MENS JEG VENTER PÅ SOMMEREN

Det er ikke til å stikke under en stol at jeg venter meg nesten syk på sommeren. Jeg tenker på alt jeg skal gjøre, ferien og jeg gleder meg som et lite barn. I mens forsøker jeg å lete etter de små og store gleder jeg har. Familien min, blomstene mine, jobb, skole, huset mitt og det faktum at vi bor trygt og godt i norge.

I vinter fikk vi en utmerkelse av vår datter; "Verdens beste foreldre" - den skal jeg spare på til de store "takene" kommer. Når hun blir 14 år og skikkelig utbryterdronning, skal jeg ta den frem og varme meg på den og tenke at en gang var jeg verdens beste mamma. Foreløpig står den bare på skjenken, men den skal snart få glass og ramme.

Jeg koser meg også med blomstene, selv om orkideene mine fikk seg en trøkk i parafindunsten i vinter. De er ikke veldig glade i det og de fleste kastet alle blomstene sine. Nå må jeg forsøke å stelle dem litt igjen så de kommer tilbake. Julegleden har jeg greid å ta vare på og den står og lyser opp i gangen hver gang jeg går forbi. Den står sammen med en avlegger av en Mårbacka, som jeg håper kommer seg og blir fin. Den ser litt lysegrønn og "blodfattig" ut -men jeg håper det går bra.

I morgen er det jobb igjen og selv om det i perioder er litt tungt har jeg virkelig drømmejobben. Det er et stor privilegium å få lov til å jobbe med kultur, ungdom og funksjonshemmede. Den er interessant, kreativ, krevende og inspirerende.

Snart er det sommertid og da blir morgenen litt lysere. Kan hende det hjelper. Hvis det bare kunne komme litt varme i tillegg. Slik at vi fikk litt sol og både ytre og indre varme.

Nå er det plutselig natta igjen og jeg må (igjen) gå å legge meg. Ha en god natt og en fin onsdag, når den begynner.