I dag føler jeg meg som denne bøtta her! Svigerfars bøtte med potet...
Noen dager er ikke følelsen av roseduft tilstede, det må man bare erkjenne. Allikevel er ikke livet det verste man har - og man henger i stroppen, men noen ganger kunne det være fint å bare overgi seg til bøtte-følelsen...
Det gjør man jo ikke - den som gir seg er en dritt! Med disse entuastiske ord ønsker jeg alle en deilig dag i møkkaværet!
onsdag 10. august 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Hehe det er godt og vite at det går over ,bøtte-følelsen er et forklarende ord ,jeg legger det på minnet mitt.
Prøv å ha en fin dag og takk for et nytt ord ,klem Marit.
Du må være det mest positive sure mennesket jeg har snublet over. Språkbildet ditt er fantastisk, jeg kommer til å vente på en anledning til å bruke uttrykket selv.
Håper lykken snur lenge før den ekte potetplanten blomstrer.
Takk, det var litt godt å vite at vi er flere som har bøtte-dager mellom roseduft-dagene.
Akkurat nå sitter jeg og ser på at sola farger himmelen rød! Da er det vært å leve, selvom dagen gir "bøttefølelse" Du er jo en stor opptimist, kjære datter! Barker boller, og gjør alt for at vi skal trives når vi kommer på besøk! Stor klem fra mamman din
Ta en god, varm kopp te, kikk litt i ei rosebok og i morgen kommer sola!
Det var nettopp det jeg gjorde Kari K :) Takk for alle oppmuntrende kommentarer - det hjalp en surpomp! Hanne
Legg inn en kommentar