt med. Det skal være museører før jeg klipper - og alle roser skal ikke klippes. Noen skal bare pynteklippes litt. Tørre greier skal bort selvsagt - og gamle nyper og blad. Jorden skal renses for gamle blader og det skal legges ut kukompost og gjødsling begynner jeg med i april - engang - avhengig av været!

Louise Bugnet pryder innlegget - og denne rosen ble årets rose i Norge i 2014. Det er en skikkelig hardhaus - rugosahybrid og blomstrer gjennom hele sommeren. Kan utmerket brukes som hekk - i bed eller helt for seg selv på plenen et eller annet sted.

Jeg gleder meg til vårsesongen - som jeg alltid gjør - og først står årets Hagemesse på programmet 17. - 19. april. Jeg er å treffe på standen til Norsk Roseforening, som alltid. Koser meg på messa! Virkelig. Først skal jeg ha påske selvsagt - og kanskje blir det noen dager i hagen. I alle fall litt kalking, som jeg ikke har gjort ennå.

God påske - god vår!

Å bygge seg en rosehage - de mørkeste mørke!

Jeg har fått lønn for strevet. Aldri har blomstringen vært som i år. Gallicaroser er noe for meg - og de er uendelig vakre! Seks år med intens jobbing - og i år ser det ut som en rosehage. De har frosset ned, blitt spist av rådyr, elg og jordrotter - men i år - i år er det andre boller! Jeg ser en vakker dufthage og ser utenom utøy og ugress (for det er litt av begge deler). Jeg treffer mange om dagen som lurer på mye om roser - om alt! Mest om utøy - lus, veps, åmer, sikader (hva er det) og biller. Jeg kan noe om utøy, men mest av alt har jeg forsonet meg med at de finnes der. Ute i hagen min, der jeg har det fint! I år er det mye stygge blader - til gjengjeld har jeg mange fine blomster, som ikke er skadet av frost eller regn. Ser forbi bladene og konsentrerer meg om blomsten. De mørkeste mørke. Jeg har noen og jeg er betatt. Tuscany, Tuscany Superb, Hippolyte, Cardinal de Richelieu. Enten så liker du dem svært godt - eller så liker du dem ikke? Hva synes du?

 

El Ariana– en spesiell rosehistorie fortalt av Idar Jansen

“El Ariana” er en klatrerose som jeg fikk kjøpt i fjor - og som i år pryder rosebuen! Jeg har kjøpt min hos Roseexperten i Råde. Historien om rosen er spesiell og historien har jeg fra Idar Jansen. Han fortalte den for noen år siden da jeg traff ham i Freiaparken. Den er min fjerde rose etter Rudolf Geschwind. Les mer om Rudolf Geschwind på Villroses blogg. Idar Jansen er en lidenskapelig roseentusiast og æresmedlem i Norsk Roseforening. Han har hatt en stor samling roser, som han nå har avviklet og gitt bort. Historien fortalt av Idar Jansen: Teksten er kopiert fra bloggen til Idar Jansen. Historien om Rosen "El Ariana".          (Rudolf Geschwind, Østerrike-Ungarn, før 1910) - (Intr. av Peter Lambert, Tyskland år 1912)             Hos en eldre roseentuiast i Sandnes, fikk jeg denne rosen i år 1986-7. Han hadde kjøpt rosen i år 1936, og han kunne bare navnet på rosen. Hvem som hadde laget rosen, viste verken han eller Brynes planteskole (i salg fra år 1917-1955). Søkte deretter i alle kjente rosebøker - Internett osv. uten resultat. Så i 15 år søkte jeg etter opphavet til rosen - et "mysteriet", (har selv ca. 45 rosebøker). Flere medlemmer i Norsk Roseforening hadde rosen, men de kunne ikke hjelpe meg. I år 1999 kom jeg over en bok av Brent Dickson(USA) tittel "Old Rose Bredder". Der fant jeg en rose med navn "El Ariana"(Geschwind), som stilkrose - dette stemte ikke? Imellom tiden (år 2001) hadde Arboretet i Bergen, fått roseplanter av meg. Per Salvesen som var botaniker og direktør, syntes dette var spennende. Han søkte i alle kjent rosearier, botaniske hager og arboreter i Europa. Uten resultat - ingen kjente rosen. Få dager etterpå fikk Salvesen telefon fra Direktør Eirik Unmudt, fra den Botaniske hage i Wien. Han spurte om Arboretet i Bergen hadde "El Ariana". Salvesen svarte, at en rose med det navnet har vi i Arboretet. Unmudt fortalte at rosen hadde forsvunnet trolig i 1940 årene. I Wien hadde de alle dukumenter og notaer etter Geschwind. Vel 160 forskjellige rosesorter. De ønsket plantemateriell, planter og bilder. Arboretet i Bergen hadde ingen, så jeg sendte til Wien bilder, planter og materiell. En måned gikk - et gledelig svar ble det ! Det var rosen "El Ariana"(Hybrid Lutea(HFt) ! Helt utrolig, sa Salvesen, her oppe i nord i steinrøysa har den overlevd! Det ble ett runn etter rosen, fra rosearier, botaniske hager og arboreter i Europa. Kontaktet Knud Pedersen, Danmark som produserer roser for salg. Året 2004 var jeg i Sangerhausen, Tyskland (verdens største rosearie ca. 8000 rose sorter). Direktøren Hella Brummer kontaktet meg, og fortalte stolt at rosen "El Ariana" var nå i samlingen. Rosene kom fra Arboretet i Bergen i år 2003. (Har vært 4 ganger i Sangerhausen, og spurt om rosen (bilder), ingen kjente rosen. Nå er rosen i salg i Norge - Hesleberg Gartneri, 1390 Vollen i Asker. Er salgs rose i Danmark, Sverige, Tyskland, Frankrike og trolig nå til England og USA.  Mon tro om det finns flere ukjente roser i Norge ? Her kan du lese mer om Rudolf Geschwind.

Våren, våren, våren den er her!

Sant og si ble jeg litt smådeppa når våren aldri startet og når jeg endelig fikk begynt var det bare for å grave opp den ene døde rosen etter den andre. Mange har mistet roser i år – så vi er ikke alene. Mulighetene åpner seg da for noe helt nytt! Jeg koser meg – andre helgen på rad med deilig vær, etter skrekkelig regnvær. Heldigvis ikke mer enn jorda kunne tåle! Jordene ligger fortsatt brakk – ikke sådd til ennå. Triste greier. Det har ikke skjedd så lenge jeg har bodd her. Poteter i jorda er lagt utenfor rekkevidde – men stauder, liljer, pioner og de rosene som har greid seg vokser og koser seg!

Jeg bruker muligheten til å gjøre hagen finere! Bredere bed (puhh) og flytting av stauder (puhh). I dag var jeg så slapp så det gikk skikkelig smått. I morgen, i morgen. Litt fikk jeg da gjort. Pynteklipping på de rosene som har overlevd, men som har fått greinbrann – nesten uten unntak. Bare et – par – tre som har klart seg helt godt. Plantingen jeg gjorde i høst er vellykket synes jeg. Kanskje det kommer noen bilder.

To sikre roser–og nå er jeg helt sikker!

Dette er to du kan stole på – de to gullene mine (hvit) Louise Bugnet (H7) og (rosa) Therese Bugnet  (H7).  De tåler alt, (unntatt råtter som sagt) – og de er de eneste to som er uberørt av vinterens kulde og vårens iskalde vind. Jeg har bare måtte klippe noen få tuster på dem og de står der sprekkeferdige og stunke og vakre – uten en eneste prikk! Egentlig kunne man kledd hele hagen med disse. De er utrolig vakre. Blir litt store busker (som kan klippes), dufter, blomstrer hele sommeren – og nærmere en “kinderegg”-rose enn dette kommer du ikke! Godt at det er noen lyspunkter. Halvparten av rosene døde og den neste halvparten er tatt av greinbrann eller frysetørket i den kalde vinden. Vel, jeg har trua – og noe kommer. Noen stiklinger har jeg satt og noen roser er grønne helt, helt nederst.  I dag har jeg forøvrig brukt tid til å glede meg over det som er vakkert – og sett bort fra at jeg har funnet de første brunsnegleegg, liljebillene, døde roser, døde stauder og jordrotter som har tatt over bedene… Rådyrene har jeg ikke sett noe til – så langt! Pionene er flotte. Liljene er flotte. Marikåpe, geranium, lammeører og forglemmegei er supre – noen Hauchera også. Syrinhortensia lever, et par tre klematis – inkl. min Vitticella – Etoile Violettes. Vrihassel og bronsehassel er flott! Plommetreet har mange blomster – kirsebærtreet også! Det er mye å glede seg over, når alt kommer til alt. At bestillingen på hvite påskeliljer nesten gikk bra – og at to av tre tuer er hvite er ikke galt! Ruteliljene er superfine.  Tynt med roser blir det – men pytt…

Dødt og dødt–ingenting er så galt at det ikke er godt for noe II

“Rose de Resht” er død og mange med henne. Jeg har slutta å telle nå – det blir for mye! Lavendelen er også død – alle sammen tror jeg. Rozanne Geranium er også borte – og selv om det er tidlig og de skal få stå litt til, tror jeg ikke det er mye håp! Det betyr at jeg må plante inn mye nytt i år. Mange er klipt ned også. Flammentanz, Helenea Hybrida. De to siste på grunn av greinbrann…

Når det er så galt som det er, så skal jeg iallfall gjøre det beste ut av det. Flytte de rosene som har overlevd og som er klippet ned, men som er malplasserte. Sette inn mer hensiktsmessige roser – og gjøre det litt finere, om noen års tid… Austinrosene har definitivt fått en varig plass i krukker. De har ingenting i mine bed å gjøre. Hønsenetting er kjøpt inn og hver enkelt rose skal pakkes inn… Jeg håper at noen av klematisene har overlevd. Det er liv i Nelly Moser – men det er også den eneste så langt. Tidlig ennå selvsagt – men det burde vært en liten spire iallefall. Vi krysser fingre!

Hage er som politikk. Man må være tålmodig og drive målrettet, år etter år – og hvis man er heldig får man noen vellykkede resultater stykkevis og delt. Hvis man er heldig og smart – helt! Jeg har store forhåpninger til Gerschwindrosene mine. Tre nye. “Nymphe Tepla”, Virago og  Siwa. Alle rosa og slyng. Sone H6 – det håper jeg blir fint til den gamle og den nye rosebuen! De skal få hver sin klematis som nabo også. Må bare finne noen som passer i fargen og som tåler Kopperudvinteren. Det er ikke lett å være plante hos meg gitt… Det er alltid noe nytt å kjøpe – men det blir jo fort litt dyrt da…

Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!

Når jeg har kommet litt over sjokket over å dra opp den ene buskrosa etter den andre, så tenker jeg at dette gir jo også noen muligheter – ikke sant? Jeg var jo ikke fornøyd med det bedet. Rosene var for store og feilplassert. Planen var å grave opp og flytte på dem år. Nå slapp jeg det. Jeg er fortsatt trist – men det er jo da også muligheter for å gjøre bedet bedre…

Dersom du skulle anbefalt meg en ny rose – som ikke blir så omfangsrik, hva ville du sagt til meg da? Det kunne vært gøy å høre. Rosa på bildet øverst er Felicite Parmentier – og den er slett ikke død og godt er det! Karen Blixten, Rosenborg og Duchesse de Montebello må hvile i fred…

Den store rosedøden…

Jeg fulgte ikke mine egne råd og jeg fikk svi. Det vil si – jeg fikk ikke svi. Det var rosene mine som fikk svi. Cirka 30 stykker. Døde alle sammen. Rota gnagd over og ingen røtter å få næring av. Det var bare å dra rosa rett opp! Æsj, æsj og dobbelt æsj! Det var ikke nok at pelargoniaene mine frøys i høst…

Constance Spry, Rose de Resht, Grace, Mme Plantier, Mme Hardy, Pergolese, Georg Vibert, Peace, Belle Amour, Duchesse de Montebello (snufs), Therese Bugnet, Stanwell Perpetual – og flere… Ingen var døde av frost. Alle hadde friske, grønne greiner… Jeg har forsøkt å sette noen stiklinger – og dersom jeg er heldig får jeg noen! Det var digre hull og ganger – og udyra har i tillegg spist noen hundre tulipaner, floks, iris og sannsynligvis en klematis. Vet ikke med hosta. Pinseliljer, allium, revebjeller, honningknoppurt, noen klokker, et par krokus, marikåpe og geranium har fått stå i fred… Jeg skjønner det virkelig ikke – tror de rett og slett har manglet mat i år… De har da aldri spist for eksempel floks… merkelige greier! Nå skal jeg kjøpe harpiks og jevnlig ødelegge jordgangene. Svigerfar brukte dette harpiksen i fjor. Jeg får håpe at det hjelper at jeg har fått to katter til. Vi får se… Jeg har grini en skvett i dag – men det er tross alt bare roser. Det er ikke potetavlingen eller risavlingen som familien er avhengig av for å overleve! Tross alt *snufs*. Hagearbeid er krevende greier, sånn sett… rådyr, vånd, elg, bladlus, sikader, biller… Jøje meg – merkelig at det går an å ha det bra med dette? Nye roser – tja, vi får se… Kanskje bare plante pioner? Iallefall noen georginer…

Vånd (jordrotte): Ofte er det ikke rotter man har observert, men isteden Vånd (jordrotta). Denne skapningener både mindre, rundere og har kortere hale. Den lever ikke inne i huset, og er heller ikke smittebærere i samme grad som den brune rotta. Da de stort sett spiser røtter kan de medfører stor skade på prydbusker og hagevekster. Vånd kan være vanskelig å bekjempe da de er immune mot vanlig rottegift (store mengder k-vitamin i blodet som er motgift), men det finnes likevel råd (www.hushjemhage.no): • Man kan spyle gangene fulle med vann (drukner/jages). Da må jorden være våt fra før ellers renner vannet vekk. • Stikk grener av hegg i hullene (avskyr lukten), de liker visstnok heller ikke hvitløk, møllkuler, solbær eller gressløk. • Stapp spekesild i hullene. Jordrottene avskyr denne lukten også. • Man kan bruke rottefeller med eple eller gulrot som åte. Sett helst fella ved åpningen, og under en kasse o.l. slik at ikke fugler eller andre mindre dyr kommer i den. Kilde: www.sarpsborg.com

Status…

Det er noe dødt – men noe lever også.. Queen of Sweden har 10 cm grønt. Det samme har Lady of Shalott. Buskrosene – de historiske, er fine alle sammen. Unntaket er Rose de Resht. Alle stilkroser er helt døde – men de har stått opp fra de døde før…

I dette bedet hadde jeg 4 roser. Gertrude Jekyll i midten – to Rosenborg og en Harlow Carr. Harlow Carr flyttet jeg i fjor – den ble kvalt (rart). Harlow Carr lever. De andre er døde helt til bunn og jeg klippet det bort i dag. Kanskje jeg ikke skal ha noen roser her – evt. en større busk i midten.

Det er deilig å rote i jorda igjen. Oppskrapa av roser og små brennesler som biter! Jeg pleier å bli immun utover sommeren, men ikke i går og i dag. Brenner lett på hendene. Pytt sann! Jeg er spent på pionene i år og anemonene. Håper de har klart seg…

Første hagedag…

Therese Bugnet strutter etter den vanskelige vinteren. Hun er en tøffing! Mange av rosene ser flotte ut – det er verre for Austin-rosene, stilkrosene og noen klaseroser! De trenger ikke være døde – jeg må bare vente å se en måneds tid!

Edelweiss er sjekket ut og ryddet rundt. Hun lever – tror jeg… Solhatt og Alunrot også – flere av dem og det er små spirer av allium, pioner og pinseliljer. Noen få tulipaner er det også! Krokusen kommer og flere roser ser riktig flotte ut! Juleroser og marikåpe. Jøss som jeg gleder meg… Jeg velger å se det vakre, ikke det stygge…

Det er spennende å se hva som dukker opp i hagen. Jordrotta har herjet, men forhåpentligvis er det bare en rose den har spist – og kanskje en klematis og antakelig noen tulipaner… Kanskje alle de doble orange… Æsj, det får bare være som det er… Nå har vi iallefall fått to katter til – kanskje må jeg ha ennå to? Den store katten har jo tatt seg av rådyrene… Katter er flotte dyr … I morgen blir det kanskje like flott og da bruker jeg dagen i hagen – helt sikkert!

Gode stauder til rosene (min smak)

Valg av stauder er vanskelig – men kan trenes opp. Det er iallefall min erfaring. Mens jeg venter på våren kan jeg like gjerne forsøke å spre litt inspirasjon! Flere av staudene har jeg kjøpt først og fremst for bladene sin skyld. For eksempel den første: Alunrot. Denne heter “Purpur Palace” – og jeg kjøpte mange i fjor. Etter noen år kan jeg begynne å dele stauder og bruke dem rundt i flere bed.

Videre har jeg som favoritter Stormarikåpe, klokker, revebjeller, prydsvinerot, floks, asters, prestekrager, geranium – flere typer, blå og rosa, klematis, liljer og pioner. De siste er riktig lurt til engangsblomstrende roser. Først kommer pionene, så rosene, så liljene og til sist klematis. Jeg har jo ikke greid å gjennomføre dette – men jeg er på vi et sted. Tror jeg iallefall! Underveis har jeg det iallefall moro! Sist sommer plantet jeg til et stort bed med blodhassel, syrinhortensia, engangsblomstrende roser, en klematis, alunrot, forglemmegei, løkplanter. Meningen er at alunros og blodhassel skal pynte med bladverket. Forglemmegei begynner, sammen med løkblomstene. Roser og geranium (Rozanne - remonterende geranium) sammen med marikåper med blomstring tidlig på sommeren og flott bladverk utover. Så kommer revebjeller utpå sommeren, med en klematis opp i hasselen og  syrinhortensia… – så vil det vise seg under sommeren om det blir bare rot – eller om det blir fint… Jeg venter og venter…