Hageåret 2011

Våren begynte mild og fin og alt startet på en vakker måte. Så begynte det å regne og det regnet og regnet – men vi fikk malt skjulet innimellom regnbygene. Blomstene regnet bort og noen av rosene råtnet. Heldigvis hadde vi drenert i hagen i fjor.

Hagen gir meg utrolig mye glede og mosjon! De sier at hagefolk blir gamle. La oss håpe det. I forhold til det siste, så sluttet året, i dag, med min farmors begravelse – min eneste bestemor jeg har kjent, men jeg rakk å bli grå i håret før jeg mistet henne. Hun hadde et langt og godt liv. Blomstene hadde vi sammen. Vi snakket mye om blomster og poteter. Hun ville alltid vite hvordan det hadde gått med potetene! Det er fint å ha fine minner – og hun skal få et eget bed med Gjertrud-blomster. Gertrude Jekyll og veronica. Kanskje noen lavendel og mørke blå riddersporer! Det var noe hun likte. Takk for det gamle året – godt å komme igang med det nye året. Det blir ett godt år!

Jeg er klar i hodet mitt–men kroppen følger ikke med…

Jeg er klar for å begynne med det meste. Hodet vil – men kroppen følger ikke med. Skjønner dere hva jeg mener? Jeg har lyst til å gjøre en mengde ting og jeg er klar, men jeg greier ikke! Sykdom legges til helgen og dødsfall legges til ferien. Den ferien hvor jeg skulle hente meg litt inn – men sånn blir det ikke. Det er en påminnelse til meg selv om at livet ikke kan planlegges og kontrolleres. Noen ganger er man på en flow man ikke styrer selv.

Oppgaven i Arbeidsrett, som jeg så kjekt skulle skrive i romjula er naturlig nok uskrevet. Likeledes som pensum er urørt. Jeg hadde tenkt å begynne i kjelleren også – begynne med frøposene. Det har jeg heller ikke gjort. Det går med mye tid til å tenke. Tenke på barndommen, tenke på farmor som skal begraves i morgen – og jeg skal bære kisten, fordi hun ville det. Jeg er glad for at jeg har vært innom henne hver gang jeg har vært hjemme – at jeg har kjøpt blomster til henne mens hun levde og jeg er glad for at vi tok en siste tur før jul “selv om vi egentlig ikke hadde tid”. Man har tid – dersom man vil. Alt kan ikke kontrolleres av en selv – noen ganger må man bare ta tak i den bølgen som kommer og henge på så godt man kan, inntil man igjen er på grunt vann og kan begynne å gå selv. Nå er det andre ting som er viktigere – Arbeidsrett og frøposer får ligge i fred så lenge!

Hvil i fred Mor!

Julebesøk hos mamma og pappa begynte med at Mor - min gamle farmor på 91 år hadde sovnet inn for siste gang. Det var trist, samtidig som jeg synes at det var fint for henne. Hun hadde det tungt den siste tiden, selv om de sa at hun ikke hadde vondt.

Når man blir eldre og besteforeldre dør får livet et nytt perspektiv.  Det er ikke til å unngå. Mine foreldre blir de eldste...

Vi har vært heldige i min familie. Vi har ingen god trening på begravelser - og det er helt greit, derfor blir det upløyd mark og helt ny opplevelser. Det er mye praktisk som skal ordnes. 

Selv om det var ventet med dødsfall - og egentlig også ønsket, for hennes del - så kommer det alltid brått på. Begravelsen er allerede på fredag - og det er altfor fort. Julen blir selvsagt helt annerledes enn det som er vanlig og hun overlevde jula, som hun likte så godt - men som hun ikke fikk oppleve riktig slik hun pleier i år.

Hun sovnet stille inn med barna sine tilstede og det var fint for alle. Nå skal jeg forsøke å forberede meg på å bære kiste på fredag. Det blir min første - og siden hun selv hadde ønsket at jeg skulle bære så får jeg tåle det. Det blir nok krevende - selv om hun var både gammel og syk. Hun var den eneste bestemoren jeg har hatt og jeg var heldig å få ha henne ganske lenge. Ingen flere blomsterbesøk - ingen turer innom, på vei hjem til foreldre.

Rosen er en Gertrude Jekyll - og minner om henne. Sterk duft og kraftig farge. Farmors navn var Gjertrud. Kanksje skal hun få en på grava til våren. Hvil i fred Mor!

Julens gleder!

Kos, hygge, presanger, mat (mett) – og jeg har hatt en runde i hagen i dag. Grønne, islagte plener. Elgen har spist på rosene – men du greier seg bra i denne våte, varme vinteren. Koser med med det hyggelige – og tenker på alle de som ikke har det så bra.

Jeg er heldig som har familie og venner. Jeg har dessuten et planterom som venter på meg og en hage som trenger meg til sommeren! Det er ikke så lenge til nå – bare ett par måneder, så begynner det å sildre og renne og smelte. Jeg gleder meg til lukten av våt jord – kukompost og stinkende keiserkroner og duftende lavendel og roser! Rosene fryser ikke ned med denne vinteren. Gad vite hva februar bringer med seg av kulde. Den som venter får se. God Jul blomstervenner. Jeg koser meg med nye boken til Claus Dalby – “Hemmelige haver” og nytt Gardens Illustrated, som jeg får i postkassa.

Hva var det jeg sa om frøhandel–at jeg var ferdig…? Nei–jeg tror ikke jeg sa det…

Så, i dag har jeg bestilt: Bonusfrö (spennende)  Kronärtskocka  Rosenkrage  Kokardblomster  Hängpetunia, blå  Hängpetunia, rosa Guldzinnia  Brytsockerärt  Brytböna  Fingerborgsblomma, vakker hvit

Frøene her er representert ved en selvsådd klokke og lavendel. Det er ikke så vanskelig – og dette var den siste klokken som sto igjen, etter blomstring hele regnværssommeren til langt ut i oktober i år. Jeg er spesielt spent på Revebjellen som skal være helt hvit. Veldig gøy med frø!

Frøbestilling for 2012

Her representert med revehale fra Mirabelleparken i Salzburg i sommer. Sommaraster Rävsvans Pionvallmo Petunia  Ettårig Mariaklocka  Bollgilia  Axrisp  Edelweiss  Praktvädd  Blå Bolltistel  Blodamarant

Dette er svenske betegnelser på plantene – men pytt samme! Noen av dem er nokså likt norsk. Jeg må vel også si at jeg nok har “noen” frøposer i frøboksen min fra før også… tenker det skal bli bra jeg! Innimellom frø og rosebestillinger baker jeg pepperkaker… uten former og deigen er knallhard (foreløpig). Kanskje det blir noe til slutt – kanskje vi får lånt noen former på bygda. Det håper vi på!

Vakre riddersporer

Stauder med roser er en “vitenskap” i seg selv. For meg har det tatt lang tid å finne stauder som passer til rosene. Jeg vil si at jeg er på vei – men at jeg fortsatt trenger noen år før jeg er utlært. Foreløpig har jeg en plan som er ikke eksisterende. Jeg planter, ser, flytter og kjøper mer. Det er skikkelig vanskelig. Både med farger, høyder osv. Helhetsinntrykket er det jeg jakter på. Denne riddersporen passer til flere ting – med det hvite og med mørkt øye. Den var fin til de mørke cosmosene og til de rosa rosene. Den sto helt feil, med hensyn til høyden – jeg flytter den til neste år!

Jeg suger inspirasjon fra Helen Fredholm, engelske hageblader, danske hagebøker og norske staude og rosebøker. Jeg har virkelig brukt mye tid på å finne gode kombinasjoner – og slik det er i dag, synes jeg noen små felt fungerer. Resten er så dårlig satt sammen at det bare er å grave… på den anne side, jeg liker å grave. Liker å flytte og i år har jeg sådd en haug med stauder i drivbenker. Det blir spennende å se om det blir noe av. Mye har spira i høst pga varmen… pytt samme – jeg tar det jeg får!

Forstyrret julestemning

Julestemningen skulle vært på topp nå! 2. desember - juleforestilling. Julegaveinnkjøp er i gang. Julekalender(e). Nøtter og julestjerner - men neida!

Jeg har lyst til å ut å rake! Det er 7 plussgrader og grønne plener. Sol og kvitrende fugler.

Helt uansvarlig av naturen å ikke ta hensyn til julestemningen min! Jeg trøster meg med at jeg ikke blir kald på nesa iallefall når man går ut. Ved- og fyringsbudsjettet er fint! God Advent!

Småbarnsminner–1. desember

Tom Bjåne, tom jente, tom dutt – hej tommer juja i bjåfjejj. Tlinger i hei – tlinger i li – heeeeeei hoooo, må denne daden bli do. Den føste daden i bjåfjejj… Det blir definitivt ikke det samme med en 16. åring – men julestemning og hygge blir det!

I Blåfjell er det tid for Turte og de andre blånissene å våkne etter høstsøvnen, og i Bygda skal postmann og kordirigent Kåre Eyolf Olsen jr og de andre tenne julegrana – og vi er med! Siden 1999 og Ronja var 3, neste 4 år og Turte og gjengen ble fort en favoritt og har vært det siden. I år skal vi se igjen – bare for å få julestemningen. Kos dere med alt dere også!

Emmelines adventskalender–og vi er med!

Pakken er en dag eller to forsinket, men i morgen går den i posten! Gaven er med i Emmelines adventskalender – og der kan du vinne mye fint. Mitt bidrag er premie den 16. desember og jeg håper de som får den har lyst på det som er inne i pakken. Veldig, veldig spennende med kalender – eller hva synes dere?

Vi har vår egen på veggen, klar til å brytes inn i morgen. Datteren er snart 16 – men det er like moro, om ikke morsommere enn før. Jeg ønsker dere alle en god adventstid igjen – her begynner oppkjøring til årets store begivenhet på Nesodden ballettskole. Det er “blod, svette og tårer” i år med forestillingen “Fra Fame til Svanesjøen”. Moro å få være med som bistandsarbeider/ slave/ førstehjelper / formaskin…

1. søndag i advent

Lysene er hentet frem. Noen engler og noen nisser som fast får komme ut 1. søndag i advent. Advendtlysestaken er søkk borte. Skjønner ikke hvor den har gjemt seg. Vi har hatt julegrantenning i bygda og alt har foregått som det pleier. Vinduer er vasket og stjerna er hengt opp.

Det er hyggelig med lys og kos i huset. Litt slapp dag etter besøk av venner i går – men fnisingen fra i går sitter fortsatt i kroppen og det er koselig. Hyggelig med vennebesøk. Nå starter ballettskolens store forestilling og det blir to uker med fullt trøkk og mye gøy og plutselig er det over og julen synker inn. God adventstid. Husk å kose deg!

Louise Bugnet–en av de flotteste og letteste rosene.

Buskrose. Hvis du trenger en rose som er vakker og som vil få litt tøffe forhold, velg Louise Bugnet (eller den rosa søsteren Therese Bugnet). Tøffe damer! Den har allerede første sommeren hos meg utmerket seg som en flott rose. Akkurat nå er den “elgspist”, men den kommer seg nok til neste år.

Opprinnelig fra Canada (ca. 1960) og altså en moderne og “ny” rose. Den blomstrer tidlig og remonterer på sensommeren (iallefall gjorde den det her i år). I fjor plantet jeg flere Therese Bugnet, men fikk ikke tak i Louise Bugnet. Heldigvis fikk jeg iallefall en i år. Det kan tenkes at jeg kjøper flere etterhvert. Kunne tenke meg en hekk med denne. Den blir både høy og vid, så jeg regner med at den vil passe godt. “Hagen på Kleiva” har skrevet mer om Louise Bugnet – og du kan lese mer der.

Emmline trenger donasjoner til julekalender i desember

Jeg har besluttet å hjelpe henne med den jobben, dersom hun vil. Noen av dere som leser bloggen min husker “monstervalmuen” min fra i sommer. Den produserte enorme mengder med frø – og det holder både til meg, alle mine venner – og mer til.

Dersom Emmeline vil, kan noen vinne disse frøene i desember – så slik kan man spre litt glede i hverdagen . Jeg misunner ikke Emmeline som skal produsere et nytt innlegg hver dag i desember – men moro blir det lell. Dersom du har noe å bidra med – gå til bloggen hennes og gi lyd fra deg. Vi nordmenn er da dugnadsfolk – er vi ikke?

Julen sniker seg på…

… det er ikke til å unngå… man kommer ikke unna. Det er blogger overalt – det er på facebook, det er i butikkene. Det er julepresangønsker, juleavslutninger, julemarked, juleforestilling. Jeg har allerede kjøpt julepresanger, adventlys, ryddet i juleserviettene, planlagt juleblomst – og adventblomstinnkjøp. Planlagt lysinnkjøp og hvor jeg skal ha juletreet. Jeg forsøker å undertrykke det – men det går ikke. Jeg leser blogger med juleplanlegging, Tildadukker, julenisser, pakkepapir, nye lykter, osv…

Er det egentlig greit at vi begynner så tidlig? Julemat spiser vi jo hele året – godterier likedan. Hva er det som gjør at vi fortsatt er hekta på jula? Jeg tror jeg har svaret… Det er ro og fred og fri. Det er luktene, nyvasket blandet med appelsin, kanel og nellikspiker. Grønnsåpe og tyrived. Det er å være sammen og kose seg. Åpne gaver som noen har brukt tid på å finne til deg… kjenne at noen bryr seg om deg. Det er det det er – og i vår desperate søken begynner vi tidligere og tidligere – og ergo begynner vi med pinnekjøtt i morgen… tror jeg skal skure litt på gulvet med grønnsåpe bare for at hele greia skal bli skikkelig “før-jul”… God “før-jul” – ikke stress, bare kos og gled deg!

Ny - gammel header!

Den er ikke ny - bildet er gammelt, men jeg har laget den på nytt. Jeg liker dette bildet. Det er to år gammelt og tatt fra det første snøfallet. I dag er det bare en våt, tåkete og mørk novemberdag. Snø gjør at det blir litt lysere. Nå er det bare svart overalt!

Neste søndag har vi tradisjonen tro julegrantenning på Kopperud Mellem - og litt snø i trærne hadde gjort seg. Våt gran er ikke det samme som en frostet gran med litt snø. Meeeeennnn.... det holder med litt snø. Bare litt pyntesnø - sånn at de svarte jordene får litt hvitt på seg og litt hvitt som lyset kan reflektere. Ikke sant? Vi trenger ikke 2 meter snø...