Jeg synes den var veldig fin sammen med “Geranium Pratense” og “Felicite Parmentier”. “Mary Rose” står i midten og en “Felicite Parmentier” på hver side. Bedet er også fylt opp med lavendel, en knøttliten klematis Etoile Violettes, små klokker og noen valmuer. Stokkrosene skal som sagt ut. Jeg tror at Mary Rose er en av de mest herdige Austin-rosene. Denne frøys ikke ned i det hele tatt i vinter. Den er over en meter høy nå – og ingen andre Austin-roser har blitt like fin hos meg. “Gertrude Jekyll” har også strukket seg fælt, men den frøys helt ned og er som klatrerose å beregne. “Mary Rose” er en buskrose. Den dufter nydelig og er veldig, veldig vakker – med de røde knoppene ved siden av den rosa rosa. |
mandag 22. august 2011
Mary Rose–liten reprise…
Etiketter:
geranium,
Roser,
samplantinger
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Beundrer rosebildene dine, og bloggen din er absolutt en "Nyttig" blogg:) Jeg er glad for råd og tips du deler, og håper på å få til noen flotte rosebed til neste sommer. Vindhardt mange steder hos meg, så skal flytte noen av de etablerte og noen av de nye rosene. Greit å ha planer, og får håpe tiden strekker til;) Belle Amour er kanskje noe for vestlandshagen min, mangler ikke akkurat regn. Klem fra meg:)
Mary Rose var en av rosene som klarte vinteren best hos meg også. Jeg mistet flere roser i år etter to harde vintre. Flere av de som overlevde er fremdeles pinglete og noen har heller ikke blomstret enda. Mary Rose var den første i blomst her. Og så er det jo ikke minst en veldig vakker rose.
Legg inn en kommentar