Roseåret 2011

Rosene har hatt sine høydepunkt i år. Noen gledelige overraskelser er at “Ingrid Bergmann” og “Superstar”, som jeg erklærte døde i fjor sommer har kommet seg kraftig og de er faktisk ganske fine i år. Krisen er at de står sammen i et bed med også en Therese Bugnet. Fargene er relativt stygge i sammen – men hvem bryr seg! “Theres Bugnet” forsøker å blomstre, men er blitt tatt av regnet. Litt varme nå, ville gjort seg.  De historiske rosene som ble plantet i fjor har alle blomstret vakkert – og lenge (helt til regnet tok det siste). Mange er veldig stygge i bladene i år og jeg mistenker noen for å spise på dem.

En “Heritage” er definitivt død – druknet. Det er vedtatt at alle skal flytte ut av det regntunge bedet hvor mose og sopp har fått feste og til et nytt bed. Kanskje vil de få det bedre der, med Constanse Spry i bakgrunnen. Kan bli fint det. “Grace” i potte var en død. En fikk aktiv livshjelp og en var flott. Den siste fikk bo i krukka alene. En ble plantet i et bed og nå kommer den – etter stell og pleie etter alle kunstens regler. “Gertrude Jekyll”, “Harlow Carr”, “Rosenborg” har alle klart seg mot alle odds. Alle måtte klippes helt ned – men alle er blitt fine nå. Særlig den ene “Rosenborg” og “Gertrude Jekyll”. De siste to årene har jeg plantet inn en del stauder i hagen, men det må graves og flyttes. Jeg har ikke helt teken ennå. Det blir ofte litt feil – også når det gjelder roseplantingen, men alt kan flyttes. Det er verre med trepionen som helst ikke vil flyttes… den får stå der den gjør, så ser jeg hva jeg gjør til nest år. Så langt har det vært noen høydepunkt som dere skjønner – men mye har regnet bort. Forøvrig så kan jeg si at hagen fungerer som daglig terapi. Det er godt å ligge med nesa i jorda og glemme alt det vonde som skjer om dagen. Det er vanskelig å ikke lese nyheter, aviser og facebook hele tiden – men i hagen får jeg altså en pause. I morgen skal skjulet males, så da blir det også en liten pause… håper det er like bra!